Poor Gary

[persa]

Du skal ikke være borte lenge før folk begynner å slenge skit om deg…. Avdøde Gary LaFontaine får i hvert fall så øra flagrer i de siste numrene av FF&FT. Hans ”gassboble og sølvskinnede kropp” teori ang stigende/svømmende vårfluepupper blir plukket fra hverandre av flere, nå sist Oliver Edwards. Han mener fokus på gass/skinn i kropp er en avsporing og ingen øvrige entomologer har sikkert bekreftet dette fenomenet med gasspumping og sølvskinnende kropp som er mye av utgangspkt for pupper bundet etter denne filosofien. Så poenget med skinnende materialer, sparkle yarn, antron med mer som er dradd over kropper i årevis på ESP og DSP og lignende kan være en total avsporing. Selv mener Edwards at triggerne ligger i bevegelsen av puppen, primærtrigger er de store svømmende frembeina dernest vingeanleggene som kan være markert langs sidne på insektet, ellers et poeng bare med omentrentlig kroppsfasong og farge, puppen er også rettlinjet i svømmefasen. Hans erfaringer med ESP er heller dårlige. Vel man skal høre når gammelhunden bjeffer så her en puppe etter Edwards filosofi med gummibein.

[Gone_Fishing]

At en bunke misunnelige teoretikere begynner å prøve seg på LaFontaines observasjoner er vel ikke mer en naturlig, synest i grunn at de burde begynne å dykke, og observere dette slik laFontaine gjorde, istedenfor bare å kritisere ut fra sine teoretiske/labratorie ideer.

Det skal vistnok ha vært en fluefisker eller to som har fått fisk med Gary's imitasjoner ?

[Gjest]

Jeg er enig i at fremgangsmåten til G. LaFontaine er en av de bedre, men man skal ikke avskrive teoretikere (som tilbringer mye tid med elva) som O. E. uten videre.

Jeg tenker hvertfall slik at når jeg treffer en fin vårflueklekking, oftest om kvelden, heller mer mot Edwards teori (hvertfall med kveldsfiske), i og med at svakt lys gir liten effekt til all form for reflekterende materialer.

Fisken tar jo tross alt vårfluepuppen din da ôg.

[Gjest AndreBrun]

Jeg holder meg til empiri - framfor teori, og jeg synes f.eks. ESP er rå. Den har i hvert fall gitt meg mange og gode opplevelser. Og ei flue det virkelig står respekt av. ESP er og blir en fenomenal puppeimitasjon. Og mye bedre enn vanlig dubbingkropp- pupper. Og de som har fisket den i original- versjonen med en Aunt Lydias eller DuPont finfibret overkropp og en sparsom underkropp i mange år vil vel være enige.

 

En "Flugbinding på mitt sätt"- DSP a la Bergquist med grov grå ugjennomskinnelig

antron har jeg aldri prøvd, så den kan jeg ikke si noe om (annet enn at den varianten garantert vil fungere til harr og sikkert mer enn ok til ørret)). Men vi binder ikke Red Tag med grønn tråd i stedet for påfuglherl, heller, selv om begge skinner grønt i riktig lys.

 

Uansett er det moro at folk lager varianter og setter teorier på prøve, a la f.eks. Wotton's SLF puppe, som spiller på de samme teoriene som LaFontaine's ESP. Det er forresten en morsom variant. Alle teorier må tåle å settes på prøve.

 

En kuriositet er faktisk Superpuppan, som spiller på helt andre teorier og klekkingsadferder hos andre arter - og som faktisk er ei veldig bra flue. Den nyanserer bildet til LaFontaines teori. Men avkrefter den ikke.

