Gå til innhold

Økosystemet i stillevann. Hvem spiser hva/hvem


Øyvind S

Anbefalte innlegg

Hei.

Nå som forumet skal se en ny vår tenkte jeg å starte en ny tråd, hvor folk kan dele sine biologiske kunnskaper.

Har lenge lurt på hvordan økosystemet i et vann er. Mangfoldet vil naturligvis være avhengig av hvilket type vann der er og lokale forhold i det aktuelle vannet. (innsjø, kalksjø, myrtjern, ph, kalkinnhold, oksygennivå).

Uten å utdypet meg i dette før jeg starten tråden sitter jeg kun med kunnskaper jeg har plukket opp underveis.

F.eks hva med døgnfluenymfene, hva spiser de? Plankton? Alger? Planterester? Fjærmygglarver/fjærmyggpupper?

Hvis de f.eks spiser planterester, betyr det at et vann blir mer næringsrikt dersom det plutselig skulle bli bedre vekstforhold for plantene?

Hva er plankton, hvordan oppstår plankton, hva lever eventuelt plankton av?

Hva spiser fjærmygglarvene?

Hva skjer med fisken når den dør naturlig i vannet, blir den spist av insekter (f.eks Fjærmygglarver, døgnfluenymfer, marflo)? Eller brytes ned på annet vis? Hvilket nytte har den isåfall for økosystemet i vannet?

Har hørt fra gamle gubber at det før i tiden ble "matet" i enkelte sjøer. Hvis man fant døde kadavaer i naturen så lå man det på en fast oppmerket plass i sjøen. Vil dette være å tilsette biomasse i vannet? Hvilken effekt har dette i økosystemet? Vil dette ha en positiv innvirkning på ørretbestanden?

F.eks: plankton blir spist av fjærmygglarve, fjærmygglarve blir spist av døgnfluenymfe, døgnfluenymfe blir spist av libellenymfe, libellenymfe blir spist av ørret.

Vet ikke om dette har korrekt, var bare et eksempel. Vet jo at ørret spiser både fjærmygg, døgnfluer og libeller.

Hva med biomasse som blir tatt ut av vannet? Som f.eks døgnfluer spiser av svaler, vårflularver spist av ender?

Er sikker på at mange har kunnskaper om dette, del de gjerne!

  • Lik 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette ble veldig raskt og kanskje uryddig. Mest i håp om å få i gang praten. Håper kanskje noen stykkvis kan begynne stykkvis å svare på spørsmålene, og kanskje det dukker opp nye underveis. En moderator må gjerne ta seg frihet til å rydde og omformulere om nødvendig. Sitter for øyeblikket på mobil, på arbeid. Så ting ble litt så som så

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette ble veldig raskt og kanskje uryddig. Mest i håp om å få i gang praten. Håper kanskje noen stykkvis kan begynne stykkvis å svare på spørsmålene, og kanskje det dukker opp nye underveis. En moderator må gjerne ta seg frihet til å rydde og omformulere om nødvendig. Sitter for øyeblikket på mobil, på arbeid. Så ting ble litt så som så

Nei jeg synes ikke det var rotete. Jeg synes bare det var veldig mye på en gang. Hvor skal mann begynne?

Samtidig belyser det jo at det er et økosystem som henger sammen i fra de minste til de største. Så det er jo en fin intro til mer spesifikke spørsmål.

Min mening

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er plankton, hvordan oppstår plankton, hva lever eventuelt plankton av?

Bare for å starte haraballet kan jeg skrive løst ut i fra hukommelsen og veldig generelt om plankton.

Plankton deles gjerne opp i to grupper. Planteplankton og dyreplankton. Planteplanktonet er som ofte bitte små, encellede, organismer som bruker energi fra sollyset til å holde det gående gjennom fotosyntese. Denne gruppen plankton er langt på vei grunnlaget for liv i både sjø og ferskvann da utgjør bunnlinja i næringskjeden.

