Tenkte jeg skulle komme med en liten betraktning rundt Winston BIII LS. En stang som det har vært lite informasjon rundt på nettet, og som det var knyttet en del spenning til når den ankom. Det skal sies at jeg har en forkjærlighet for Winston, og at jeg nok kan oppfattes som subjektiv mht de grønne stengenes prestasjoner. Det sies at LS er arvtakeren til B2t som har vært min følgesvenn i samme klasse som den nye LS i mange år nå.
Som alltid er det noe spesielt delikat over en Winston. Som mange andre premium stenger, så oser det av klasse når man åpner stangrøret og betrakter byggverket. Mange mener muligens at gutta på Twin Bridges er i overkant glad i lakk på stangemnene, og jeg kan forstå de som mener det. Jeg derimot, synes det er akkurat slik det skal være. Skal ikke bruke mye tid på å beskrive utseendet på stanga, men ønsker i hvertfall å kommentere korken. Winston har vært kjent for å benytte premium kork på stengene, men jeg har opplevd at dette svinger litt på noen av mine øvrige stenger. Gleden over at LS'en som ankom virkelig hadde førsteklasses kork var derfor stor. Rett og slett prikkfrie saker!
Men alt dette spiller liten rolle egentlig. Det handler til syvende og sist om fiskeegenskaper. Nå har jeg hatt en uke til fjells i varmen med denne stanga, og jeg ønsker å komme med en "first impression" før jeg legger ut på ny tur. Jeg opplever stanga som noe litt nytt, og anderledes, enn det jeg tidligere har hatt fra Winston. Jada, den gode "Winston feel" er der fortsatt i gode monn, men jeg opplever aksjonen på LS som mer harmonisk enn jeg gjorde på min tidligere favoritt B2t. Ls'en opplever jeg som mindre toppet, og enda mer harmonisk gjennom hele stangen (mulig dette kommer av at de har benyttet samme materialet - 3 generasjon boron - i hele stangen, i motsetning til B2t hvor kun butt-delen hadde boron). I følge Winston skal dette være en medium fast stang (noe som i normale tilfeller skulle tilsi en stang som ikke er særlig rask). Jeg opplever derimot LS som rask, men samtidig svært følsom. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det bedre, og jeg verken har eller kommer til å finne måleverdier for dette. I varierte forhold har jeg erfart at stanga leverer silkemykt på fine presentasjoner på tynn fortom, men heller ikke har problemer med å tvinge ut store vårfluer i moderat vind. Delikat og med store kraftreserver vil jeg påstå. Og kjøring av fisk, en drøm for de som liker en jevn bøyningskurve.
Jeg mistenker at Boron III LS ikke kommer til å gå seiersrunder i tester, og George Anderson og andres "5 shootouts" kommer sikkert til å ignorere gode fiskestenger som dette. Men for min del er jeg overlykkelig over en flott sak som er utrolig vanedannende å svinge (så langt) og jeg tenker at for min del så er jeg ikke så opptatt av hva som kommer av nyheter videre, dette vil være min favorittfemmer i lang tid fremover (som B2t har vært noen år frem til nå).
Til de av dere som går med planer om en ny femmer og ønsker en delikat, vakker og anderledes fluestang med bøtter av sjarm og kraftreserver så kan jeg ihvertfall anbefale at nye Winston BIII LS får lov til å være med i vurderingen. Det fortjener den!
/cato