[persa]

For de som ikke har lest artikkelen gjorde Edwards det enkelt, han samlet noen caddishus der puppen i gjennomskinn hadde mørke vingeanlegg og således var klekkingsklare snart. Han tok disse med seg hjem og satt å studerte klekkingsøyeblikket i vannglass. Ikke på noe tidspunkt kunne han se gassboble el spes sølvskinn i kroppene derimot livlig svømming/roing med frembeina i en fase før de skjøt mot overflaten og sekundet etter tok det vokse insektet av. Det han kunne se var et diffust lag av en lett gjennomskinnelig grå farge over kroppsfargen som sannsynlig representerer kitinskallet rundt puppekroppen. Men det kom dessværre ikke til noen ballongeffekt med luft i skallet, slik at fenomenet omentrent bare er sett av Gary som bygde sin teori at gassboble effekten var den primære triggeren. Så kan man hevede at ESP og DSP virker og det gjør de vel kanskje fordi det ligger endel øvrige triggere som str, farge og flash og litt gjennomskinnelighet i mønstret. Det er som sådann et vellykket mønster men sp er om de er kommet til pga overtolkning av en mulig enkeltfaktor som ikke eksisterer? Kanskje er et kompromiss på sin plass, Gary får sin sparckle kropp og Oliver sine gummibein og vingeanlegg?

[Gjest Erik Eikre]

Det er som sådann et vellykket mønster men sp er om de er kommet til pga overtolkning av en mulig enkeltfaktor som ikke eksisterer?

Eller kanskje ikke alt ser ut på samme måte fra bunnen i elva og opp mot lyset eller fra siden gjennom et glass og med lyset ovenfra? Eller kanskje, som jeg tror, ikke alle vårfluertyper klekker etter nøyaktig samme oppskrift?

 

Hvis det er slik som Oliver Edwards påstår er det jo merkelig at mange av mine fluer (som er bygd opp etter samme prinsipp som ESP og DSP) fisker i det hele tatt når de henger under overflaten uten ekstra bevegelse. Selv om f.eks. Eikrepuppa fisker meget godt med bevegelse er det ikke alltid at fisken vil ha det slik og heller tar den når den er mer eller mindre statisk. Dette forteller meg at det ikke finnes noe fast system for hvordan de forskjellige fluene oppfører seg og hvordan fisken reagerer på dette. Derfor bruker jeg ofte enkle fluer som kan gi både liv og et inntrykk av at de omgir seg med "gass" eller luftbobler. Om det er riktig eller galt er mindre viktig. Selvfølgelig har disse to nevnte herrer bidratt til bedre forståelse og glede ved bindestikka og ved selve fisket for svært mange av oss. Men jeg tror ikke noen av dem har "svaret". Det er nok slik at begge to har sine fulltreffere og skivebom, som alle andre.

 

En annen sak er at jeg synes det er merkelig at vi svært ofte referer til disse gamle "guruer" når det finnes mange mindre kjente og vel så kunnskapsrike fluefiskere/fluebindere både her i Norge og i utlandet. Jeg ville heller ta en titt på hva franskmenn, italienere og tsjekkere (+ nordmenn) driver på med, enn å bruke for mye energi på hva de engelsktalende er (u)enige om. Joda, de kan sine ting de også, men mest om fiske i stille vann og/eller båtfiske. Selv har jeg fått mye mer respekt for norske fluefiskere enn engelske og amerikanske når det gjelder entomologi, fluebinding, presentasjon og taktikk ved elvefiske. Det vi her på berget fortsatt har litt å gå på er å maksimere resultatet av disse kunnskapene gjennom forbedring av diverse fisketeknikker.

 

Og ja, jeg tror man kan få mye fisk på både Oliver Edwards og Gary LaFontaine sine fluer. Men jeg tror også at en flue er akkurat så riktig og effektiv som du selv gjør den til.

[skk]

Hei !

 

Det er alltid interresant med nye teorier og erfaringer. Det bringer fluefisket fremover.

Uansett hva andre mener/har teorier om, så er min erfaring at Gary`s ESP og DSP er svært effektive fluer under vårflueklekkinger. Dette gjelder da klekkinger av arter som klekker direkte i vannfilmen. Fluene er i mine øyne geniale og er alltid i min flueboks.