Dyreplankton er noe større og spiser planteplankton. I fiskesammenheng er Dafnier(store) og bosminavarianter(små), også kjent som vannlopper, viktige da dette er fiskemat. Ørret er den fisken i laksefamilien som er dårligst tilpasset til å spise dyreplankton, slik at den kan stort sett nyttegjøre seg av de største dafniene. Blir det f.eks. satt ut røye eller sik, som er mye bedre planktonetere enn ørret, vil dette gjerne gå på bekostning av mindre ørret som oppholder seg ute i de frie vannmassene og lever av dyreplankton. Dette resulterer ofte i en endring i artssammensetning for både fisk og plankton. I verste fall kan man i vann hvor det blir satt ut karpefisk som fullstendig beiter ned dyreplanktonet få en oppblomstring av planteplankton som f.eks. de gifte blågrønnalgene. Dette er jo et problem i mange vann på østlandet hvor man har all denne ufisken.

Som sagt så kan man skrive en doktorgrad bare om plankton og dets dynamikk, men det var nå iallefall en meget overordnet og generell start. Får gå løs på noen av de andre punktene ved en senere anledning.

Endret av Emil Jamtfall
  • Lik 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fjærmygglarver og døgnfluelarver spiser alger og planterester. Nå kan alger være plankton, men tror ikke de spiser alger som er plankton. Plankton er frittsvevende organismer, mens alger også kan være noe som sitter fast på noe ( feks tang) eller grønske.

Plankton kan grovskilles i dyre- og planteplankton, og dyreplankton feks spiser planteplankton.

 

Fisk spiser både plankton (dyreplankton) og andre skapninger som spiser plankton (feks fjærmygglarver etc).  Det finnes også larver av feks vannkalvlarver som kan spise store vesen som fiskeyngel, rompetroll etc.

 

Når en fisk dør, blir den nok spist rimelig fort av forskjellige vesen, mange fisk flyter jo opp til overflaten, og blir da spist av feks fugl, skylt i land, noen synker igjen og blir spist av andre fisk, små organismer omtrent som på land.

 

Økosystemet i et vann er ganske omfattende å svare kort på, har du lyst å lære mer om det og sette deg inn i alle de små skapningene som finnes er internett din venn. Men belag deg på å sette av rimelig mange timers studie for å bli klok på det :) Men kan være det blir verdt det.

  • Lik 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det noen flotte svar. Tusen takk!

Det var akkurat denne responsen jeg hadde håp om å få. 

Det finnes mengder med info om dette på internett, men ikke alt er fiskerelatert. Så om folk bidrar å dele denne infomasjonen her, relatert til fiske kan det sikkert bli en verdifull tråd for nysjerrige fluefiskere med tiden. 

Ser at døgnfluenymer for det meste spiser alger og planterester, men har også lest at noen arter kan være rovdyr. 
Hvis de spiser dyreplankton, vil det da regnes som rovdyratferd? Eller er det da snakk om fjærmygg, mindre døgnfluenymfer ?

Endret av Øyvind Skaugstad
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å finne noe informasjon om at døgnfluelarver er predatorer, men nå har jeg ikke gravd meg ned i min litteratur på området heller :) Men det jeg fant ved å skumme igjennom er at det meste går mot alger og ikke levende organisk materiale (planterester, bæsj, lik etc). Tror ingen har forsket nevneverdig på hva innen i dette de spiser. Men hvem vet :)

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke å finne noe informasjon om at døgnfluelarver er predatorer, men nå har jeg ikke gravd meg ned i min litteratur på området heller :) Men det jeg fant ved å skumme igjennom er at det meste går mot alger og ikke levende organisk materiale (planterester, bæsj, lik etc). Tror ingen har forsket nevneverdig på hva innen i dette de spiser. Men hvem vet :)

 

Hei. Av døgnfluer er for eksempel E.danica og vulgata rovdyr som spiser eksempelvis fjærmygglarver som ligger nedgravd i silt/mudderet. Døgnfluene er forøvrig nymfer og har en ufullstendig metamorfose, mens f.eks. vårfluenes yngre stadie heter larver, og har en fullstendig metamorfose (med det berømmelige puppestadiet, som døgnfluene mangler).  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som biolog må jeg nok arrestere Emil: Du sier at planteplankton er små encellede dyr. Siden de livnærer seg av fotosyntese er de altså ikke dyr, men en alge/plante. Blågrønnalger er en gruppe bakterier som har fotosyntese.

