av -

André Brun har vært ute med fluestangen og kamera igjen, og denne gangen er det havets bronsebrune torpedo han har gitt seg i kast med.

av -

Ahhhhhhhh som vi slapper av med denne rolige, inspirerende og tidvis melankolske snutten i fra Dorge Rundt. Det slår meg at Lasse har en veldig søvndyssende og trivelig stemme. Fikk litt lyst til å ta på tøfler, frem med kakaoen og bare se på mer! Fluefiske i Nordmarka på godt og vondt, digger det.

«Jeg var ikke rask!»

av -

Denne videoen i fra Anglers Alibi viser rått fiske i Alaska, og får frem potensialet i dronefilming på en fet måte!

Meeen skal vi pirke litt, kunne kanskje vært spedd på med litt vanlig filming også. Smak og behag? Spennede er det iallefall å se fisken gå på den måten.

av -

Det er ikke akkurat vær eller temperaturer for tørrfluefiske ute, men det er jo lov å drømme seg bort. Og av og til er også tørre drømmer moro. Gutta i Tørt Fly Fishing har laget en litt annerledes filmsnutt nå i vintermørket, og oppfordrer folk til å ta seg en kaffekopp og skru ned tempoet med denne lille døgnfluehistorien. Det går tross alt mot lysere tider:

av -

Flere og flere har fotoutstyr som tar gode bilder under vann. Mange dyktige fotografer deler sine bilder i sosiale medier, forum og andre sites. Her er et knippe fra Fishspot-land.

av -

En liten årsrapport fra årets turer. Har tidligere delt litt i øyeblikket, men en runde innom Facebook og mindre og mindre tid i hverdagen gjør sitt. Har satt meg ned og prøver nå å lage et lite sammendrag av året og noen av dets høydepunkter. De som har sett på face får bare være overbærende med meg.

Dette er for de som ikke har sett eller lest. Jeg er ikke noen kløpper på det å formidle, men skal  prøve så godt jeg kan. Man kan jo bare se på bilder og gi blaffen i å lese, det hadde jeg gjort. Nå blir det ihvertfall litt samlet for de som gidder :) Og litt info er det jo å hente for de som måtte finne det interessant å skumme igjennom :)

Vel, sesongen startet i år som vanlig. Det vil si frenetiske runder rundt i marka og sjekke isforhold og vak de stedene der isen går først.  Etter litt synsing og tegn, så satset jeg og Marius på hyttetur meget tidlig i år. Det er jo litt av gamet det å satse, oppleve bomtur, og/eller bonansa.

Vet ikke om førsteinntrykket hvor vi stilte fullrigget til øra med utstyr kvalifiserte som bonansa, men vi var på tur ihvertfall. Kanskje det aller viktigste.
Her lå isen på halve vannet, eller var det halve elva, vel samme det, det var mye is og kaldt.
Et par timer med mysing og alternative planer ble etterhvert avbrutt av: nei, nå skal det fiskes når vi først er her.

La oss si at tørrflueboksen og flyteline med delikat fronttapering og hjemmemekka fortommer ble satt tilside. Ekstra-utstyr kaller man dette på slike dager.
Her var det bare å finne frem nøye planlagte zonkermønstre, og liner som går under vann. Gjerne langt under.

Så tidlig på våren skjer det svært lite langs bredden på dagtid. Stimene med ørekyt/abbor ligger forsatt og døser litt nedafor marbakken, og våger seg sjelden inn på grunna før mørket faller på. Storørreten vet imidlertid å patruljere denne sonen hele døgnet.
Nåde den som våger seg litt inn på grunna og/eller utenfor stimen. Ørekyta er ofte tidligere enn abboren her, derav fluevalg, farger og fisketeknikk.

Robert Sørvik - Året som gikk 2014 - bilde 1

 

Uansett utstyr så er det egentlig bare deilig å være ute. Fingra er kalde, men solstrålene som treffer fjeset, de varmer. Og har man «jedi power» som ihuga fiskere flest, så flytter vi varmen ned i fingertuppa når det trengs, med tankekraft. Vi tar et kast til, og et til, og et…

Vel, årets sesong skulle vise seg å starte helt abnormalt.
En følgefisk på estimert 3+ kilo ble både oppturen og nedturen et lite øyeblikk.
Herregud… dette ser man ikke ofte, og man føler liksom at sjansen var brent denne turen, kanskje hele sesongen.

Men neida, ca 1 time senere så ser vi ikke fisken, men det bråstopper i andre enden av inntrekket.
Det er nå, de få sekundene hjernen prøver å synse før den trekker konklusjoner, som er spennende.
Du vet at det butter i enden, du vet at det er stort, men hvor stort?

«#¤#»%%»#……………hjernen er som Skipper’n på genmodifisert spinat, helt ute av kontroll i deilige sekunder.

Akkurat den delen synes jeg nesten overgår alt, man er helt «lost» i topplokket før det begynner å røre seg ordentlig i andre enden. Man har rett og slett ikke et clue om hva som har tatt flua.
Denne gangen var det ordentlige saker også, fytti helv…
Vroom, rus ut, stress og full rulle inn, ut igjen og helspenn på stanga osv og den ligger i håven.

Robert Sørvik - Året som gikk 2014 - bilde 2
Trykk for større bilde

Akkurat i sånne øyeblikk synes jeg det er dødsdigg å koseklemmenusse fiskekameraten, ta en high five, kose litt til, og nappe  litt i løken osv osv he he he he. Fy helvete så fett. Den skjelven, og en like skjelven fiskekompis…….. Priceless.

Et par bilder, ned i håven, et par bilder til,  og den svømmer videre. En rimelig grei start på første ordentlige tur. Nei, dette er tulleskriverier fra meg, dette er faktisk helt hinsides. I ettertid kanskje også en av de peneste. Plutselig fisker jeg med mer ro, en ro som vil vare resten av sesongen, livet er digg akkurat nå.

Samme dag, og bare en time senere, skjer det på nytt. Denne gangen som første følgefisk . Den følger etter og stopper opp bak flua når jeg innser at det ikke er mer line å dra inn.
Jeg kan sverge på at jeg stirrer fisken i øynene og sier: ta flua, ta flua, ta flua for f… Det varer vel bare et sekund, men like sakte som Keanu Reeves i Matrix når han jogger opp marmorsøyla omringet av kuler. Trur faktisk jeg rakk å tenke på motspilleren i sexy undertøy i samme stil også…

Zonkeren daler sakte, knappe 5 mm i vannlaget, mens den logrer litt med halen, og jaggu suger den flua i seg og tverrsnur.
Det er nå det plutselig blir overilt spennende. 20 meter flueline som ligger i en haug skal plutselig ut i et helvetes tempo. Sånne ting pleier rett og slett ikke gå bra, men akkurat nå gjorde det faktisk det.
Dette må med hånda på hjertet være det feteste jeg har opplevd på 5’r stang.
Ikke den tykkeste, men desidert den sprekeste ørreten jeg har vært borti.
I visshet om tykk nok fortom blir det kjørt ganske hardt, og fisker reagerer ulikt på denne behandlingen, denne var helt vill.

