Gå til innhold

På jakt etter trofefisken...


Truls K. Johansen

Anbefalte innlegg

De fleste av oss som fisker langs kysten drømmer om trofefisken. Den store blank fisken på 3 kilo pluss, som forsvarer de 100 meterne med backing du har drasset rundt på i åresvis.

 

Desverre, men samtidig heldigvis, er det mye vann mellom de blanke storørretene, hvertfall i Oslofjorden der jeg holder til. Likevell vet vi at de er der. Mitt spørsmål er derfor, hvordan finner man dem, og hvordan fanger man dem?

 

Emner jeg håper vi kan diskuterer er vannlag, hva kjennetegnet en storfiskplass, hvordan påvirker vind å vær og hvordan påvirker årstidene?

 

 

Brun fisk tells ikke:

En brun og tynn fisk er ikke en trofefisk. I jakten på personlige rekorder, teller ikke fisk som har gjort sitt i bekken. Spesielt nå på høsten ser man enkelte skrytebilder av stor men mager fisk. Disse legger seg ofte inders i bukta på denne tiden av året og går på alt som minner om liv. Å fange en mager trekiilos innerst i kilen på denne måten tels ikke.

 

 

 

 

 

 

  • Lik 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i fjorden (nord i Østfold) har jeg fått alle mine store fisker på samme sted, med 2-3 meters mellomrom. Alle fiskene har jeg fått rundt fjære sjø, akkurat i det solen går opp og svak nordavind. Så de gangene på våren jeg skal ut å jakte stor ørret, så passer jeg på at det er fjære rundt 7-8 om morgenen, gjerne nesten vindstille men et lite drag fra nord. Får jeg ikke fisk da, så er det noe annet rart jeg kan skylde på :)

 

Skal sies, jeg fisker en del under andre forhold også, naturligvis mye kveldsfiske, men da får jeg stort sett aldri de største fiskene. Kan få flere opp til 2 kg, men aldri fått blanke store ørreter på kveldstid. Det er sikkert naturlig, men i det området jeg fisker mest er det så vanvittig mye folk på ettermiddagen/kvelden at jeg tror de største fiskene trekker lenger ut. Det er bare en teori :)

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

 

At stor fisk er tatt med to tre meters mellomrom kan vel tyde at det er noe i vannet akkurat der. Hvor dypt er det? Har du vadet og sett om det er en stor sten eller dypere renne akkurat der?

 

Jeg har en plass hvor det pleier å stå en fisk av fin størrelse på høyt vann. Rundt denne plassen er det en stor sten og en dyp grop bak stenen. Der får jeg ofte fin fisk, spesielt tidlig på morgenen, Jeg har gjort same erfaringer som deg. Skal man får stor blank fisk inne i bukter skjer dette ofte under uvær eller tidlig på morgenen. Helt sikkert da den store fisken synes det er verdt å tre inn på grunna for å jakte.

 

En annen ting du nevner er et lite drag fra nord. Betyr dette påland, eller fralandsvind?

Noen teorier om hvorfor akkurat fjære er bra på akkurat denne plassen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For min del kunne det gjerne vært mindre vann mellom de riktig store fiskene.

Det første jeg har lyst til å si er derfor mer en tanke om forvaltning. En troféfisk er en som burde få leve videre etter at vi har vært så heldige å komme i kontakt med den. Dessverre så er det mye stor fisk som blir avlivet i adrenalinrusen som følger en slik fangst.

La de største slippe ut igjen!

Som mat er det lite som slår en 7-800g feit, knallblank fisk. Disse er det også langt flere av. Ta heller en slik om man vil servere en sjøørretmiddag!

Dette har ikke så mye med tråden å gjøre, men er likevel viktig mtp bestandsforvaltning.

Store sjøørret går ofte pelagisk, og jakter store byttedyr.

Sild, tobis og brisling er viktig kost, og fisker man konsekvent med virkelig store fluer så mener jeg at man bør kunne øke snittvekten.

Man bør også være flinkere å dra frem synkesnørene.

Dette er veldig generelt, og forutsetter at man også bør legge ned mye tid på de rette plassene om taktikken skal lykkes.

Man må være forberedt på færre fisk.

Jeg er oftest borti stor fisk på steder som har veldig kuperte forhold under vann. Store steiner, mye tang kombinert med mindre områder rullestein og sand. Ganske bratte marbakker og nærhet til dypt vann, og steder som er utsatt for vær og vind, og dønninger kan slå inn.

