Gå til innhold
  • Truls
    Truls

    Sjøørret på grunt vann

       (0 omtaler)

    Det er tidlig, en flott høstdag med opphold men relativt tunge grå skyer på himmelen. Luften er klar, frisk og litt på den kjølige siden. Jeg går nedover mot sjøen, det er en lett bris som kruser overflaten, men inne i bukta ligger overflaten speilblank og urørt av annet enn et par måker.

    Det er noe med lukten, følelsen, roen og det hele der man går nedover full av forventning, men litt usikker på hva man møter denne gangen.

    Jeg rusler inn i bukta, og tar meg god tid til å observere, og å innta lydene, luktene og roen man finner på kysten en tid på året der man ikke finner mange andre mennesker tilstede på kysten. Ikke noe liv å se, så jeg begynner å forberede meg på å vade rolig utover et rev som tar deg et godt stykke ut på den ene siden av bukta. Det er langgrunt på innsiden og en lang slakk marbakke på yttersiden, og ytterst kan man fiske i nesten alle retninger. Og alle jeg har observert vader ut, fisker en stund, vader tilbake og går i land. Slik «skal» denne plassen fiskes, og det er også det som faller naturlig.

    sjoorretgrunt1.jpg

    Jeg tar noen kast før jeg setter bena i vannet. Rolig og forsiktig. Tar noen skritt, et kast og så videre. Etter ti-femten meter med vading så ser jeg en liten hvirvel i vannet fem meter foran meg i det jeg kommer for nærme. Sjøørret! Og den er ikke der man kanskje ville forventet å finne den, men den er en meter eller to inn på grunna og foran meg akkurat der jeg normalt ville vadet. Her er det grunt, ikke mer enn 30 cm vann. Allikevel klarer jeg ikke la være å kaste, vel vitende om at jeg kan sette meg fast og på den måten spolere en eventuell sjanse på fisken. Flua legger jeg litt kortere enn dit jeg tror fisken kan ha kommet og jeg begynner inntrekket like før flua lander. Dette er dømt til å mislykkes tenker jeg… trekker fort, og jeg ser fisken snur i en hvirvel, og forfølger flua. Et lite rykk i flua og det er det. Et ørlite forsiktig napp, og det er det. Jeg kaster på nytt. Hvirvelen inne på grunna viser tydelig at fisken snur og kommer mot flua. Nervene er i helspenn, fokuset er minst hundre prosent og fiskesituasjonen får adrenalinet til å bruse til uante høyder, og høyere jo nærmere bølgen kommer nærmere flua. Et lite hugg, og et nytt hugg men den sitter ikke. Pokker! Stakk den seg?? Ble den skremt..? Det er intenst spennende, og et nytt kast legges ut. Samme intense dramatikken utspiller seg, og resultatet blir det samme, men nå stikker den seg, og piler ut på dypere vann. Jeg lar plassen hvile litt, og når jeg begynner igjen så opplever jeg den samme intense spenningen, og etter andre kastet så kroker jeg den. Fisken er ikke veldig stor, men setter full gass mot dypere vann, og gir en kort kamp før den må gi seg. En fin sølvblank ørret på 6/700 gram får raskt friheten tilbake, og skuldrene kan senkes. Jeg slår meg til ro en stund på en stein inne på stranda, og tankene går gjennom hva jeg har opplevd.

    Fisken var av begrenset størrelse, men du verden for en intens opplevelse det var.

    . . .

    For å lese hele artikkelen må du være medlem av Norske Fluefiskere.
    Medlemskontingent må til for å kunne drifte siden rent teknisk og produsere innhold, samt ha forskjellige medlemsaktiviteter. Kontingenten er svært lav sammenlignet med hva man får igjen. Klikk her for å lese om medlemsskap.
    Om du allerede er medlem, så må du logge på forumet før du leser artikkelen. Klikk her for å logge på

    Endret av Eirik Rusten




Brukertilbakemelding

Det er ingen omtaler å se.


×
×
  • Opprett ny...