Robert Sørvik - Året som gikk 2014 - bilde 3
Trykk for større bilde

Første ordentlige ørrettur 2014, og 6,7 kilo ørret fordelt på 2 fisk er bare helt vilt.

Fluebindekveld samme dag, med kompisen til en kompis, herr Gabrielsen, og et par øl med kompisen er virkelig den beste starten man kan få som fisker. I kosen klekker vi ut dristigere og dristigere planer for resten av sesongen utover kvelden, vi skåler og lytter til Deep Purple på en light versjon av en slepebrøler.

Robert Sørvik - Året som gikk 2014 - bilde 4
Trykk for større bilde

Jobben kaller,  og Marius får «låne» flua som fanget begge to. Han blir igjen på hytta et par dager, klar for mere fanging. Far hans er snill som henter og bringer. Marius tråkker ikke i andres fotspor heller han, så han fisker videre vel vitende om at noen av disse vanna huser stor fisk, og han gir ikke opp. Jeg skal ærlig innrømme at jeg venter i spenning på telefon de påfølgende dager.

Og jepp. Marius ringer han, og sier at den flua, den funka den, Robert, he he he he he he he

Dæven Marius! 3,5 kilo fisk, 68 cm hvis jeg husker riktig, og helt ærlig også lettet over at han ikke slo meg ;)
Nå lå vi likt i år, og det er greit. Hadde den vært større måtte vi ha knepet litt inn på lån av fluer og slikt vettu, Marius, he he he. Litt kniving oss imellom må til for å holde oss på tå hev.  Jeg godtar plutselig motvillig at jeg har beina halvveis i pennalet, og at denne karen er på den riktige sti.
«My brother from another mother» .

Robert Sørvik - Året som gikk 2014 - bilde 5

Det er fortsatt tidlig i sesongen.
Jeg har vel på forhånd avtalt med min ekstraordinære, dødsdeilige, vakre kone at det skal fiskes hardt i år. Gjerne litt tidlig i sesongen, da jobben krever sitt i høysesong. De flotte ordene om «dragen» er velbegrunnet da hun er min korrekturleser ;) Elsker deg, Ingunn, blunkefjes, blunkefjes, smilefjes, hjerte, hjerte.

Fiskejaget er der, jeg har rydda og støvsugd i lange tider, og føler meg fri til å utforske mer. Endeløse muligheter og enda flere vann gjør dette til et sjansespill. Hvor setter vi inn nådestøtet og når? Vel… det er vel bare her erfaring og et flersifret antall bomturer fungerer som mal. Man kan etterhvert ihvertfall prøve å planlegge, bomturene kommer som perler på snor åkke som. Man rekker helt enkelt ikke over alt, og man må satse.

Neste fullklaff skjer et sted vi denne sesongen igjen håper på fullklaff.
Det er noe eget med den torvlukta tidlig på våren i dette vannet. Upløyd mark kan man kalle det og det lukter ekstra godt. Dette er et myggvann og ikke tilfeldig at vi er her akkurat nå.

Sitter jo hele vinteren og binder fluer. Overdriver, finner på nye mønstre, modifiserer gamle og blir aldri fornøyd. En del av greia synes nå jeg, og ikke minst morro er når man tar i bruk et gammelt, godt, glemt mønster fra tidligere eskapader. Dette er et lite vann og det vaket som besatt. De fleste var utenom kastelengde som alltid. Det frustrerende var at de beveget seg på et så fordømt lite område og de kom aldri nærmere. Kjent???

 Robert Sørvik - Året som gikk 2014 - bilde 6

Etter litt kaffe og noe påfyll så får man jo som kjent ny giv, og noen fisker hadde startet en liten vakrunde litt nærmere.

Her er det så mye myr, og tull og tøys at førstevalg er 5x fortom. Sjelden har jeg sett så mye vak konsentrert rundt flua mi. Vel, jeg er sikker på at flua er rett, men hvorfor tar de ikke? Sikker og sikker fru Blom, var vel bare lei av å bytte til nye mønstre. Skal jeg risikere 6x og ryke i nøkkeroser? Jepp, jeg vil vite om flua funker. De tar pupper i filmen rett før de letter. Setter på 6x Egor +, den er sterk, og har min tillit. Sup, sup, sup og flua forsvinner.  Jippi, dagen er reddet, tenker jeg, men dette skulle vise seg å bli et helvete uten like.

Det er så mye gress og shit her at dette blir en fight utenom det vanlige. Et par korte utras og fisken setter seg fast. Jeg får den løs og den setter seg fast igjen. Eneste løsning er å kave seg forsiktig ut på myra og late som vannet som pipler inn i vadebuksa ikke er kaldt. Rart egentlig hvordan den myrkanten som ser solid ut forsvinner i en endeløs abyss. Jeg står faktisk og håndkjører fisken rett på fortommen mens den dyre stanga ligger stille på myrkanten. Hva skal man med stang..? Håndline er både tradisjonsrikt og gøy.
He he he, fisken blir berga, og jepp, dette er en fin myggfisk.

OK, fast bestemt på å ikke måtte kødde det til så jævlig engang til, så setter vi på 5 x igjen. Det slicer gjennom vårferske nøkkeroser som regel, hvis behovet er der.
Igjen, samme som tidligere, de bare super i seg alt rundt flua mi.
Hadde egentlig sverga til å ikke sette på så tynt igjen, men følte at jeg måtte, flua funka jo for 20 min siden. Litt skjelvende snusfingre slenger inn en fersk pris dynket i Dry dip, vi er nok engang i rute med tynn fortom.
Same procedure as last time. Fisken tok flua med engang, og igjen står jeg i fare for at fiskekompisen må forklare «dragen» at jeg drukna på denne turen.
Fikk litt sånn pilkefølelse når jeg sto og dro forsiktig i fortommen uten stang på slutten, men den ble reddet denne også.

Robert Sørvik - Året som gikk 2014 - bilde 7Marius nappet opp et par fine på denne turen han også, men…… «Robban jogger ikke over på andre siden av vannet og tar bilder når det vaker på hans side». Gammelt jungelord. «Han er også for tykk til slikt», nok et jungelord. Flua som funket. Gammel og glemt, men fettet inn og konstant konsentrasjon på hvor den er fanget bra idag. Det ble noen bomdrag også.

Nok engang er Marius og jeg på hytta, og vi skriver tidlig mai.

Denne gangen skal vi utforske et vann med båt. Jepp, jepp, du leste riktig, ordentlig båt med plass til mange årer.

Vi fisker mye i belly, gjerne etter alle arter, og er godt vant, men jeg vet ikke riktig om vi virkelig føler oss komfortable i en sånn ordentlig båt riktig ennå. Markdrag og en bunke haspelstenger ja, men ikke med noe så delikat som fluestenger da, huff huff ;)
Men alle erfaringer er gode erfaringer, sa den blinde merra og stanga øyet i lysbryter’n.

Vi ror og ror etter de få vaka vi ser, men føler allikavel at vi ikke er helt i «stealthmodus» i denne farkosten.
En liten oppankring i en sone/terreng/grunne/marbakke, annerledessted,  hvor vi mener vi har erfaring til å lese oss til fisk skal vise seg å innfri. Vake gjør det faen meg ikke lenger heller.

