-
tirsdag 21. oktober 2008 17:54
-
Rune A. Stokkebekk
-
Treff: 3563
-
Seksjon:
Entomologi
| I familien Heptageniidae finner vi to slekter i Norge: Heptagenia og Arthroplea. I litteraturen beskrives de i samme familie og hver for seg. I andre nordiske land finnes også Rithrogena og Ecdyonurus. Det norske navnet på heptagenia er flatdøgnfluer. Det passer godt på nymfenes kroppsfasong som er tilpasset et liv blandt steiner og sterk strøm. Typiske kjennetegn ved nymfer er den brede kroppsfasongen, de kraftige benene og at øynene sitter oppå hodet. Hos dun og spinner er to haletråder, et bredt hode med øynene på siden og store bakvinger særtrekk. Heptageniaslekten er middels store døgnfluer fra 6 mm til 14 mm. Det er funnet fire arter innen slekten i Norge. Arthroplea har kun en art: Congener. |
|
|
|
|
|
Heptagenia Sulphurea: Kalles på norsk for gul flatdøgnflue og er lett gjenkjennlig som dun/imago på sin sterkt gulfargede kropp. Størrelsen på sulphurea er mellom 10mm og 14mm. Den kalles også for yellow mayfly og gul forsslända (svensk). Dun: Skarp svovelgul kropp, vingene har brune årer, grå haler. Spinner: Skarp gyllenbrun kropp med lys sitrongul underside, transparente vinger med mørke årer. Blekgule haler med brune ringer.
Heptagenia Fuscogrisea: Kalles for brun flatdøgnflue og er lett å skille i fra de andre artene innen slekten både som nymfe og dun/imago. Nymfen har spisse gjeller uten mye hår og dun har mørke vener i de klare vingene. Størrelsen er mellom 10 mm og 14 mm. Dun: Oliven til mørk brun. Spinner: Hannen er mørkbrun med lysere underside, hunnen er mer rødbrun. Halene har mørke ringer og beinas øverste ledd har to mørkbrune bånd.
Heptagenia Dalecarlica: Det norske navnet er nordlig flatdøgnflue, denne arten har sin sydligste grense for sin utbredelse i norden. Den er nesten identisk med sulphurea, men er ikke fullt så gul hverken som dun eller nymfe i kroppen. Nymfen har også spissere gjeller enn sulphurea. Størrelsen er mellom 11 mm og 14 mm. Dalecarlica har en 1 til 2 årig livssyklus og finnes i norge opp til 900 moh. Den er skjelden tallrik der den finnes.
Heptagenia Joernensis: Liten flatdøgnflue eller Nixe som den også kalles. Den er forsøkt plassert i egen familie ved navnet Nixe. Den norske betegnelsen på nixe er strykdøgnfluer. Joernensis er den minste i slekten fra 6 mm til 7 mm. Dun: Olivenbrun kropp, mørkere på oversiden, middels grå vinger med et oliven anstrøk ved basen og mørk brune haler. Spinner: Olivengrønn på oversiden, guloliven under, transparente vinger med grå årer og brune haler.
Arthroplea Congener: Kalles for sivdøgnflue på norsk. Betegnelsen er ganske treffende siden arten trives godt langs bølgeslagsonen i innsjøer.Størrelsen er fra 7 mm til 10 mm. |
|
Krav til miljø
|
Heptageniadøgnfluene er glad i oksygenrikt vann og finnes der det er litt turbulens i vannet. De finnes i litt forskjellige biotoper.
Sulphurea finnes først og fremst i elver og gjerne på plasser hvor det er sterk strøm og et steinete miljø. Den foretrekker en del sand og grus i bunnsubstratet. Den finnes finnes også i stille vann i fortrinnsvis store kalde sjøer med en strandsone med steinbunn og god vannsirkulasjon. Den sitter nesten alltid på undersiden av steinene. Den finnes opp til 800 moh.
Fuscogrisea trives i flere typer biotoper, den er vanlig i både elver og vann. Den liker roligere strøm enn sulphurea og holder gjerne til der det er vegetasjon på bunnen. I stille vann finner du den langs steinete strender som gjerne er lett utsatt for vind.
Dalecarlica foretrekker samme miljø som sulphurea men finnes i sterkere strøm der både sulhurea og dalecarlica finnes. Den finnes kun i strømmende vann med steinbunn og trives bedre høyere over havet og lenger nord.
Joernensis liker rask strøm og oppholder seg gjerne i grunne stryk o.l.
Heptageniadøgnfluene er lite til middels sårbare for surt vann. Fuscogrisea kan tåle pH verdier ned til 4, sulphurea ned til 5,5, joernensis på 5,5 og dalecarlica ned til 5,0. Artene trives best med pH verdier over 6,5. |
|
|
|
|
Artsbestemming
|
|
Det er flere bestemmelsesnøkler for heptageniidae familien. Innen Heptagenia er det vanlig å skille på fasongen på gjellene på nymfer, høyde på øynene og genitalia på dun/imago hos hanner. Vanskeligst å skille i nymfestadiet er sulphurea og dalecarlica. De er like store og har marginale forskjeller i forhold de til to andre artene. Arthroplea er enkel å kjenne igjen i nymfestadiet, den har karakteristiske maxillepalper som den bruker til å samle inn finfordelt materiale som den lever av.
|
|
|
|
|
| Bildet over viser gjeller hos sulphurea. |
Bildet over viser gjeller hos joernensis. |
Bildet over viser gjeller hos dalecarlica. |
|
 |
|
|
| Bildet over viser gjeller hos fuscogrisea. Spissere enn de andre artene og mindre fremtredene gjelledusker. |
Arthroplea congener har karakteristiske maxillepalper ved hodet. |
Arthloplea congener nymfe. Maxillepalpene sitter i mellom midtre og fremre beinpar. |
|
|
|
|
| På sulphurea er øynene høyere enn de er brede. |
På dalecarlica er øynene bredere enn de er høye. |
|
|
|
|
|
|
Sist oppdatert søndag 20. februar 2011 10:55
