Leptophlebia Marginata - Dun -  Hann

Leptophlebidae

In Døgnfluer by ffsadmLeave a Comment

I familien Leptohlebiidae finner vi slektene Leptophlebia, Paraleptophlebia og Habroplebia i Norge. De to Leptophlebiaartene marginata og vespertina er våre vanligste døgnfluer. Artene innen Paraleptophlebia er skjeldne de fleste plasser i norge og Habroplebia er kun påvist i Finnmark. De fleste artene innen familien klekker tidlig i sesongen og gir godt fiske. Klekkemønsteret er i overflaten eller på land, kvist, o.l. Det varierer litt fra sted til sted og forholdene.Alle artene innen for familien har 3 haletråder og vanligvis en generasjon i året. Men de kan trenge to år på å fullføre sin livssyklus. Nymfene har lange haletråder som er like lange eller lengre enn kroppen og er slanke og runde i fasongen. Alle artene i Leptophlebiidae har 3 haletråder i både nymfe- og dun/imago stadiet.

Leptophlebia marginata:
Kalles på norsk for stor myrdøgnflue. Dun er lett gjenkjennelig på kraftig åremønster i vingene. Størrelsen på marginata er mellom 6 mm og 12 mm. Den har 3 haletråder som gjør den lett å kjenne igjen blandt andre arter mørke døgnfluer. Fargen på dun er brun til mørkbrun og spinneren har mørk rødbrun kropp og meget synlige sortfargede flekker på framkant av vingene.Leptophlebia vespertina: Kalles for liten myrdøgnflue og er lett å skille i fra marginata på fargen på vingen. Vespertina har lysere vinger med et mindre markert åremønster og mer transparente vinger både som dun og imago. Dun har mørk brun kropp nesten sort og grå vinger. Imago har mørk brun kropp med et vinrødt anstrøk og klare vinger.Paraleptophlebia submarginata: Størrelsen er i fra 8 mm til 11 mm.

Paraleptophlebia cincta: Størrelsen er i fra 7 mm til 8 mm. Dun er mørk brunoliven med et blårødt skinn i seg, vingene er gråsorte. Spinner har mørk fiolettbrun kropp, transparente vinger og blekgule haler.

Paraleptophlebia strandii: Dette er den vanligste innen slekten i norge. Den har en 1-årig livssyklus med klekking tidlig på våren. Den er funnet opp til 700 m.o.h. Størrelsen er i fra 5 mm til 7 mm.

Paraleptophlebia werneri:
. Størrelsen er i fra 5 mm til 6mm. Dun er mørk brunoliven med et blårødt anstrøk, vingene er blekgrå. Spinner har mørk fiolettbrun kropp, transparente vinger og blekgule haler.

Habrophlebia lauta:
Er bare funnet i lakselv i finnmark, manglende informasjon.

Miljø

Leptophlebia marginata og vespertina kalles for myrdøgnfluer og er ofte de eneste døgnflueartene som finnes i slike vann.

Leptophlebiaslekten lever i både stille vann og i elver. Marginata er påvist opp til 900 m.o.h. Den finnes ofte sammen med vespertina. Marginata er en meget forsuringstolerant art som kan tåle et pH-nivå på under 4,0. Marginata klekker ofte dypere enn vespertina og finnes ofte på steder med store steiner på bunnen der den sitter på undersiden av steinene. Vespertina finnes i alle biotoptyper fra brakkvann til høyfjellsbekker på 1100 m.o.h. Vespertina finnes ofte i grunne viker og langs vegetasjonsrike bredder. Den er den mest tolerante arten av døgnfluer med tanke på høye og lave pH-verdier. Det er vanlig at ved en senkning i pH-nivået så vil Leptophlebia vespertina overta habitater fra en del arter som har godt ut p.g.a. forsuring. Arten kan danne tette bestander. Svenske undersøkelser viser at arten er svært tolerant ovenfor lave pH-nivåer og vil kunne overleve ved pH 3,5. Den er minst vanlig i vann med pH 6-7. Dette kommer trolig av den økte konkurransen fra andre arter som har sin optimale utbredning ved disse pH-nivåene. De tetteste bestandene av arten finnes ved pH under 6,0. Den er mest utbredd i pH-intervallet 4,5 – 4,9 (Engblom & Lingdell 1983). I humusrike vann på Østlandet vil arten i følge Bækken et kunne tåle et pH-nivå ned til 3,5. Den er svært forsuringstolerant.
Paraleptophlebiaslekten: Strandiiforetrekker større rennende vann med steinbunn, og helst med et tynt slammlag. Det er vanlig at den påtreffes under steiner sammen med Heptagenia joernensis i sakteflytende vann. Den er meget forsuringsfølsom og finnes ikke på steder med pH under 5,5, den trives best med pH mellom 7,0 og 7,4. Submarginata finnes i strandsonen i større sjøer og i store sakteflytende vassdrag med noe slam i bunnsubstratet. Den er meget forsuringsfølsom og skjelden. Cincta og werneri forekommer mest i hurtigflytende bekker og elver. De er følsomme for forsuring og er mest vanlige i vann med høyt innhold av kalk.Habrophlebia: Manglende informasjon.
Innen Leptophlebiidae er det vanlig å skille nymfene på fasongen på gjellene. På illustrasjonen til høyre er gjellene til de tre slektene avbildet. Hos leptophlebia er gjellene bladformete, hos paraleptophlebia gressformede og habrophlebia har gjeller med flere tråder.Illustrasjonen under viser forskjellen på vespertina og marginata. Gjellene hos marginata er bedrer innerst og brått avsmalende.
Hos Paraleptophlebia familien består gjellene av en eller flere trådformete eller bladformete grener. Er gjellene enkelt eller dobbelt bladformete, er alltid bladets spiss trukket ut til et trådformet filament. Larvene har tre lange haletråder som er like lange eller lengre enn kroppe, haletrådene med korte hår på begge sider.
Bildet over til høyre viser vinger hos Leptophlebia marginata spinner, legg merke til det kraftige åremønsteret og det mørke feltet i framkant på vingen. Leptophlebia vespertina har lyse vinger uten mørke årer.

{gallery}entomologi/leptophlebidae/big/{/gallery}

ffsadmLeptophlebidae

Leave a Comment