Vi putter nok engang tørrflua tilside og finner frem «Marfloloppa». Mildt sagt drittlei timesvak nå.
Under vinterens bindekvelder ble det unnfanget noen nye sjøørretlopper, men i samme slengen en variant til ferskvann som var ment som en «uberkuul» imitasjon på marflo.

Robert Sørvik - Året som gikk 2014 - bilde 11
Trykk for større bilde

Det er her dette streamerfiske kommer inn i bildet igjen, man lærer seg hvor det står fisk.

Streamerfiske for meg er en måte å søke av vannet/elva på.  Det er ikke tilfeldig at store fisker står der de står, eller i vann patruljerer der de gjør. Jeg innrømmer ikke nødvendigvis at det er lettere med streamer, men man kan fange når man ellers ikke kaster på fisk man må se.
Dette er en kunnskap jeg virkelig lærte meg som meget ivrig markfisker i elv. Det må liksom ikke vake, og lærer du deg dette så stiller du enda sterkere under alle forhold uansett utstyr/fiskemetode. Uten å pakke det inn i enda mere vås så er det egentlig bare å fiske, eller ikke fiske, enkelt og greit.

Vel tilbake til marfloa. Her er ikke presentasjonen det viktigste for meg, men å pløye over mest mulig vann. Jeg bruker fortsatt 4’r, med en line som takler vinden den dagen for maks lengde, null presentasjon.
Jo lengre flua er i vannet, jo lenger fisker den, tenker jeg. Sjansene dobler seg. Man får jo ikke fisk i lufta med luftjokking.

Foruten Vespertina og mygg, så er vi litt novise på nymfefiske i vann, og jeg handtwister dette litt kjappere enn buzzer. Dvs ikke særlig kjapt,  men gjerne med tanke på å imitere den urytmiske gangen en marflo har. Variasjon hele tiden, pauser og fiske i en vifteformasjon fra utgangspunktet båten.

Ikke mange kast senere biter det på en fisk på kiloen. Vi blei vel litt tatt på senga, og fiskehumøret steg betraktelig, ikke sant, Marius?  ;)  Jada, jeg var langt nede, jeg også he he he. Med lite hode og kort, tjukk kropp så er dette virkelig en høydare.
Her sitter vi igjen og har det grisegøy fordi vi ikke nøyer oss med at det ikke vaker. Samtidig lærer jeg ved dette undervannsfiske at dette er en plass å være når det omsider vaker. Det var noen detaljer på denne plassen her vi bet tak i for å si det sånn.
Vi mister et par fisk og lander en til på kiloen ++ den dagen. Det er morro å ha flaks, og av og til er det noe som trengs for å forfølge nye teknikker med full trøkk. Jeg kunne ha bundet en lodott ut av en annen verden, men den hadde jeg vel sannsynligvis aldri satt på den dagen. Det frister å prøve ting man selv synes ser fristende ut.
«Skal man presentere noe for fisken skal man jaggu ha lyst til å putte det i kjeften selv»
Et av Robban’s topp 3 jungelord.

Hit skal jeg neste år med de samme erfaringene, samme fluene og nok engang noen nye fluer, nye tanker, og helt bevisst på at det sikkert ikke vaker da heller.

Etter litt mer leiting og flere bomturer i hjemtraktene så havner vi en dag på et vann vi har hatt i kikkerten lenge.

Her bor det noen kjipper’n fisk som vi ofte bare gleder oss over å stå og se på de få gangene de viser seg på grunna. Vi har prøvd litt på dem tidligere i år, men ikke hatt stang inn.

Marius han tok seg bryderiet og lå over i telt oppi der en kveld, og banet egentlig litt vei for gammer’n.
Han tar storeslem den dagen med å kroke opp 3 stk flotte fisker og lander en på ca 7 hg. Dessverre blir ingen av de største med hjem til håven grunnet et nødvendig valg av supertynn fortom. 7x er egentlig uforsvarlig tynt noen ganger, men 6x hadde han ei.

Jeg kan ikke noe for det, men jeg blir helt hysterisk innvendig når jeg er på jobb og kompisen er ute og fisker. Man lever i nuet og jeg tok meg bryet med å stresse opp dit etter jobb, rimelig gira he he he, og ikke minst andpusten. Vinterens øl ligger fortsatt litt over belte og hilser på meg i motbakkene ;) Gir god fart nedover da, men opplever sjelden et «godt» vann som man bare kan småjogge ned til. Alltid oppover, neste kneik og litt opp, ny motbakke og litt oppover…

Friskt i minnet med 5x tidligere fisketurer samme sted, med følgefisk på nymfer, og fisk som snur rett under flua så møter jeg på halvveien og drar på 6x .
En klekker som var interessant sist tur sitter på denne gangen også.

På en liten grunne spotter jeg en fin fisk som jeg lar passere meg før jeg legger ut et kast bak den. Jeg vet hvor den pleier å snu, og kast foran fisken kan du bare glemme, ihvertfall her, og akkurat nå.
Den snur som avtalt og drar tilbake på akkurat samme rute. Nå ligger flua perfekt. Fortommen har halvsunket litt og alt ligger tilrette for action.
Fisken kommer mot flua og ser ut som den viser litt interesse, men den legger seg bare stille ned på bunnen. Akkurat da blåser det opp litt og samtidig som fisken er rett mot meg, mister jeg den litt ut av syne. Steg den med den lyse buken mot meg? Eller ble den bare borte?
Beholder «The Crane style» litt til, og håper og håper…..
Tar egentlig ikke så lang tid, men det tar lang tid allikavel før jeg ser et lite sup uti rifflene. Tilslaget sitter, og bedre enn dette blir det bare ikke.
Tre turer tok det å lure denne, og sånne fisker smaker ekstra godt. En av mine desidert kuleste fisker ever.
Nok engang viser det seg at mitt noenlunde avslappa forhold til fortomtykkelse kan være utslagsgivende.
5x er liksom standard,  eller det kan jo bare være tilfeldigheter, hvem vet? Morro åkke som.
«Gamle trege hester løper fortere med  nye impulser eller var det gjenvunnet tro på glemte gamle hysterier».
Gammelt jungelord fra Robban, som han selv ikke helt skjønner ;) Ble et par pene fisker der i år.

