Gå til innhold

Slutt på utsetting i Drammenselva


Truls

Anbefalte innlegg

http://hellefossen.spektermedia.no/2016/11/mattilsynet-sier-nei-til-utsetting-av-smolt/

Det sto en helsides artikkel om dette i dagens utgave av dt, ligger på nett bak betalingsmur.

Utsetting av laks i Drammenselva har det vært mange debatter om. Nå har Mattilsynet sagt nei til videre utsetting fra og med 2017. Årsaken sies å være smittefare av gyro til andre elver, først og fremst lågen.

Det er satt ned et utvalg for å undersøke smittefæren. Dette arbeidet skal vel være ferdig i løpet av 2017 (?) men denne har man ikke tatt seg tid til å vente på at blir ferdig.

Sjansen er dermed stor at det er kroken på døra for laksen i Drammenselva.

Hva mener dere om dette?

Endret av Truls H. Johnsen
  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et av tiltakene man diskuterer for Drammenselva, Lierelva og Sandeelva, er vel rotenon?

 

Etter hva jeg forstår er det noen som mener at man nå kan klare å behandle Drammenselva med rotenon. Det betyr vel utslettelse av ca 20 ulike fiskeslag - eller iallefall mye jobb med genbank for hork, sørv osv. Er dette nevnt sammen med vedtaket til Mattilsynet?

  • Lik 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er allerede bestemt at Gyro skal utryddes i Norge og da ligger det vel i sakens natur at Drammenselva,Lierelva og Sandeelva behandles.

Problemet er vel om parasitten lever på vertsfisk i Tyrifjorden. Hvis den gjør det er oppgaven umulig.

Hvis Gyro ikke er tilstede så er det kraftverk som regulerer vannstanden i Tyrifjorden så det er gode muligheter for reduksjon i vannføringen.

Blir en vanvittig stor jobb med å redde det som kan reddes av annen fisk nedstrøms Hellefossen før behandling.
Bråk blir det garantert!

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bråk blir det. Hvordan det blir behandle Drammensfjorden innenfor Svelvik med alt ferskvannet er spennende å se. Skal være interresant å se hva fag rapporten konkluderer med. Uansett utfall så er det like trist det som skjer nå , som da gyroen dukket opp på åttitallet antagelig fra regnbue oppdrett i Tyrifjorden. Og bråk blir det uansett konklusjon. Rotenon dreper ikke selektiv så det vil gå utover all fisk og etterlate en enorm biomasse, hvis det blir valget. Klekkeriet hadde fått fram lakseyngel som var resistent mot gyro, men fikk lov å sette den ut. Om noe tilsvarende har skjedd med vill gyting vet vel ingen, ei eller  hvor sannsynlig det er. Kommer det til å gå utover sjøørretten i Drammensfjorden og Sandebukta?

Endret av Terje Bendiksby
  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er diskutert i flere omganger om det vil være mulig å rotenonbehandle vassdraget.

Vedtaket nå gjelder utsetting av smolt for å hindre smitte grunnet økende mengde flom.

Smitten kom fra oppdrett av regnbue i tyrifjorden. Om det er bærere av smitte der, så kan det også ha forplantet seg videre oppover elvene som drenerer til tyrifjorden (?)

Det som er sikkert er at Drammenselva fra Åmot og ned, Hele lierelva og hele sandevassdraget, drammensfjorden, og antagelig store deler av sandebukta må rotenonbehandles.

Hittil har det blitt skrinlagt som umulig, men det er oppe igjen.

Hvor mye gift som må til...?

 

Ingen ved sine fulle fem bør vel vurdere å tilføre slike vanvittige mengder gift til naturen??

I mine øyne vil det være galskap.

Og hvor sannsynlig er det at det vil lykkes i et så stort vassdrag?

  • Lik 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

 

Ingen ved sine fulle fem bør vel vurdere å tilføre slike vanvittige mengder gift til naturen??

I mine øyne vil det være galskap.

Og hvor sannsynlig er det at det vil lykkes i et så stort vassdrag?

Så på kornet riktig, men igjen kanskje derfor det kan komme til å skje. Sjangsene for å lykkes er vel heller små, men det ser jo så fint ut på papiret....., føler ofte det er grunnen til slike avgjørelser.

Jeg kjenner jeg bare blir sliten i kroppen av å tenke på dette he he he

HUFFF med store bokstaver . 

