Gjeddefiske med flue er for de fleste noe som ser kult ut, og som kanskje burde prøves. Dessverre er det ofte slik at mange mister gløden etter et par bomturer og noen smågjedder på 1-2 kilo. Slik var det også for meg de første turene jeg hadde for snart 15 år siden.
Gjeddefiske er for mange noe vi bare ”prøver” i påvente av de første klekkingene i elver og vann. Eller midt på sommeren når det er som varmest og ingenting skjer andre steder. Sånn var det for meg også i begynnelsen, men jeg var fast bestemt på å få gjedde på over 10 på flue. Jeg var fullstendig hektet før jeg kom så langt.
Veien til å fange en skikkelig stor gjedde på flue er for de fleste lang. Men, man kan selvfølgelig være heldig. For de som opplever den lange veien til en «tioklubbare» så vil det å sette seg inn i gjeddas livssyklus på ingen måte være sidestilt noe annen form for fluefiske.
Ting som vannstand, temperatur, hva spises nå osv. Er ting som går igjen i alle former for fiske. Man kan drive «vitenskapelig» fiske på lik linje med ørret og harr. Gjedda er en ypperlig fighter og en mer fascinerende rovfisk skal du lete lenge etter på disse breddegrader.
Gjedda slutter aldri å overraske meg, denne fisken som de fleste elsker eller hater. Jeg vet egenlig ikke om jeg synes den er stygg eller fantastisk vakker. For meg handler fiske om å mestre nye ting, utvide horisonten og å utnytte de fiskemuligheter som er i nærheten, jeg må fiske. Denne artikkelen er et lite sammendrag av mine erfaringer for de som vil prøve seg på dette fantastiskt spennende fisket.
. . .
For å lese hele artikkelen må du være medlem av Norske Fluefiskere.
Medlemskontingent må til for å kunne drifte siden rent teknisk og produsere innhold, samt ha forskjellige medlemsaktiviteter. Kontingenten er svært lav sammenlignet med hva man får igjen. Klikk her for å lese om medlemsskap.
Om du allerede er medlem, så må du logge på forumet før du leser artikkelen. Klikk her for å logge på