Ferrarien min som er jævla møkkete og tilfeldigvis stasjonsvogn, farter ivrig rundt i marka disse maitider. Vi er ofte innom et vann vi har fisket i i mange år. Her er det litt enten eller, det spørs akkurat når vi rekker å stikke innom. Her hadde vi mange fine turer i år og morsomt fiske. 5-8 hg fisk på streaking caddis, klekkere, mygg, og streamer er morro.
Jeg har fisket mye og lenge, men iveren blir aldri borte uansett. Hadde akkurat en telefon med Marius i skrivende stund om dette stedet og fisket.
Dette var stedet i år hvor fokuset og iveren helt tar bort det fornuftige.
Etter å ha mistet en fin fisk på streaking caddies, og Marius er i ledelse på antall fisk, enser jeg rett og slett ikke hvorfor 2-3 hugg ikke sitter. Jeg kaster og kaster, 2-3 hugg. Marius håver og håver he he he.
Etter x antall kast og x antall ikke-krokinger tar fornuften tilslutt tak i meg og jeg sjekker flua.
Yes yes, ikke rart det ikke sitter, kroken er knekt, men i moroa har man ikke tid til å sjekke slikt, he he he, idiot, ivrig, kall det hva man vil ;)  Begynner å bli gammel, trur jeg ;)
Raskt fluebytte sikrer ny action, men å ta igjen Marius blir håpløst, han er ram idag :)

Robert Sørvik - Året som gikk 2014 - Bilde 17Marius er slik en kunstner på kjøkkenet også han, så her blir det høstet litt også. Kultivering betyr jo ikke nødvendigvis å slippe ut alt. Her har vi fisket i snart 10 år, så vi har god kontroll på hva vannet tåler, og hvordan det kanskje skal forvaltes. Vi tar med noe av dagens fangst hjem.
Sjekk det blodtørstige blikket ;) Mannen må være spik spenna gal ;)

Siste turen hit skulle også vise seg å innfri for undertegnede.
Etter litt gøy fiske, og en megaørret observert under klekkeren min tidligere på dagen så gjorde vind og regn sitt til at man må tenke annerledes. Dra hjem, eller fortsatt fiske? Jeg fortsetter å fiske jeg. Det er jobb igjen i morra, så hvorfor ikke bruke dagen.
Jeg setter på en av mine andre godfluer til akkurat sånne forhold. Runes Libelle vol 3.
Denne flua skulle vært forbudt. Imitasjonsmessig med triggerpunkter og alt annet fjasprat om ditt og datt og tilbake på ren imitasjon igjen, så skulle denne flua egentlig blitt godtatt i de høyeste tørre kretser selv om den fisker under vann. Men nei, sånn er det bare ikke.
Ganske morsomt egentlig når jeg tenker på det og god humor i mitt hode.

Robert Sørvik - Året som gikk 2014 - Bilde 18

Akkurat som i elv patruljerer  fine fisk noenlunde de samme områder i stillevann.
Det blir ikke akkurat likedan, men hvis man har dette i hodet så skader ikke et par blindkast akkurat.
Her har vi mistet noen fine dette året i gress og nøkkeroser, så denne gangen får vinterens kjærlighetskjøp virkelig en manndomsprøve. Tar fisken nå, så skal den ikke inn i gresshelvete som lurer på alle kanter!
To kast og en mørkebrun skygge gaper over libella. Ja, det er litt sightfishing, og den sitter.
Jeg er fast bestemt på at denne ikke skal i gresset og mister hodet fullstendig, og kjører den helt vilt. 4x fortom og knappe minuttet fight, jeg må nesten gå flere runder i meg sjæl for å skrive akkurat dette, men sånn var det.
Den havnet sjanseløs i et nøkkeroseknippe med halen i været, og litt desperat stuntvading reddet hele greia.

Robert Sørvik - Året som gikk 2014 - Bilde 19
Trykk for større bilde

At den ikke skjønte hva som traff den var tydelig når bildet skulle tas. Og litt refleksjoner i ettertid så trekker man på smilebåndet,  he he  he he.
Jeg vet nå at det er mulig å kjøre så hardt, men trur ikke jeg gjentar dette ;) Denne gangen var jeg jeg heldig som startet med hvite brikker og var fast bestemt på første trekket.
En ordentlig kubbe av en fisk, og farger og mønster som fører til skikkelig krumming i vadebuksa.
«Krumming i vadebuksa er gøy» Jungelord med høy status selv i de fineste kretser.

Tiden går fort og plutselig er vi uti slutten av mai allerede og jeg begynner å ane en viss misnøye med antall fisketurer dette året fra «Dragen». Huset er prikkfritt, og støvsugeren er fortsatt varm da jeg drar avgårde før hu kommer hjem. Jeg strekker strikken litt til jeg  ;)
De første Vulgataene har begynt å røre på seg, og med sist sesong friskt i minne så kan det jo slå begge veier. Har kødda mye med Marius om at det som skjedde ifjor får vi nok ikke oppleve mer, og der tar jeg ikke så mye feil heller.

Mange kveldsturer, og tre hele helger med blå himmel uten en sky og mindre Vulgata enn jeg noensinne har sett, ble dette fangstmessig en liten nedtur for min del. Opplevde kun et par timer med spinnerfall noen steder, og dro bare bom på et par fine. Gikk jo «all inn» i år, men det slo feil. Trur vi traff på en halvklekking på et nytt gammelt vann og fikk fisk, men sånn er det jo bare noen ganger. Satsinga slo feil i år, hvis det kan kalles feil å være på tur.

Robert Sørvik - Året som gikk 2014 - bilde 20
Trykk for større bilde

 

Hyttetur innfrir ikke alltid, og litt for mye fluebinding om natta  gjør at man blir døsig av å vente på vak ;) så jeg tar rett og slett og vipper frem streamerstanga en lørdagsmorra det er ekstra varmt.
Sitter egentlig og småkoser meg litt på blanka over noen abborer som stadig følger etter flua mi. Marius hoier og skriker litt lenger borte, han driver tydeligvis med det samme, he he he he he.
Er jo tidsfordriv å pilke litt etter disse også. Vi napper opp et par stk og blir litt mer på hugget.
Ørret er vakkert, men en skikkelig mørk, ung abbor på rundt halvkiloen med knall orange finner viker ikke utseendemessig i min verden. De er perfekte når de er runde og fine og stirrer på deg med spente finner.
Men nok om den fetisjen.

Denne dagen tar vinden plutselig ordentlig tak igjen utpå eftan, og Robban vet at dette er perfekt for undervannsfiske. Vake gjør det jo ikke, så hvorfor ikke…Abbor og ørekyte finnes overalt i strandsonen og utenfor marbakkene nå, så fluevalget blir litt annerledes. En ørekyte/småfiskimitasjon og små raske inntrekk forsvinner litt i mengden føler jeg.

Jeg drar heller på en flue jeg har fanget mye fin fisk på, Craftfurigla.

Trykk for større bilde
Trykk for større bilde

Rolige lange inntrekk er cluet nå, og vinden som herjer er perfekt for å skjule nedslaget til synkelina. Både byttefisk og predator er litt likestilte nå, så et saktesvømmende forsvarsløst bytte, er et lett bytte.

Ja, det går som det går, og litt tanker rundt det man holder på med slår ikke feil denne gangen heller, selv om det foregår under vann.
Vi er på et vann hvor det har blitt herjet godt av fiskere som ikke slipper ut igjen, så denne smakte utrolig godt. Det fortsatt noen igjen heldigvis. 

                                     

Denne kvelden knerta vi resten av en fin gave fra en god venn mens vi surret noen nye fluer, spiste herskapelig, og planla nye destinasjoner.
Dagen etter var vi enda døsigere etter all den «fluebindinga», men Marius nappa opp to fine på kiloen, så dagen var reddet den. Trur jeg må låne noen tørre Vulgataer av Marius nå.

«God konjakk, det er bare godt det» Et av de mest kjente jungelord fra Robban, he he he.

Robert Sørvik - Året som gikk 2014 - bilde 24
Trykk for større bilde

For min del nå så var det fokusskifte og redskap jeg blir bannlyst for som sto på timeplanen.