Videre er det slik at vannplanter også defineres som alger, makroalger.

 

Mange døgnfluenymfer er nok det man kaller detrius-spisere, dvs de spiser døde planterester på bunnen og livnærer seg av det. Dette detriuset inneholder en del bakterier som nok utgjør mye av næringen. Mange døgnfluenymfer beiter av et lag med bakterier og sopp som gjerne dekker stein og andre objekter i vannet. Dette er igjen organismer som bryter ned alt av organisk materiale som tilføres vannet, det være seg døde planter, løv, døde fisk og andre dyr. Et kjapt nettsøk sier at noen arter kan være rovdyr, men finner ikke noe mer info om dette, så det er usikkert.

 

Vårfluelarver er mer divers gruppe med et bredere spekter av livsstrategier. Noen arter er detriusspisere, mens andre er rovdyr som spiser andre insekter. Noen frittlevende vårfluearter spinner nett på bunnen som de fanger andre insekter i til føde.

 

Fjærmygg er også er veldig divers gruppe med over 500 arter i Norge. Noen spiser bakterier og detrius, andre plankton og andre igjen kan være rovdyr.

 

De som har kasta fiskeslo i et vann eller elv har nok observert at dette i motsetning til i ferskvann ikke forsvinner på ganske lang til. Nedbrytningen av slikt i ferskvann blir nok gjort primært av bakterier og sopp og ikke av små dyr. Dafnier er ikke åtseletere, men spiser primært alger og blågrønnalger. Kreps, der de finnes, er åtseletere og vil spise døde fisk/dyr, men jeg tror ikke de har så mye konkurranse om føden.

"Nytten" til en død fisk i vannet er som næring til baterier og sopp primært, som igjen er føde for mange som nevnt. De gir også en tilførsel av mineraler til vannsystemet. Hvor nødvendig denne tilførselen er vil jo variere mye fra lokalitet til lokalitet.

 

De fleste vannlokaliteter som ikke ligger på høyfjellet får tilført mye biomasse fra landplanter som løv, frø, pinner etc, men også landinsekter, fuglebæsj og døde dyr. Altså, selv om noe biomasse tas ut av vannet får det som regel tilført en god del tilført fra land også.

 

M

  • Lik 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Av døgnfluer er for eksempel E.danica og vulgata rovdyr som spiser eksempelvis fjærmygglarver som ligger nedgravd i silt/mudderet. Døgnfluene er forøvrig nymfer og har en ufullstendig metamorfose, mens f.eks. vårfluenes yngre stadie heter larver, og har en fullstendig metamorfose (med det berømmelige puppestadiet, som døgnfluene mangler).  

Spennende, har du noe kilde til dette?

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite innspill til:

Når man snakker om mengden næring i et vann er det ofte litt uklart hva man snakker om.

Med tanke på primærproduksjonen i en vannlokalitet, er det som på land mengden nitrogen, fosfor og kalium som oftest er de begrensende faktorene. Noen steder kan jern også være en begrensende faktor. Fosfor er den vanligste begrensende faktoren både i vann og på land. Døde råtnende dyr er en god kilde til slikt. Ellers er det alger som nok bidrar med å bringe dette inn i næringskjeden ved at de tar opp løst fosfor fra vannet og innkorporerer dette inn i biologiske forbindelser som spises oppover i bæringskjeden.

 

M

  • Lik 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

De som har kasta fiskeslo i et vann eller elv har nok observert at dette i motsetning til i ferskvann ikke forsvinner på ganske lang til. Nedbrytningen av slikt i ferskvann blir nok gjort primært av bakterier og sopp og ikke av små dyr. Dafnier er ikke åtseletere, men spiser primært alger og blågrønnalger. Kreps, der de finnes, er åtseletere og vil spise døde fisk/dyr, men jeg tror ikke de har så mye konkurranse om føden.