Jeg fisker ESPèn dødrift og DSP som stigende puppe.

 

I år hadde jeg store problemer med å få fisken til å ta på en av min turer. Det meste ble prøvd og jeg skjønte ikke helt hva som foregikk. Jeg fikk noen små fisker på tørt, før jeg setter rompa opp og trynet ned i elva for å finne ut hva som skjer. Etter en stund finner jeg en liten vårflueklekker, av den typen som klekker direkte i vannfilmen. En ESP i str 18 kommer på fortomspissen. Det som så ut til å bli en dårlig tur blir med ett forandret til en fest. På 1,5 timer tar jeg ca 15 fisker mellom 5-8 hg. Alle på ESP`n. Jeg hadde fisk etter på nesten hvert eneste kast.

 

Stein

[Flemming]

Avdøde Gary LaFontaine får i hvert fall så øra flagrer i de siste numrene av FF&FT. Hans ”gassboble og sølvskinnede kropp” teori ang stigende/svømmende vårfluepupper blir plukket fra hverandre av flere' date=' nå sist Oliver Edwards.[/quote']

 

Var dette i novemberutgaven av FF&FT?

I septemberutgaven er det nemlig skrevet et mer "diplomatisk" innlegg av Joseph Kissane, der har tar for seg Bob Wyatt´s artikkel; Deconstructing Gary, en artikkel som prøver å analysere Gary LaFontaine´s teorier rundt dette med gassbobler og gjennomsiktihhet..

 

De skriver mye om at det foreløbig ikke er bevist at det dannes luftbobler under klekkingen, men som han sier; "mangelen på bevis er ikke et bevis på mangelen!". Det er riktignok et geléaktig stoff som skiller den klekkende vårflua fra puppeskallet, men denne geleén skal ikke kunne omdannes til luftbobler under vanlige forhold. Her kommer så Bob Wyatt med en egen teori jeg synes var litt spennende; Kan det være at luftbobler ikke oppstår under en normal klekking, men oppstår når noe går galt under klekkingen? Kan luftbobler være årsaken til at så mange vårfluer får problemer eller dør under klekking (Crippling)? Kan dette skje så ofte at ørretten har skjønt at luftboble betyr svekket (crippled) vårflue, og være en "trigger" for ørretten fordi den blir et lett bytte? Kan det være slik at ørretten da oftest velger de svakeste vårfluene i en stor klekking, og at dette er grunnen til at ESP fungerer så greit under store klekkinger? Den skiller seg rett og slett ut i mengden fordi den har fortalt ørretten at "her er det noe galt", med luftboblene?.....

 

Personlig så kan jeg bare konstantere at både ESP og Superpuppan fungerer. Det samme gjør en av mine tidligere favoritt-klekkere under store vårflueklekkinger; "Busen"! Busen er verdens enkleste vårflueklekker, med bare selull spunnet på en krok i to forskjellige fargenyanser. Den skal spinnes så løst at fibrene samler luftbobler i vannhinna, og fungerer som en ESP i prinsippet. Den ser ikke ut, men den fanger fisk som fy!!!

 

Uansett, som andre skriver her; det er godt noen setter gamle teorier på prøve! Det er slik fluefisket utvikler seg.....

[Gjest]

Flemming,

Kan det være at luftbobler ikke oppstår under en normal klekking, men oppstår når noe går galt under klekkingen? Kan luftbobler være årsaken til at så mange vårfluer får problemer eller dør under klekking (Crippling)? Kan dette skje så ofte at ørretten har skjønt at luftboble betyr svekket (crippled) vårflue, og være en "trigger" for ørretten fordi den blir et lett bytte? Kan det være slik at ørretten da oftest velger de svakeste vårfluene i en stor klekking, og at dette er grunnen til at ESP fungerer så greit under store klekkinger? Den skiller seg rett og slett ut i mengden fordi den har fortalt ørretten at "her er det noe galt", med luftboblene?.....