Men han Marius han gir ikke opp, han. Han er utro og tar seg noen turer når jeg er på jobb, og en dag tikket det inn finfin fisk på Samsungen.
På spinnerfall napper han opp en røsslig kar på 2,8 kilo på 0.16 Shogun og sender meg høflig et bilde på mobil. Den jævla kødden ;) Har enda ikke funnet opp et jungelord for slik oppførsel, men det kommer.

 

Robert Sørvik - Året som gikk 2014 - Bilde 25
Trykk for større bilde

Får trøste meg med gummi og gjørs en periode jeg.

Dette er ikke helt ulikt, skjønner dere. Går på farger, størrelse, temperatur osv. her også.
Ikke minst er det på tide å bruke masse tid på junior som foreløpig synes dette fisket er mer gøy, med lettere fanging av stort og smått og mange arter.
Gøy for unga ;)

Robert Sørvik - Året som gikk 2014 - Bilde 26

Ja, nå begynner dere sikkert å bli skikkelig lei, og med god grunn, og jeg skal ikke plage dere så nevneverdig mye mer.

Juli og august i år er bare jobb og gummi. Satset tidlig og disse månedene går med på nye måter å tilfredsstille «dragen» på . Det første på timeplanen var å klippe gresset/sivet i hagen og sette ut fiskene i hagedammen, gresset rekker å bli langt når man er i juli. Ny terrasse har jeg foreløpig funnet gode unnskyldninger for å slippe unna ;)

Jeg blir ærlig talt litt mett også . Jeg har vel allerede 40-50 fisketurer i marka når vi skriver midt juni i år, så ikke la tidligere rapporter lure deg, det er mange fiskedøgn/turer. Jeg må helt enkelt gjøre noe annet for å ikke bli lei. Det merkelige er at nye ting gir meg mer giv til å gjøre det samme gamle.

Vel, etter en runde med gummi og tilbake til støvsugeren så kommer jo dette uendelige fisketrykket, ørretjaget osv. tilbake. Og det er full rulle igjen. Når lufta blir kald og det blir innovervendt krumming i vadebuksa utvadet, da er det på tide å sette inn støtet igjen.

Marius jobber, så det blir et par aleneturer denne høsten. Jeg har akkurat gjort ferdig en høsten-artikkel i det nye Hooked-magasinet, om høstdaddy og fluer til høstfiske.

Trykk for større bilde
Trykk for større bilde

Sånt tar tid for en uerfaren skribent og det stjeler et par fiskedøgn som egentlig dragen hadde godkjent til fisking. Uansett, bare det å skrive om dette fører til den tidligere nevnte krumminga i buksa.
Jeg tar sporenstreks en liten kjøretur for å utføre akkurat det jeg har predikert.
Det vaker jo ikke, men her har jeg observert og observert og kastet bort mye tid i mange år, men jeg vet sånn ca hvor de svømmer. Jeg ser et og annet vak langt utenfor min kasterekkevidde og blir fylt av litt håpløshet. Vi blir jo alltid det. Skulle dratt ut igår eller på søndag, eller?
Disse endeløse timene blir dog verdt det denne dagen. Tenker som jeg gjør ved streamerfiske, jeg blindkaster med en mini/høstdaddy der jeg vet de svømmer.

Mens jeg sitter i mine egne tanker, så begynner det omsider å vake langt unna flua mi, der jeg først presenterte flua grrrrrrrr …
Irritasjonen inni hodet overdøvet nesten en lyd jeg kan kalle suuuuuuuuuup.
Jeg snur meg sakte, og ser dit jeg mener flua ligger, og tenker – var ikke det min flue som forsvant?  Det er jo ringer der. Jeg gjør et tilslag på solid overtid og konstaterer at det faktisk er fast fisk.
He he he er lov å ha skikkelig flaks også, og kona så umiddelbart når jeg kom hjem den kvelden at jeg var glad før hu rakk å spørre om det ble noe fisk. Jeg var der fire kvelder til den uka uten å se shit :)

Robert Sørvik - Året som gikk 2014 - Bilde 28
Trykk for større bilde

 

Nå begynner det å nærme seg tampen av sesongen og jeg starter min lett gjenkjennelige kvalme offertone for «dragen».
Vi føler på kroppen at det snart er slutt, og det stresser oss. Vi har så jævlig lyst til å fiske mer, men den dørstokkmila er lang, og kald pils er godt, og det er liksom ikke så farlig, vi har hatt en god sesong, vi «må» ikke fiske. Rødvin er godt også, bare så det er sagt.

Men ……….. vi «må» fiske allikavel. Har jo vært en del turer denne høsten, men følte at dette blir den siste. Var på en kjempetur med broder’n og dro gjennom en rekke vann, men ingenting skjedde.  Vi drakk litt øl og resignerte nesten den lørdagen, og ja dett var dett, og på tide å skifte fokus til noe annet.

Vel…. våknet den morgenen til ganske dystert vær og ordentlig guffen høstfølelse. Jeg kan like lett slappe av på en søndag som jeg samtidig kan få fullstendig panikk.
Nei faen i helvete jeg drar ut og sjekker.
Første vann var helt dødt, andre vann var også helt dødt, men faen om jeg gidder å stresse videre nå. Jeg rusler litt rundt og er nesten på randen av å gi f.. ….. da det plutselig blåser opp og begynner å sildre litt regn. Akkurat som været var spådd.
Dette er jo ikke akkurat noen hemmelighet, men da begynner det å skjelve i streamerstanga mi.
Nå er vi nok engang tilbake på det jeg skrev litt tidligere. Strandsonen er ikke lenger en frisone for abboryngel og ørekyte. Byttefisk samles i større stimer og lenger fra de vanlige jaktmarker, og vanskeligere for ørreten å jakte på. En enslig sak utenom er et lett bytte.

Fluevalget nå er som på tidligfisket. Ja, jeg vet det under vann, jeg bruker mye tid på det og det er ikke lenger bare å sette på en wollybugger for meg. Det er ikke feil, men det er samtidig ikke feil å tilnærme seg dette fisket med en viss grad av imitasjon, og tanker rundt dette.
Det skader heller ikke å tilnærme seg dette med noe annet enn flyteline heller.
Jeg setter på noe som jeg trur jeg har arbeidet meg frem til nok engang og det innfrir.

Robert Sørvik - Året som gikk 2014 - Bilde 29
Trykk for større bilde

Jeg vet egentlig ikke om jeg fortjener dette, men jeg drar opp den feteste ørreten jeg noen gang har sett og lærer samtidig at dette er noe jeg skal gå enda dypere etter i sømmene. Jeg fisket samtidig fire timer i god tru resten av dagen uten å kjenne en dritt. Det vaket heller ikke.

Fire timer, det er mange streamerkast det, men igjen småtteri når jeg står i fjorden og denger etter sjøørret he he he he he. Men alt i alt er jeg skikkelig fornøyd da jeg har surmulet en god stund for meg selv fordi dragen må være med på tropefiske i år.