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare se hva som har skjedd med Rauma, og likeledes med både Vefsn og Rana-elva. Er jo behandlet i hvert fall to ganger , om ikke flere omganger. Er jo ikke sikre på om disse er Gyrofrie denne gangen heller. Så jeg har liten tro på at de greier det i Drammenselva heller. Samt at som flere skriver: Drepe all fisk i elva, men ikke være sikre på om elva blir smittefri. Da må det vel være bedre å sette ut Gyroresistent laksesmolt for å beholde laksen, og ikke minst en god attåtnæring for de som eier grunn langs elva. Dette er tross alt mitt syn, så ha meg unnskyldt for påstanden.

 

Magne Fjellstad.

  • Lik 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel i fjor høst, da jeg studerte fiskeforvaltning, at vi hadde en gjesteforelesning av en gyro-guru jeg ikke husker navnet på. Selv om han ikke sa det rett ut, var det ingen tvil om at han mente at vår gyropolitikk (utryddelse) har vært og kommer til å bli feilslått. Det ble på ingen måter lagt frem som at det var et naturlig valg å la gyroen herje og vente på at laksestammene utvikler resistens. Det følger store kostnader ved denne taktikken også, både miljømessig og økonomisk. Problemet er bare at null-toleransepolitikken ser ut til å være en tapt kamp uansett hvor lenge og hardt man kjemper, og Drammensvassdraget ble trukket frem som spikeren i kista.

Som flere allerede har nevnt her så er jo store deler av Drammensfjorden "fersk". Det ble sagt at sånn "røffli" 10 meter av de øverste vannlaget er ferskvann. I tillegg er jo Drammenselva med sideelver en real utfordring i seg selv. Den virkelige knekkern er jo at røya i Tyrifjorden fungerer som vert for gyroen. Med andre ord må hele Tyrifjorden med tilhørende vannforekomster som kan huse røye også behandles.

I teorien er det nok at man overser en aldri så liten sildrebekk innerst, bakerst, bortenfor lurevika i Tyrifjorden. Behandling av fjorden er jo et kapittel i seg selv. Jeg ble sittende igjen med en følelse av at dette er virkelig et valg mellom pest eller kolera. Jeg må innrømme at jeg etter den seansen kanskje heller mot en endring i politikken, men det er ikke et opplagt valg. Selv om denne forskeren forsøkte å være objektiv og nøytral, er det godt mulig at jeg ble litt farget av det jeg oppfattet som hans personlige mening som slo gjennom i ny og ne.

Uansett så er det er ikke opplagt at vi bør fortsette med å bekjempe gyroen. Men jeg tror det sitter langt inne å skulle gi opp kampen og kalle all den innsatsen som er lagt ned for penger ute av ruta.

  • Lik 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kunne vært interessant å se et budsjett for hva det vil koste å utrydde alt med gjeller i nevnte område. I tillegg kommer kostnaden med genbank for alle artene som lever i vassdragene. Målt opp mot muligheten for å lykkes med rotenon, tror jeg man ser konturene av et prosjekt som ikke har livets rett.

 

Den dagen hvor man bruker like store ressurser på forvaltning av innlandsørret ......ja den ser vi frem mot...

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan bare se hva som har skjedd med Rauma, og likeledes med både Vefsn og Rana-elva. Er jo behandlet i hvert fall to ganger , om ikke flere omganger. Er jo ikke sikre på om disse er Gyrofrie denne gangen heller. Så jeg har liten tro på at de greier det i Drammenselva heller. Samt at som flere skriver: Drepe all fisk i elva, men ikke være sikre på om elva blir smittefri. Da må det vel være bedre å sette ut Gyroresistent laksesmolt for å beholde laksen, og ikke minst en god attåtnæring for de som eier grunn langs elva. Dette er tross alt mitt syn, så ha meg unnskyldt for påstanden.

 

Magne Fjellstad.

Det ble jo satt i gang et prosjekt for å prøve å avle frem en resistent laksestamme.

Nå er det noen år siden jeg fulgte grundigere med på denne prosessen, men da hadde man i hvert fall en del yngel som tålte gyroen godt om jeg husker riktig, og skulle la denne vokse seg gyteklar for så å gjenta dette inn i neste generasjon for å se om avkommet av disse hadde arvet med seg resistens.

Man så jo også en del yngel i elva, som da enten må ha utviklet resistens, eller om det har vært sjøørret..? Men man mente det kan ha vært en del resistent yngel..

Skulle laksen være en saga blott, så kunne det vært veldig interessant å se hvordan det gikk om sjøørreten fikk fritt frem i Drammenselva ;-)

Hadde vært spennende å se hvordan den stammen hadde utviklet seg.

Å drepe alt liv i sandeelva, Lierelva og Drammenselva, så ville jo det medført en enorm knekk for sjøørretfisket i store deler av Oslofjorden.