Er det mye strøm i vannet, og mye oksygen så er det områder som er typisk for å finne stor sjøørret.

Når dønningene slår inn og virvler opp byttedyr, så kan de komme tett på land.

Finner man grunner godt ute i fjorden, med store dyp på hver side, hvor tidevannet presser mye vann over, og mye byttedyr blir konsentrert, så har du kanskje de områdene hvor sjansen for å finne grov ørret er størst.

Når det er sagt så er min største ørret tatt i områder som skiller seg fra dette...

Men slik kan de områdene som for min del oftest leverer stor fisk beskrives.

På våren når det er på vei til å bli varmere, så er det noen områder med leopardbunn og ålegress det går an å komme i kontakt med stor ørret ganske grunt. Da er det overflod av krepsdyr og tanglopper, og der går de og mesker seg.

Når tobisen dukker opp, så vet storørreten om dette, og er sjelden langt unna.

Så det gjelder å kjenne områdene man fisker i, ofte er det spesielle omstendigheter og forhold som gjør at stor ørret trekker dit.

Som liten guttunge så var jeg overinteressert i alt som rørte seg i fjæra. Jeg gikk alltid med hov og fanget diverse småkryp til ulike tider av året.

Dette har jeg hatt nytte av i mitt fiske, for da lærte jeg veldig mye om livet i fjæra, og de ulike byttedyrene ørreten finner der.

Det gjelder jo ikke bare stor ørret akkurat det, men sjøørret generelt.

Finner man maten, og områder ørreten føler seg trygg, så hender det man kan komme i kontakt med den.

Har man først funnet den, så er det bare det å lure den som gjenstår.

  • Lik 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempefin tråd!

Har 2 slike trofefisker som er tatt ved ganske like forhold. Begge er tatt på våren (mars/april), tidlig på kvelden i fullt dagslys. Felles var at det begge gangene hadde blåst hardt inn mot land hele dagen, for deretter å stilne mot kvelden; fortsatt urolig overflate, men ikke hvitt skum. Begge gangene var vannet også ganske farget. Den ene tok en chartreuse/hvit Clouser, den andre en svart Wolly Bugger. Begge fiske tok helt i starten av inntrekket (1-2 andre drag i lina). Plassene var ganske like, mye strøm i vannet og veldig kupert bunn / store steiner. En er fanget i Oslofjorden, en i Trondheimsfjorden, begge på 90-tallet......

Det var en artikkel om store svenske sjøørreter i AoFlugfiske for flere år siden. Mange av fiskene der var tatt i Skåne på sommeren midt på natten helt inne på grundt vann. En av plassene har jeg fikset endel. Den er også preget av store steiner! Artikkelforfatteren sverget til små bucktailstreamere bundet på dobbelkrok (!!) og laang fortom...

Endret av Andreas L
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar.

 

At stor fisk er tatt med to tre meters mellomrom kan vel tyde at det er noe i vannet akkurat der. Hvor dypt er det? Har du vadet og sett om det er en stor sten eller dypere renne akkurat der?

 

Jeg har en plass hvor det pleier å stå en fisk av fin størrelse på høyt vann. Rundt denne plassen er det en stor sten og en dyp grop bak stenen. Der får jeg ofte fin fisk, spesielt tidlig på morgenen, Jeg har gjort same erfaringer som deg. Skal man får stor blank fisk inne i bukter skjer dette ofte under uvær eller tidlig på morgenen. Helt sikkert da den store fisken synes det er verdt å tre inn på grunna for å jakte.

 

En annen ting du nevner er et lite drag fra nord. Betyr dette påland, eller fralandsvind?

Noen teorier om hvorfor akkurat fjære er bra på akkurat denne plassen?

Er ikke noe annet enn en marbakke, ikke noe spesielt egentlig, men er nok et eller annet som lager en gunstig strøm etc akkurat rundt der.

Verken pålandsvind eller fralandsvind ved nordavind. Kan bare være veldig tilfeldig.

Når det kommer til fjære sjø, så er det gjerne da jeg får mest fisk, spesielt når det er kaldt i vannet.

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sikker et og annet som er mer eller mindre direkte overførbart fra salt til ferskt og omvendt, så det hadde vært interessant å høre tanker rundt dette fra noen av dere dedikerte innenladsfiskerne også om noen hadde lyst til å skrive noen ord om emnet. Synes jeg da i hvert fall.