 

Dette høres jo veldig spennende ut!!

 

Legger til at jeg synes det er rart at det er kun G. LaFontaine som har observert og i tillegg skrevet ned dette om luftbobler (hvertfall etter det jeg vet) hvis det er en reaksjon som er relativt normalt blant vårfluer generelt...

Noen som kjenner til andre som har observert dette?

[Flemming]

jeg synes det er rart at det er kun G. LaFontaine som har observert og i tillegg skrevet ned dette om luftbobler (hvertfall etter det jeg vet) hvis det er en reaksjon som er relativt normalt blant vårfluer generelt...

Noen som kjenner til andre som har observert dette?

 

Nei, så langt jeg vet er det kun LaFontaine som har observert dette... Men så må jeg også legge til at det neppe er noen i verden som har brukt så mye tid på å studere og filme insekter og fluer under/ på vann, i forskjellig lys etc, som LaFontaine...

[Rune Stokkebekk]

Flemming,

Var dette i novemberutgaven av FF&FT?

Japp det er i novemberutgaven, i en artikkel om vårflueklekkinger av Oliver. Gummibein, latex, fasan eller ku... Det viktigste under slike klekkinger er hvordan man fisker flua. De fleste og beste klekkinger jeg har vært borti har vært seint på kvelden og da spiller farger o.l. null rolle. Men hvordan du presenterer flua derimot er helt avgjørende. Det som har funket best for meg er skrått oppstrøms kast (la flua synke) og løft den opp foran der fisken viste seg. Gjerne i kombinasjon med handtwist. Det blir mye bom med tilslagene og fisken sliter av fortomen innimellom. Men det er vel et luksusproblem.

 

Hva ulike klekkinger angår så har jeg ikke sett den luftbobla ennå. Det jeg har vært borti er:

 

1) Pupper som svømmer i overflaten mot land (superpuppaføre)

2) Pupper som stiger opp og klekker umiddelbart (fortynget puppe)

3) Pupper som bruker tid til å klekke/"kaver" i overflaten (flytende puppe)

 

Det morsomste jeg vet er uten tvil fortynget puppe som stiger. LaFontaine har gjort sine observasjoner om dagen, det er ikke sikkert vi har de artene her i landet. Eller at de har samme betydning.

[persa]

Interessant med denne kuvendingen.. Jeg ser for meg Rune handtviste Dagros i skumringen

Debatten omkring dette illusterer vel bla at en urgammel flue som ESP HAR triggerfaktorer, spørsmålet er vel bevistgjøring hva dette representerer også som en mer generell lærdom ifht mønsterbygging generelt , hva er attraktor/triggere, hvordan/hvorfor oppfattes den av fisken som attraktiv. ESP demonsterer at skinn og luftfanging ihverfall kan sees som en mulig trigger, bevegelse i flua en annen, andre kjente er størrelse, noen ganger farger, andre ggr form. Nøkkelen til imitasjonsfisket ligger vel ikke i eksakte kopier av insektet men kanskje i å begripe HVA med flua som gjør den effektiv akkuat i denne situasjonen. Det er vel med forbehold et skritt i feil retning å hevde at mønstret er uten betydining så lenge bevegelsen, fisketeknikken oppfattes rikttig? Forbeholdet er vel at triggern kan være akkurat bevegelsen..

[Rune Stokkebekk]

persa,

Det er vel med forbehold et skritt i feil retning å hevde at mønstret er uten betydining så lenge bevegelsen, fisketeknikken oppfattes rikttig? Forbeholdet er vel at triggern kan være akkurat bevegelsen..

Hehe.. generelt ja! Da hadde fluebinding vært passe kjedelig. Nei, fluer er moro og jeg må ha maaange av dem. Men i tilfellet med stigende vårfluepupper og fiske om kvelden generelt så mener jeg at farger, og detaljer blir mindre viktig. Fisken oppfatter en stigende puppe som en "så... stor" mørk sak som stiger. I det tilfellet er det nok den raske oppdriften som trigger fisken.