"Nytten" til en død fisk i vannet er som næring til baterier og sopp primært, som igjen er føde for mange som nevnt. De gir også en tilførsel av mineraler til vannsystemet. Hvor nødvendig denne tilførselen er vil jo variere mye fra lokalitet til lokalitet.

 

 

Marfloa tar det vel? Den er ihvertfall veldig ivrig på å spise lakserogn som noen forer i hølet under isfiske.

Endret av Øuar
  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I boka "Insekter og småkryp i vann og vassdrag" av Jan Emil Raastad og Lars-Henrik Olsen står det om Ephemera Danica at denne nymfen er et rovdyr og lever hovedsaklig av fjærmygglarver :-) Forøvrig en veldig god bok.

 

Begynte å bla litt i mine bøker her. Det fremkommer at Siphlonuridae og Ephemeridae av våre arter kan ha animalsk føde i betydelig grad . Fremkommer ikke hvilke animalsk føde det er snakk om. Det finnes flere slekter av døgnfluenymfer som er predatorer av rang, og spiser utelukkende fjærmygglarver, men dette er ikke arter vi har i Norge.

 

Kilde: The Mayflies of North and Central America - ISBN 0186607591

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite innspill til:

Når man snakker om mengden næring i et vann er det ofte litt uklart hva man snakker om.

Med tanke på primærproduksjonen i en vannlokalitet, er det som på land mengden nitrogen, fosfor og kalium som oftest er de begrensende faktorene. Noen steder kan jern også være en begrensende faktor. Fosfor er den vanligste begrensende faktoren både i vann og på land. Døde råtnende dyr er en god kilde til slikt. Ellers er det alger som nok bidrar med å bringe dette inn i næringskjeden ved at de tar opp løst fosfor fra vannet og innkorporerer dette inn i biologiske forbindelser som spises oppover i bæringskjeden.

 

M

Håper det er greit at jeg benytter anledning til et spørsmål som er relatert.

Vi har drevet litt tynningsfiske. Til å begynne med kastet vi fisken langt inn i skogen. De to siste årene har vi kastet de i vannet. Det er ikke problem med måke her. Vi har trodd at insektene har kunnet nyttiggjøre seg av den døde fisken.

Vi har vel egentlig aldri blitt helt enig med oss selv om hva som er best. Hva vil du som biolog anbefale oss?

Setter pris på hvis du gidder å svare :-)

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for det. Fint å kunne bidra med litt fagkunnskap når det dukker opp Bare for å presisere: jeg er ingen liminolog (ferskvannsbiolog) eller økolog, men heller cellebiolog av utdannelseyrke, så det er vidt forskjellige grener av biologien. Dog har jeg jo en del grunnkurs i generell biologi fra studiene og det man godt kan kalle en god interesse for biologi i/rundt vann :-). Det er nok flere her inne som kan mye mer om dette enn meg.

 

Kjetil

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og til Ruffen:

Som sagt er ikke dette direkte mitt fagfelt, så jeg kan ikke gi deg noe ordentlig godt svar. Dessuten vil det nok avhenge av flere faktorer, bl.a. hvor stor denne vannforekomsten er og hvor mye fisk det er snakk om. Et problem med mye dødt materiale på bunnen er at forråtnelsen vil bruke mye oksygen fra bunnvannet, at det kan bli litt anoksiske forhold. Noen arter liker det nok godt, og andre ikke.

Som sagt: jeg vet ikke, men ville kanskje vært forsiktig med store mengder fisk.

Og som byråkrat vil jeg påpeke at det sikkert finnes retningslinjer for hvordan dette skal håndteres. Håndtering av død fisk faller sikkert inn under kadaverforskriften og påfølgende strenge krav til håndtering.

Skal spørre en kompis på fagområdet om råd.

 

Kjetil

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svaret fra min venn ferskvannsbiologen:

Det er tvilsomt at dumping av død fisk i vann har noen spesiell innvirkning på næringstilgangen til fisk. Det er nedbørsfelt i tilførsel av næring derfra som dominerer. Om det er parasitter i fisken vil det kunne føre til økt belastning på systemet.

 

Dessuten skal fisken destrueres på miljøstasjon ihht til kadaverforskriften...

 

Kjetil 

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...