Arten er jo den samme vi fisker etter, selv om miljø og habitater er forskjellig.

Men det sier jo litt om hvor tilpasningsdyktig ørreten er, og det er kanskje mye vi har å lære om den ved å studere den i begge miljøer.

Ser jeg glemte en ting i innlegget mitt tidligere.

Mange områder hvor saltvann og ferskvann/brakkvann møtes får man et gunstig miljø som ofte er ekstra næringsrikt, og der hender det grov ørret frekventerer.

Nå skal jeg påpeke at det ikke er snakk om elvemunninger, men der hvor fjordsystemer med lavere saltholdighet møter ramsalt sjø.

Der får man er veksling mellom friskt havvann og brakkere vann, og dette blandes.

Her vil det ofte kunne være mye og vekslende typer fødeemner, og et miljø som jeg opplever som typisk storørret- område i områdene rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange gode svar. 

 

Jeg gjorde meg noen tanker før jeg postet tråden og ser at mye av det jeg tenkte på har blitt nevnt, i tillegg til ny og lærerik informasjon. 

Det som er spennende er at flere ser ut til å nevne de samme faktorene. 

 

Truls (ikke meg) nevner at trofefisken ofte er der fjord møter hav og salt møter søtt. Dette er en erfaring jeg deler. Slike områder har ofte veldige rike biotoper. En ting jeg har lagt merke til er at det ofte er veldig mye sel og niser i disse områdene, hvilket neppe er tifeldig. Er man riktig heldig kan man på disse plassene møte på sild/brisiling, jagende niser og ørrevak og ploging som gir det frysninger.

 

En anen ting som jeg ser flere nevner er dybdevariasjoner. Dette var det første stikkordet jeg noterte meg også. Dybdevariasjoner kan både være renner og basseng som fisken bruker når den trekker inn i buktene eller bratte markbakker og grunner. Jeg innebiler meg at stor fisk ofte patrulerer langs marbakkene på jakt etter mat. De største og peneste ørrtene jeg har fått har vært med synk tre utenfor slike marbakker.

Mye bevegelser i vannet i form av strøm, dønninger vær og vind tror jeg også er viktig. Vind gir både skjul for fisken, men sørger også for at tanglopper og lignende blir skyldt av fra skjulestedene. Vann som blir presset fra dypet og opp med strømmen så vidt jeg vet også veldig næringsrikt. Om ikke dette gir mat for størørreten så gir det i hvertfall mat for byttedyrene. Da er ørreten sjeldent langt bak. 

 

For å oppsummere intrykket jeg sitter igjen med når jeg leser de fine svarene overfor skal jeg forsøke å beskrive en typisk trofefiskplass. 

- Plassen ligger ut mot åpent hav, gjerne der søtt fjordvann møter salt havvan

- Plassen har mye dybdevariasjoner, gjerne en bratt marbakke eller en grunne

- Plassen har varierte bunnforhold, som veksler mellom tare, sand, stener

- Plassen har mye bevegelse i vannet. Tidevann og pålandsvind er et pluss

- Brisling og sild passerer plassen på vei inn i fjordene. 

 

Noen som har noe å tilføye? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På våren kommer det ofte stor fisk inn på grunne områder. Mudder og grunne sandområder med dypere vann utenfor.

Typisk leopardbunn blandet med noe stein, litt blåskjell og ålegress.

Områdene blir ofte litt raskere varmet opp og det yrer av liv der tidligere enn i resten av fjorden.

Da kan man treffe store blanke ørreter og få de på små tanglopper.

Undervannsskjær er nevnt i forbindelse med tidevann, mens odder kan ha tilsvarende effekt, ved at mye vann presses ut.

Kombinert med en marbakke så har du ofte en samlingsplass for ørret.

Ikke nødvendigvis typisk storfisk, men de kan oppsøke slike plasser når tidevannet er riktig.

Da vet de at det er mat å få.

Lyse sommernetter ute på de ytterste skvalpeskjærene kan også by på overraskelser.

Finner man skjær bølgene slår mot kombinert med grunnere områder med tang, og kupert terreng, så er det mulig å få flotte fisker midt på sommeren.

Men jeg er litt for glad i å se hva jeg driver med, og ikke snu døgnet på hodet, så det er ikke noe jeg gjør i særlig grad lenger.

Egentlig litt dumt, for belønningen kan være noen kruttsterke blanke ørreter!

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...