 

Tar vi puppene som svømmer i overflaten så er avtrykk og bevegelsen stikkordet. Det bør bli en markant kjølvannsstripe etter flua når du trekker den inn. Det er derfor superpuppan fisker så godt når slike klekker.

 

Men det er langt i fra likegylidighet selv om farger o.l. ikke spiller stor rolle. Flua må evt. være rett fortynget og ha riktig silhuett og den må kunne lage bevegelsen som fisken kjenner igjen.

 

ESP har triggerfaktor som bare det. Jeg har hatt best fiske med den når vårfluene klekker i overflaten og bruker litt tid på å komme seg ut av puppeskallet. Antrongarnet som fanger opp "bobla" imiterer godt skallet som puppa delvis har dratt seg ut av. Jeg bruker den når jeg har "trailingchuck" følelsen

[persa]

Tipper du er nært svaret ang stigende pupper, fisken gjennkjenner vel primære egenskaper ved utseende av puppen og trigges til hissig hugg av den raske oppstigingen. Jo mer "luft" jeg tenker jo mer overbevist blir også jeg at det ligger et attraktivt moment i sparckle kroppen som kan utnyttes til puppevarianter og forsåvidt klekkere. Om det er svakheter med ESP kan det være at den er kanskje vel stilistisk/karikaturaktig, det SKADER vel ikke å ha med andre trekk som er gjenngjennelig trekk ved puppen. Jeg har annet steds også sett klekkere med ESP kropp og lagde min egen loop wing variant med oliven tubing, Z-lon, olivenbrun CDC dubbing mixet med litt olivenbrun icedubb + gummibein, får jeg ikke fisk på denne skal jeg ete resten av posen med gummibein.. :?

[Gjest AndreBrun]

Apropos, husker dere hvem som hadde frontflua i FF&FT marsutgaven? Han får på pukkelen i oktoberutgaven av Stan Headley. ...Her gis det ikke ved dørene... Enten man er farlig nytenkende impresjonist eller straight xerox- fotokopieringsmaskin. Livet er hardt som fluebinder

[Knut R. Skåre]

Artig å finne denne tråden.

 

Jeg har nettopp les Wyatt, og hva han skriver om LaFontaine og vårfluepuppenes klekkemønster. Der henviser han til to norske biologer som hevder at et slikt klekkemønster (luftboble mellom nymfeskinn og kropp) ikke er kjent blant andre innsekter, og følgelig stiller seg kritisk til LaFontaines teori.

 

I såfall er det artig at et av de mest benyttede og suksessfulle vårfluepuppemønstrene, er basert på et fenomen som ikke eksisterer.

 

Vi gjør det nok vesentlig vanskeligere enn hva det trenger å være

 

PS - Er det noen som kjenner til disse biologene og noe de har skrevet om emnet?

[Kjell S. Rakkenes]

Artig å finne denne tråden.

 

Jeg har nettopp les Wyatt, og hva han skriver om LaFontaine og vårfluepuppenes klekkemønster. Der henviser han til to norske biologer som hevder at et slikt klekkemønster (luftboble mellom nymfeskinn og kropp) ikke er kjent blant andre innsekter, og følgelig stiller seg kritisk til LaFontaines teori.

 

I såfall er det artig at et av de mest benyttede og suksessfulle vårfluepuppemønstrene, er basert på et fenomen som ikke eksisterer.

 

Vi gjør det nok vesentlig vanskeligere enn hva det trenger å være

 

PS - Er det noen som kjenner til disse biologene og noe de har skrevet om emnet?

 

 

Bet meg også merke i Wyatts henvisning til de to norske biologene da jeg leste boken ifjor vinter. Interessant er det at nettopp Wyatt er en kar som går rett på mål, og fisker med veldig enkle/lettbundne mønstre med få men veldefinerte triggere. Jeg tror forøvrig at LaFontaines teori om vårfluepuppens klekking er ganske ettertrykkelig tilbakevist de siste årene. 

