Gå til innhold

Libellebonanza


Eirik Rusten

Anbefalte innlegg

I år har jeg vært med på et par seanser der ørreten har gått heelt bananas etter øyenstikkere og vannymfer. 

 

I begynnelsen av mai var vi en tur i et vann som kanskje først og fremst er kjent for fint myggfiske, men denne gangen var det øyenstikkere som stod på menyen. Og det noe så innmari. Det var ikke så himla mange "vak" og de var svært spredd på vannet, men de vi så var på kamikazejakt etter disse svære fluene. Skriver "vak" - da det egentlig var mere "kablam-plask". De prøvde seg på dem like gjerne midt utpå vannet når de kom susende i lav høyde. Og de prøvde seg på dem heeeelt inne ved land, og noen ganger er jeg brennsikker på at ørreten landet på land og deretter vrikka seg uti igjen etter å ha prøvd å plukke dem fra stråa (litt sånn spekkhogger etter sel på stranda). At de klasket inn i bergvegger noen ganger i forsøk på å ta dem er jeg like sikker på. Det var helt vilt å se på.

 

Vi kakket et par pannefisker på 3-500 gram, og de hadde 2-4 svære øyenstikkere i magan. Skulle tro at de små var mette etter en sånn svær flue, men de har visst ikke magamål (de heller) :) Når en 300-grammer ikke blir mett etter 2-3 svære øyenstikkere, så kan man jo lure på hvor mye mygg, maur, døgnfluer og annet småtjafs de må gulpe i seg for å føle seg vel. Man sier vel at ørreten omtrent aldri slutter å spise, men når det ligger mat helt uti kjeften skulle man tro de lot neste flue passere uten å se så nøye på den.

 

Det var et tildels frustrerende fiske, da alt ble så tilfeldig. Det var helt umulig å finne noen rute ørreten fulgte, fikk inntrykk at de var overalt og ingen steder. Inne ved land, ute midt på vannet, deretter 40 meter lengre bort, så 50 meter andre veien. Selvsagt var det ikke bestandig samme fisken man så, men sånn føltes det. I bellyen fikk man virkelig padlet seg ung og sterk igjen for å prøve å holde tritt.

 

Men noen ganger fanget man, og da man ikke hadde noen imitasjon av øyenstikker ble bare den største flua man hadde med seg satt på. For meg var det daddy long legs (uten forlenga bakkropp). Det ble for meg godflua i år, og den brukte jeg ofte når ting føltes trått.

 

post-2196-0-26363000-1416235510_thumb.jp

 

Det ble aldri de aller største fiskene denne turen, men man skal ikke kimse av fisk rundt 6-700 gram. Uansett er det jo morsomt å oppleve umettelig ørret som er helt villbass etter øyenstikkere.

 

post-2196-0-24148800-1416235960_thumb.jp

 

På sensommeren opplevde jeg noe av den samme bonanzaen, men da var også de mindre vannymfene på menyen. Disse sitter jo ofte og koser seg på stråene i større grad enn øyenstikkerne har jeg inntrykk av, og jeg er sikker på at ørreten jaget rundt og plukket dem fra stråene inne ved (og på) land.

 

post-2196-0-29265400-1416236165_thumb.jp

 

På dette bildet står jeg på land og prøver å finne ut hvor jeg skal legge flua. Alle de blå pilene viser hvor ørreten var og prøvde seg på vannymfer. Jeg tror det var samme fisk, men kan jo ikke være heelt sikker. Den var liksom overalt. Ene gangen jeg hadde kastet ut til "pil nr 3", så hoppa den 20 cm fra vadestøveln som stod på land. Med en liten Messi-finte-triks, så hadde jeg enkelt tuppa den på land. Men jeg vet vel egentlig ikke hvem Messi er, så jeg prøvde meg med daddy'en i stedet. Den tok til slutt utpå der flua ble lagt mens jeg ventet på nytt vak. En liten villstyring av en 700-grammer.

 

post-2196-0-24667200-1416236526_thumb.jp

 

Ingen svære fisk på dette fisket, men til neste år har jeg fler daddy'er i boksen og også noen enda større vannymfe-imitasjoner - og kanskje en eeenda større øyenstikker... Men det har vært moro å se ørret jage disse. Bare sitte der med kaffekoppen og følge en av dem fly lavt over vannet for så å bli tatt igjen av en ivrig ørret i luftig svev. Om jeg får oppleve samme til neste år, skal jeg pinadø ha kameraet med og bruke tid på å prøve å få noe sånt på film. Da hadde jeg fått rivercred, det er det ingen tvil om :)

 

Eirik

 

  • Lik 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.garyborger.com/flies-and-fly-tying/braided-butt-damsel/

 

Bind med deg noen av disse. <<l

Tross at jeg har fisket mye i Østmarka(og der kan det være myyyye øyenstikkere/vannymfer),har jeg opplevd få ganger at fisken jakter veldig aktivt,men de gangene har det vært som du beskriver. laugh Sporadisk,men hektisk.Fisken har også hoppet opp i stråene for å fange de som måtte sitte der.

Har for det meste fått mest på nymfestadiet,men det har også funket veldig godt,og det kan du begynne med i iskanten om våren. ;)

 

Eneste "mat" jeg er helt sikker på at fisken skrur seg av/er mett,er når det svermer skogsmaur.Ingen tvil,fisken må ha en pause,siden det er like mye maur på vannet hele tiden. :) De man kakker på slutten av etegildet,er jo så full av vingemaur i magen at de nesten sprekker.

 

Og fisken spiser mye mygg,hvis den kan.....myyyye !!!  partyparty

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal også sies at jeg midt under disse bonanzaene har sett libeller på vannet som ligger og spreller og ikke blir tatt. Men i stedet så har ørreten prøvd seg på fluer en halv meter over vannet som kommer i 100 km/t :) Tror de er på et "violent super killing spree", og ikke gidder enkle bytter ;)

 

Har prøvd disse to typene vannymfer, men daddy'en har foreløpig vært bedre.

 

post-2196-0-67643200-1416245404_thumb.jp post-2196-0-09176800-1416245416_thumb.jp

 

 

Eirik

  • Lik 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...