Vi får se åssen det gikk, men det vet de fleste som er på face.
Hu blir ihvertfall ikke med på neste trope tur;) Jævla permitfangende drittkjerring ;) ;) ;) ;) ;)

Dette var så godt som beskrevet fullt av løgn og fanteri skrevet for å tilfredsstille de fleste uten å tråkke noen på tærne, ibakt noen tips for de som gadd å lese hele.
Litt for alle med andre ord.

Hei hei hei et øye…. vi får ta med denne også da .

Midt inni dette gummihelvete får Gero Sportsfiske et tilbud om laksefiske i Gaula.
Jaggu lenge siden jeg var oppi der gitt, og det blir bestemt at jeg blir den heldige.
Huff,  jeg har litt delte tanker om dette etter mange sesonger der oppe på åtti-nittitallet med blandede resultater.
Det er jo morro, men et fiske jeg ikke kan resonnere meg frem til. Jeg gjør det heller ikke så ofte at jeg kan trekke konklusjoner, slik funker det ihvertfall i mitt hode. Forhold som ikke alltid er slik man forestilte seg når man booket en strekke halvåret i forveien.
Men det skader vel ikke med et par dagers laksefiske.
Alt det ideelle lakseutstyret er for lengst solgt og jeg får gleden av å låne og teste nyheter for 2015.
Blant en gjeng gode tohåndskastere og laksefiskere velger jeg konsekvent en 10* # 8 Guideline Lxi.
Om ikke like effektivt kastemessig alle plasser, men noe jeg trives med. Jeg er «enhåndsfisker» selv om det kommer til kort i mange situasjoner. Dessuten hadde jeg egentlig liten lyst å stå å piske frem tohåndsteknikken blant en gjeng dyktige kastere og fiskere.
Forøvrig en meget fin gjeng og alltid hyggelig med nye bekjentskaper.

Guide og konferansier var Børge Iversen, og slett ingen dårlig guide, eller selskap i de sene nattetimer .
Etter å ha vært sist i seng alle kvelder, vært borti flere fisk, og fisket jevnt og trutt så fanger vi en fin laks nest siste kveld. Vel jeg fanger en, de andre har fanget mange allerede. Han Børge lager meget flotte laksefluer, så denne gangen var det min tur til å stupdykke nedi en boks og rappe noen godbiter, og flua fanget den.

«Stjålne fluer fanger best, ferdig med det» Jungelord nr 2. 

Jeg klarer ikke helt å overgå herr Iversen som faktisk fanger en laks med renneløkke, men er godt fornøyd allikavel.
De deilige strekkene/hølene, strømmen inn og strømmen ut av hølene. Minkende og økende vannstand,  lys/værskifte, idéutveksling i gapahuken og andre små ting som ofte fører tankene til at nå skjer det noe, bringer tilbake mange gode minner.
Dette er ikke bra for min del da jeg allerede har alt for mange arter jeg allerede forfølger, og alt for liten tid ;)
Æsj dette var kuult igjen.
Takk til Børge, og gjenvunnet tro på laksefiske.

av -

av -

Nok en dag med stiv kuling og krevende forhold. I motsetning til kanonvær og sommerstemning hjemme i Norge, har våren stagnert på Island. De foregående dagene har det kommet mange centimeter nysnø, og det er elendige fiskeforhold. Her skal vi i Tørt Fly Fishing tilbringe påsken.

Jeg gløtter gjennom persiennen på soveromsvinduet. Utenfor renner elva feil vei. Den blåser nærmest oppover, og det røsker godt i de få buskene som finnes der ute i steppelandskapet. Nok en dag med stiv kuling og krevende forhold. I motsetning til kanonvær og sommerstemning hjemme i Norge, har våren stagnert på Island. De foregående dagene har det kommet mange centimeter nysnø, og i følge utleier og kjentmann, Þröstur, er det elendige forhold for årstiden. Nei, dette er dagen for å sove lenge og ta en rolig morgen. Vi er på tredje dagen i ørretparadiset Island, uten å ha fanget en eneste fisk.

Treig start

Med et stort team på syv mann, og en haug av fiske- og kamerautstyr, har vi reist gjennom fjell og daler, over gule gressletter og gjennom svart lavasand under snøkledde topper. Første stopp på reisen er den sagnomsuste ørretelva «Minnivallalækur». På dag tre har vi allerede rukket å ødelegge ett par simms-vadere og to fluestenger. Piggtråd og vind har fått en helt ny betydning på Island, og begge deler er det alt for mye av. For å toppe det hele røk både Bernt og jeg stor fisk under gårsdagens fiske. Vi trøster oss selv med at vi tross alt har det på film, men det hjelper så lite.

Vær og uvær

Været er uforutsigbart på Island, og værmeldingstjenestene er omtrent like gode, eller dårlige, til å spå været som det vi er. Væromslag kommer og går før du rekker å snøre igjen vadeskoa. Plutselig stilner vinden utenfor vinduet på lodgen, og vi kan se myggen surre og fisken vake i «Husábreida» (poolen utenfor den fasjonable fiskelodgen). Etter flere dager uten nevneverdig action, eller fangst forøvrig, sender vi Tony ned i poolen. For ikke å stille med helt blanke ark har vi fått lurt ham med oss, som kjentmann fra Norge. Tony har vært på Island mange ganger før, og fisket på langt flere «Minni-fisk» enn det vi har. Fra stuevinduet kan vi fort kartlegge at fiskene som vaker ikke er spesielt store, ikke til Island og Minnivallalækur å være, men vi trenger sårt en fisk i håven.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Terrassefisk

Det er kilent fiske i Husábreida. Fiskene har stilt seg opp rett nedenfor terrassen og stuevinduet på lodgen. De viser seg ofte helt i vannfilmen, der de fråtser i klekkende fjærmygg dag inn og dag ut. Det står to-tre fisk der, som alltid, og nærmest trygler om å bli fisket på. I loggboka ser vi at det allerede er notert flere fangster i poolen. Det føles litt som å komme til Hemsil for å fiske ved «ljugebenken» i september – du vet at fisken har sett sin andel av kunstige fluer og fortom før. Allikevel føles det fælt å skulle forlate en spisende fisk for å gå videre nedover. Etter flere fiskeløse dager må noe skje. Vi må bare prøve.

Nymfehybrid i vulkanvann

Tony legger et velplassert kast ovenfor en av fiskene, og flua lander en armlengde fra motsatt bredd. Den grønne steinfluenymfa, som også kan fiskes som en liten fiskeimitasjon, er fortynget i forkant og synker sakte i fri flyt nedover langs land. Til tross for at vannet i Minnivallalækur er klart, er det ikke alltid like lett å spotte fisken. Her gjelder det å følge med på snørespissen. Men fisken vil ikke ha nymfa, kanskje fordi det er en uhorvelig stor mengde naturlige insekter som strømmer nedover i vannlagene. Ett kast til, og denne gangen setter Tony fart på den store steinfluenymfa. Ørreten i Minnivallalækur er territoriale skapninger, derfor kan oppstrøms nymfe- og streamerfiske ofte være en giftig trigger. Nymfehybriden får fart på seg og suser nedover, men brått blir det stopp. Det skvaler i overflaten og Tony har fast istidsfisk i enden. Det er virkelig kraft i disse urørretene og etter to-tre minutter med intensiv kamp ligger en gul, flott fisk i håven. Halvannen kilo gull, og et stort moralsk løft for gruppa. – bare én fisk til nå så er vi «back on track», sier Tony oppløftende. Bare én fisk til, så er den uheldige starten glemt.