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det kommer mer informasjon på bordet vedr.dette med vertsfisk i Tyrifjorden. Regner med at dette allerede er undersøkt ettersom man er inne på tanken å behandle Drammenselva. Tyrifjorden er verken mulig, eller ønskelig å gjøre noe med. Det samme gjelder også Drammensfjorden/Sandebukta så her må det også være gjort undersøkelser som bekrefter at dette ikke er nødvendig. 
Viser til en kronikk som viser litt av de forsøkene som er gjort tidligere. Dessverre er den skrevet av Nofima som er oppdrettsnæringas eget  forskningsinstitutt, noe som jeg er svært skeptisk til. De har ofte en annen agenda når de uttaler seg. Dog så referer de til forskning som er gjort, og jeg regner med at dette er publisert materiale.
http://forskning.no/meninger/kronikk/2010/03/villaksen-kan-overvinne-gyro

  

  • Lik 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her står litt om gyroresistens-prosjektet.

De hadde avlet frem 24% gyroresistens før man fant ut at man skulle kutte bevilgningene. Gyroen skulle bekjempes, laksen skulle ikke avles til å tåle den...

http://www.fiskeguiden.no/fiskeGuiden/index.php?side=NyheterTo&NewsID=2137

(Litt enig med Pål over her, av alle pengene som blir brukt til utredninger osv i forbindelse med laks, tenk hvordan man kunne utviklet en del ørret og sjøørretstammer med en del av de pengene...

Sukk...

Men det er kanskje en annen diskusjon?)

Endret av Truls H. Johnsen
  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I følge forelesningsnotatene mine er det siden 1978 brukt 4 milliarder kroner på bekjempelsen av gyro her til lands. I etterpåklokskapens navn er det morsomt å spekulere i hvordan ting hadde sett ut i dag, hadde man gått for å utvikle resistente stammer med en gang. Tipper man hadde endt opp med en langt snillere prislapp og kanskje, bare kanskje, hadde mange laksestammer vært sterkere i dag nå som det i flere vassdrag er gått bortimot 40 år siden infisering. 

 

Det er klart at et avlsprogram for gyroresistent laks hadde skrotet mye av det genetiske mangfoldet, og sånn sett vært et evolusjonært tilbakeskritt, men når man ser at det løper tilsynelatende friske ulver rundt i Skandinavia med opphav i 6 individer så bør det i det minste tas opp til vurdering. Dette prosjektet konkluderte med at det slett ikke er et svart/hvitt skille hvor den baltiske laksen er resistent og hvor alle norske norske laksestammer er like sårbare. Det er stor genetisk variasjon selv innad i våre laksestammer hva gyroresistens angår. Slenger ved litt saksing fra en annen rapport jeg fant hvor de utsatte 49 forskjellige norske "laksefamilier" for gyro: "Eleven of the 49 full-sib families suffered 100% mortality, 15 families had between 10% and 25% survival, and the four least affected families had survival rates between 36% and 48%. [...] Simply selecting survivors as parents for the next generation is expected to more than double the overall survival rate in only one generation, given similar exposure to the parasite."  Ingen tvil om at det vil tynnes ut i rekkene, men læll, som vi sier nord for Dovre.

 

Om jeg skal få komme med noe svært ukvalifisert synsing tror jeg at vi kunne ha vært i mål med å avvæpne gyroen for lenge siden, selv om det hadde kostet oss mye genetisk variasjon. Man kan jo alltids diskutere hva som er verst. La laksen ta en genetisk støyt eller rotenonbehandle og muligens gjøre langt verre skader uten at man en gang er klar over det. Tipper vi har langt fra full oversikt over det som stryker med i en rotenonbehandling av f.eks. Drammensvassdraget. For alt vi vet svømmer det en harr-stamme der med genetikk så spennende at selv Lars ville ofret ei sliten hareørenymfe på den?

  • Lik 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niks. Hvis jeg igjen skal få komme med rotløse spekulasjoner vil jeg tro at det ikke er "noen spesifikke folk" som har vært spesielt pro rotenon i seg selv. Det er vel heller det at det har vært vår miljøpolitikk at gyro'n skal vekk, og da er det vel ikke særlig mange reelle alternativer til rotenon og aluminium, hvor rotenon er det klart enkleste? Om man behandler med aluminium kan man i teorien dosere dette slik at man tar knekken på gyroen uten å ta livet av fisk og bunndyr. Det er derimot en hårfin balansegang mellom suksess og massedød slik jeg har forstått det. Uten at jeg har orket å sjekket det opp vil jeg tro at en for høy dose aluminium fører til flere uønskede effekter utover massedød. Sånn sett er jo rotenon "tryggere".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på tilbakesetting av genetikken er det vel slik naturen hadde løst det selv? Hvis en viss prosent av stammen er resisten ville vel disse genene tatt over ved naturlig seleksjon?? ..eller bommer jeg helt nå[emoji15]?