 

Jeg har fisket mye i sommer, og brukt mye av sommeren til å teste ut påstandene til Wyatt i praktisk fiske. Jeg regner med at det er boken "What Trout Want" du referer til. Han peker på størrelse og profil på fluens kropp som primærtriggere til fisken. Dernest kommer farge og vingeprofil.  Han tilbakeviser alle påstander om selektiv fisk og "the educated trout" ganske ettertrykkelig og hevder at rett presentasjon av flue med rett størrelse og profil er what it takes to catch trout.

 

Jeg skal ikke påstå hardnakket, men i sommer ble jeg jaggu i tvil om det har noen som helst hensikt å binde opp ørten varianter av samme flue, eller om det holder med noen enkle mønstre med god profil og rett størrelse. 

 

For eksempel: Der hvor jeg tidligere har fisket med allskens klekkervarianter har jeg i sommer fått like mye (kanskje mer) fisk enn normalt på klekkermønstret Deer Hair Emerger (se bildet under). Jeg har fisket i både døgn- og vårflueklekkinger veldig fremgangsrikt med CdC & Elk. Til og med i situasjoner hvor de jeg har fisket sammen med har slitt med "selektiv fisk" har CdC & Elk og DHE levert så det holder.

 

Ikke off-topic det her Knut, men mer en bekreftelse av enighet i påstanden din om at vi nok gjør ting litt for vanskelig noen ganger

[Knut R. Skåre]

Ja, det er "What trout want" jeg (også) har lest.

 

Vi gjør nok enkle ting vanskelig, for å anerkjenne oss selv når vi behersker noe vanskeskelig.

 

I tillegg er det behagelig å kunne skylde på detaljer i flua, eller smart ørret, når kastinga er for dårlig.

 

[Terje S]

Rett størrelse og profil er jeg enig i er de viktigste triggerne. Men at fisken kan bli selektiv i forhold til nettopp størrelse og profil, er jo en del av samme argument egentlig. Selektivitet og "what trout want" går vel ganske hånd i hand, for å si det slik. 

[Tom Syversen]

I det lange løp,vil ikke selektivitet bare føre til tap da?

[Olav Haug]

Jo, men heldigvis er ørreten en ophurtunist, som etter litt sult og en kjapp omrokkering i peanutthjernen, vil forsøke å smake på noe annet.

[Tom Syversen]

Og da er den slettes ikke selektiv,men det ligger i dens natur å overleve.

At fisk er selektiv er en myte i min verden.

[Olav Haug]

Det kom som en overraskelse at du mente det... Da har du neppe fiska mye der det feks finnes overflod av føde eller der det har klekka/sverma intenst av en bestemt art, osv osv. Nå håper jeg du klarer å dreie tråden inn på at "talent" heller ikke finnes i din verden, så er du vel i mål her også? Hei og hå

[Tom Syversen]

Det kom som en overraskelse at du mente det... Da har du neppe fiska mye der det feks finnes overflod av føde eller der det har klekka/sverma intenst av en bestemt art, osv osv. Nå håper jeg du klarer å dreie tråden inn på at "talent" heller ikke finnes i din verden, så er du vel i mål her også? Hei og hå

Hvorfor blander du talent inn i tråden når vi snakker om selektivitet?

[Lillevann]

Jeg synes at fokuset på luftboble eller ikke er en avsporing.  At ESP mønsteret i utgangspunktet skulle imitere en luftboble-situasjon er greit nok, men det imiterer først og fremst et svulmende puppeskall rundt et insekt.  Hvorvidt det er luft, gele eller vann inni spiller vel mindre rolle.  Dersom vårflua hadde pumpet inn vann for å sprenge av seg skallet ville vel mønsteret sett likedan ut?