En virkelig dødelig kombo, og en saftig munnfull for enhver ørret.

Tsjekkisk i dyphølen

Med ferskt mot tusler gruppa, med Bernt i spissen, nedover mot kulpen hvor vi røk stor fisk dagen før. Vi smyger oss ut til kanten, akkurat tidsnok til å se to fine fisk som cruiser langs land. Den hvite ørretmunnen åpnes og lukkes i ett sett – tydelig på matsøk. De forsvinner ned i midten av hølen, der det er så dypt at det er umulig å se bunnen i overskyet vær. Med skjelvende hender knyter en revansjesugen Bernt en ny nymferigg. Tre fluer; en tung gullhodenymfe på topp, en tsjekkisk vårfluepuppe i midten, og en liten myggbuzzer i enden. En virkelig dødelig kombo, og en saftig munnfull for enhver ørret. Vinden har som smått begynt å ta seg opp, og spotteforholdene er dårlige. Likevel vet vi nesten nøyaktig hvor fisken står; helt i kanten på dyphølen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Flue og dupp

Bernt ruller seg lenger og lenger ut i hølen. Kasteteknikken ser ikke spesielt pen ut, men den får jobben gjort – uten at nymfer, nappindikator eller blysøkke henger seg opp. Så fort nappindikatoren gjør utslag gjelder det å slå til, det er fort gjort å bli for sen da fisken spytter ut ei kunstig nymfe raskere enn vi kan si «tsjekkisk nymfefiske». Så skjer det. Lina stopper opp og den hvite ulldotten skjærer ned mot dypet. Etter et par kjappe sekunders uvisshet om nymfa sitter i bunn eller i fiskekjeft begynner fortommen å flytte seg rundt i dypet.

Stillhet og piggtråd

Det blir helt stille. Kjøringen utarter seg ganske så annerledes fra dagen før, denne gangen er det ingen som sier et knyst. Bare ett og annet stønn fra fiskeren, som har mer enn nok med å presse en tung ørret på tynn fortom. Tredve meter nedenfor kulpen går et piggtrådgjerde tvers gjennom strømmen, det gjelder å holde igjen fisken før den smyger seg gjennom piggtråden. Da kan det fort bli stopp. Stanga ligger langflat, spent ned til kork og snellefeste. Først da fisken bryter overflaten og hopper klar av vannet kommer det lyd fra de andre gutta. «Å fyyy!…» Det skal ikke bannes på film. I enden av kulpen sniker «håveren» Tony seg ut. Det er lite håp i å slite ut en slik fisk. Ørreten går tungt ute i strømmen og samler krefter, og Bernt legger begge hendene på stanga for å presse fisken inn i det stille vannet. Nede på sokkelen vader Tony ut og opp bak fisken. Og før noen av oss, inkludert fisken selv, helt skjønner hva som skjer ligger en lang fin-prikket hunnfisk i det finmaskede nettet.

Alt annet blir bonus

Hele gjengen er kjapt på plass rundt håven, gratulasjoner og klemmer går i hytt og pine og tokilos-champagnen fiskes fram. Vekta passerer to og en halv kilo, soleklar personlig bestenotering for en tørrfluefisker fra Hedmarken. I høysesongen, etter noen måneder med myggspising, kunne nok en slik fisk sniffet på trekilosgrensa – men å doble rekorden på fluefanget ørret er ikke til å kimse av. Etter god dokumentasjon av fisken, som seg hør og bør med både stillbilder og video, glir den tilbake ned i dyphølen. Fisken har fått livet og friheten tilbake, og Bernt har gjenvunnet humør og selvtillit. Og med brede smil om munnen pakker vi sammen og spaserer tilbake til lodgen, svært så fornøyde med laginnsatsen. Der venter røverhistorier, pizza, brennevin og boblebad. Langt fra hverdagskost for en gjeng studenter og ørretbomser fra Norge. Det må vel forøvrig fisk på over to og en halv kilo også sies å være… Vi er «back on track». Herifra er alt annet bare en bonus..

av -

Happy new year

 

Tusen takk for året som har gått. Vi ser så jævelig frem til et rått 2015!!!

Noen ganger kommer du over et fluemønster som skriker etter å brukes, det stinker fisk og appellerer til deg på en spesiell måte. Sånn hadde jeg det da jeg fikk oktobernummeret av Fly Fishing & Fly Tying Magazine i postkassa i 2006. På side 22 er det en artikkel om maurfluer som ikke liknet på noe jeg hadde sett før. Ganske enkle og rett og slett geniale. Mannen bak flua Ant Misbehavin’ er Bill Logan. Bill Logan er en av de aller dyktigste fluebinderne verden har sett, han har vunnet en rekke konkurranser. Hans spesialitet er superrealistiske fluer som han gladelig legger ned opptil 150 timer i å fullføre. I følge mediahuset ESPN i USA kan disse samleobjektene kjøpes fra 4000 USD og oppover. Gjør et søk på Google så finner du flere av Bill’s fantastiske kreasjoner.

Det som skiller denne flua fra andre foamfluer jeg har sett og prøvd er at den er selvflytende. Jaha, tenker du det er jo tross alt foam som er ørten ganger lettere enn vann og er selvflytende. Stemmer det, men det skal faktisk til en viss mengde med dette materialet før man oppnår tilstrekkelige flyteegenskaper i kombinasjon med en krok. Og det helst uten at flua ser ut som noe annet enn det som var planen. Dette har Mr. Logan løst på en glimrende måte ved å binde flua liggende på kroken med to lag med foam i fram- og bakkropp. Selv om kroppen er ganske tykk så ser ikke fisken det. At kroppen bygger litt i høyden gjør ingen ting så lenge avtrykket og utseendet undenifra er helt riktig. Foamen som brukes i kroppen må være tynn, originalt er det Razor Foam fra Wapsi som brukes i flua. Razor Foam kommer i pakker som inneholder ark på både 1 og 0,5mm foam.

Utfordrende bein

Beina er et kapittel for seg selv, Stretch Magic er en tråd som brukes til å lage smykker. Materialet er meget elastisk og kan i tillegg strekkes slik at det blir tynnere. Til flua her brukes 0,5mm i sort. Stretch Magic har litt minne, når du strekker kjenner du at det kommer til et punkt hvor materialet «slapper av», strekk så litt til og det blir tynnere. Da har du en passende tykkelse for maurene her. Ønsker du at det skal bli maksimalt strukket kan du surre det på en tom trådspole mens du strekker, oppbevar det der en tid før du binder med det. Vips! Så har du materiale for drøssevis av fluer. Til å forme beina bruker jeg en «Hot Tip», du kan også bruke oppvarmet nål så lenge du har kontroll på varmen. Før du fisker med flua bør du ha på litt gel-impregnering som eks. Dry Gel, Dry Magic, etc. Flua flyter litt høyere og er lettere å se på vannet.

stuff2

Bruk en papirkniv eller skalpell sammen med en linjal for å kutte til foamstrimlene. Det går raskere og er mye mer presist enn å klippe med saksa. Dessuten blir saksene sløve av å klippe foam. Bill anbefaler følgende bredder på foamstrimlene når du bruker 1mm foam:

Krok 12: 4mm.
Krok 14: 3,5 mm.
Krok 16: 3 mm.
Krok 18: 2,5 mm.