Har hørt ubekreftede rykter om at infiserte elver i Sverige, hvor de valgte å ri det ut, nå begynner å ta seg bra opp igjen..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emil: Vet du hvem som har vært de ivrigste pådriverne for bruk av rotenon?

Så vidt jeg forstår er det Miljødirektoratet som står bak, og en del av jobben gjøres av veterinærinstituttet, som f.eks utredning og utarbeidelse av handlingsplan/konsekvensutredning.

Det er politisk vedtatt at gyro skal bekjempes heller enn at man skal klare å leve med den.

Endret av Truls H. Johnsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vidt jeg forstår er det Miljødirektoratet som står bak, og en del av jobben gjøres av veterinærinstituttet, som f.eks utredning og utarbeidelse av handlingsplan/konsekvensutredning.

Det er politisk vedtatt at gyro skal bekjempes heller enn at man skal klare å leve med den.

Strategien til Norske myndigheter er at G.Salaris skal bekjempes der det er mulig, da dette er en introdusert art som forårsaker stor dødelighet i alle påviste laksevassdrag. Gjennom internasjonale avtaler har Norge forpliktet seg til å gjøre dette.

Det er Tor Atle Mo som er seksjonsleder Parasittologi ved Veterinæinstituttet som skriver dette.

Ser også at det er laksestammer i Østersjø området  som er like mottagelig for gyro som de Norske, samtidig som det resistens i andre vassdrag i samme området.

Hvor lang tid denne resistensen mot gyro har utviklet seg på naturlig vis er muligens umulig å si, men jeg antar at det kanskje har tatt noen hundre år. Hvem vet? 

Det var synd at forsøkene på å avle frem resistent laks i Drammenselva ble stoppet på grunn av pengemangel, eller var det en avtalt sak?

  

 

Endret av knut
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De hadde vel avlet frem 3.generasjon i forsøket om jeg husker rett, og var tilsynelatende på god vei mot målet.

Det ble i hovedsak betalt av foreningene tilknyttet elva, med litt støtte fra direktoratet for naturforvaltning.

Men dn ville ikke fortsette med å bevilge penger til dette, og da fantes det ikke penger til å fortsette.

  • Lik 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Smitte overført via sjøveien er veldig lite sannsynlig, men all den tid gyro eksisterer i Drammenselva så vil smitte være en potensiell fare. Den største faren er nok 'menneskelig' overføring.

Om man legger ned det organiserte fisket i Drammenselva , så vil det nok fortsette i uorganisert form, uten opplysning og informasjon og krav om desinfisering. Sånn sett vil kanskje smittefaren øke på den måten(?)

Det er selvfølgelig mange dilemmaer oppe i det hele, men at man stopper all utsetting når det foregår en undersøkelse om vassdraget synes jeg er rart.

.....

Og tanken på å bøtte ut hundretusener av liter gift, og drepe all fisk i elvene og Drammensfjorden, og muligens Tyrifjorden vil være en katastrofe.

Hvordan vil dette påvirket livet og fisket i resten av fjorden..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men tanken på resisten laks gjør meg også nervøs. Plutselig blir noen sånne flyttet....

Jeg er litt usikker på hva jeg egentlig mener om akkurat den delen av dette.

Har man gyro, så vil faren for videre smitte være der.

Fortsetter man dagens praksis så er det en fare for smitte selv om det mest sannsynlig at det er menneskelig glipp som vil forårsake det. Pålegget om å forby videre utsetting virker i hovedsak å være forbundet med smoltutvandringen.

'Lager' man en resistent stamme, så vil laksen i langt større grad klare seg selv, men faren for smitte vil være der, og om noen skulle ville flytte en resistent fisk er smitte et faktum.

Slutter man å sette ut fisk, slik det nå er bestemt, så vil raskt stammen synke , interessen for fisket vil dale, og ingen organisasjon vil forvalte fisket (etter laks). Faren da er at fisket fortsetter uorganisert, og man vil ikke ha pålegg om desinfisering osv slik som man har i dag.

Elva har vært infisert i ca 30 år (?) og smitte til lågen, som er den nærmeste elva av betydning har enda ikke skjedd, og sannsynligheten for at smitte vil komme vannveien, med vandrende laks tror jeg er enormt liten.

Endret av Truls H. Johnsen
Lenke til kommentar
Del på andre sider

×
×
  • Opprett ny...