Fornuftig å dele godene likt?

[Knut Adolfsen]

Enig eller uenig i dette? Leserinnlegg i lokalavisa. 

 

Vil fornuften seire?

Stå på, fornuften vil seire skrev en tidligere stortingsrepresentant fra Vestfold til meg. Han er den eneste som har forsøkt å få til en ny og bedre forvaltning i Oslofjorden, men kom dessverre ingen vei. Derfor kan man lure på om fornuften noen gang vil seire. Det ser ikke slik ut for dagens forvaltning kjører i samme stokk konservative spor som den har gjort i tiår til tross for at ting har forandret seg både over og under vann. Vi har blitt langt flere mennesker som har fått langt bedre råd og mer fritid. Antall båter har økt kraftig og er ofte utstyrt med elektronikk og fiskeredskap som før bare var forbeholdt noen få. Det er ingen uenighet om at fisken i fjorden i stor grad er borte, og da mener noen av oss at det hadde vært fornuftig å gjøre noe. Men hvorfor ta til fornuft når det vil vise at siste tiårs forvaltning har vært en katastrofe for livet i havet. Ikke helt, vi har fått en solid oppblomstring av den svartelista Stillehavsøstersen. Kanskje ikke så mye å skryte av men man trenger ikke å fortelle hva som skjuler seg bak den eneste kurven som går rett til værs.

                       Jeg har forsøkt å få svar på hva politikerne som i 2009 vedtok havressursloven legger i paragrafen som sier at de ville marine ressursene tilhører fellesskapet. Hvem er fellesskapet? Tilhører jeg og den drøye millionen mennesker som bor rundt fjorden ut til våre områder fellesskapet? Hvordan forsvarer de at fellesskapets goder fordeles så urettferdig? Hvem eier fellesskapet? Ikke ett svar å få. Man vil ikke si rett ut at man er for en urettferdig fordeling og at noen skal forfordeles. Del godene som noen har som slagord kan jo være åtte til meg og to til deg. Eller at folk flest får finne seg i urettferdighet.  Det er en politisk enighet om dette som mange vil finne rørende, noen av oss føler det derimot opprørende all den tid at det er alle dem som må stille bakerst i køen som gir mest til fellesskapet. De få gullguttene som politikerne og byråkratene viser en så intens kjærlighet for er trolig en utgiftspost. 

                         La alle stille likt i målet som må være å få tilbake fiskebestandene i fjorden. Pålegg alle å fiske med lett redskap og innfør gjerne restriksjoner ut over minstemål. Man klarer å få det til i land hvor vi mener den personlige friheten går foran alt annet så hvorfor skulle vi ikke klare det her. 

Del godene på flest, ikke færrest mulig. Er det å la ufornuften seire? 

Friluftsfjorden!