På framkroppen kan du gjerne bruke 0,5mm foam hvis du synes at 1mm foam bygger litt mye.

Materialliste
Tråd: Tynn eks. Benecchi 12/0 – Lagartun 74D – TMC 16/0.
Krok: TMC 206bl str. 12 til 18. Andre kroker fungerer også men de må være lette. Eks. TMC 212Y.
Kropp: Razor Foam.
Bein: Stretch Magic 0,5mm – Sort,.

av -

Advenskalender-2014-440x150

Hei og hoppp – ho ho ho og god jul og slikt.

Nå er det 23 dager igjen til jul. I den forbindelse har vi sammen med Gero en liten uhøytidelig adventskalender som gir deg muligheten på å få et par harde pakker til frem til julaften :)

Hvordan funker dette?

  • En luke publiseres på forumet hver dag, med ca 3 svaralternativer.  Det kan være tekst, bilde eller videospørsmål.
  • Vi trekker én dagsvinner basert på riktig svar.  (Dette gjøres ukentlig, ellers blir det litt mye administrasjon).
  • Og julaften trekkes ;
    • En vinner blandt alle som har hatt minst 5 rette svar
    • En ekstra grom pakke blandt alle som har hatt 100% rett.
  • Det gir alle en mulighet til å vinne en premie, samt et insentiv til å være med alle dagene, og for de konkurransehuene som liker å satse litt.
  • Premiene vises sammen med luka den aktuelle dagen

av -

Gjengen fra TØRT Flyfishing leverer igjen så sjukt bra fluefiskefilm  at vi sitter igjen å lurer på hvordan de får det til.

Denne unge gruppen med fluefiskere ønsker tydligvis å sette lista høyt for norsk fluefiskeproduksjon i fremtiden. Fisk får de og :D

Etter å ha sett teasern, eller piloten som de også navngir den som, lengter vi etter oppstart av serien!

 

av -

I følge Vak var ikke ukjente Svein Rødbergshagen i fra Nordisk Fiskeutstyr var på Kolahalvøya å fisket ørret tidligere i sommer. Vekta ble bånnet, så et sted over 6.5kg på flue er vel ikke så verst icon smile For øvrig en fin liten snutt som gjør denne vinteren ekstra lang når det kommer til tynne fortommer og ting på vannfilmen.

av -

ArcticSilver Innovation, selskapet bak de kritikerroste Free-Flex-fluestengene, søker nå investorer som er genuint opptatt av fluefiske.

– Presentasjon og planer for fase to vil bli holdt for interesserte, i direkte møter eller via Skype. Så langt har flere personer forpliktet seg til å bli med på reisen, med en samlet verdi på godt over en million kroner. Men vi ønsker flere med på laget, sier ArcticSilver-gründer Robert Selfors til Hooked.

Pengene som kommer inn i fase to vil i hovedsak gå til ferdigstilling og lansering av tohåndsstenger, snellekonsept og snører.

– I tillegg ønsker vi å starte opp prosessen med å bygge forhandler- og distribusjonsnettet, som er nøkkelen til økonomisk suksess, sier Selfors.

Les også: Stangtest FreeFlex

Fristen for deltakelse er 22. oktober 2014, og minste tillatte bestilling i prosjektet er 800 aksjer. Tegningskursen per aksje er satt til 70 kroner. Pålydende er en krone.

ArcticSilvers innovative enhåndsstenger ble i sommer lansert og gjort tilgjengelig på www.arcticsilvershop.com. Free-Flex-stengene har gjennom sommeren vært testet av mange redaksjoner og fremtredende fluefiskere, og innovasjonen har uten tvil vært den mest omtalte fluefiskenyheten på sosiale medier de siste månedene.

ArcticSilver 2 550x479

– Før lanseringen hadde vi et inderlig håp om at Free-Flex-stengene skulle bli godt mottatt i markedet. Responsen har overgått alle våre drømmer og forventninger og tilbakemeldingene taler for seg selv, sier Selfors til Hooked.

Nå står altså neste fase for tur. Prospekt vil altså bli lagt frem i møter, men er også tilgjengelig på mail ved forespørsel. Robert Selfors kan kontaktes på robert@arcticsilver.no.

The post Nå kan du få en bit av ArcticSilver-kaken appeared first on HOOKED.no.

av -
CDC Vårflue

Vi traff Marc Petitjean og filmet et par av hans bindesessjoner av herlige CDC fluer. Her er episode #1, første ut er en CDC vårflue.

av -

Den brutale sannhet om fluefiske er at det stort sett er ræva. Tilslaget er feil, det glipper, det blåser for mye, for kaldt, for varmt, for lite eller for mye vann. Her er dagen da nesten ingen ville sitte.

av -

Fanget noen scener på film fra en liten høsttur med Rune André, Robert, Eirik, Tom, Petter og Bernt.
Rune viser også hvilke fluer han bruker fra august til isen legger seg.

av -

Gullkroken2014-front

Moroa starter 6. desember

Da er vi i gang igjen… Høstens store høydepunkt! Årets vil noen si. Nå større og bedre enn noen gang!

Forhåndssalget er i gang, og du kan sikre deg din plass i dag.

[button href=»http://www.gullkroken.no/billetter» title=»Gullkroken 2014 – forhåndssalget er i gang!» target=»blank» shape=»square» size=»large» block=»true»  info=»popover, tooltip» info_place=»top, right, bottom, left» info_trigger=»hover, click, focus» info_content=»This content will only show up if you have decided to show a popover.»]Sikre deg din billett i dag! [/button]

av -

Sett av kvelden mandag 15.september ! Da inviterer Oslo Sportsfiskere, Oslomarka JFF, Hooked og IMA Norge en helt spesiell kveld for deg!

På Beer Palace, Aker Brygge kl 19:00 arrangerer vi en sosial happening som vi tror de fleste vil sette pris på. Med oss denne første, i en rad av 3 quiz-kvelder, stiller Pål Krogvold opp for å snakke om en av sine to lidenskaper. Fluefiske eller kanopadling. Du kan gjette hvilken!

Målet er å ha en trivelig kveld med sosialt samvær, juging, øl, foredrag og quiz. Det blir premier for både det ene og det andre, fine er de og!

Om du kommer alene, kan vi love deg at du ikke blir sittende alene! Og kommer dere som en gjeng, er det helt knall det og. Her er alle hjertelig velkommen. Vi har fått eget supert lokale, billig øl, fluefiskelegenden Pål Krogvold, artig quiz og møter dere alle med store smil og åpne armer. Vælkømmin!

Dørene åpner kl 18:00 og kvelden starter 19:00, og avslutter en gang etter kl 22:00. Om det er noen spørsmål, ta kontakt med oss på post@hooked.no

quiz-og-foredrag-1-poster-mørk

 

av -

Optimization WordPress Plugins & Solutions by W3 EDGE