Vinnerliste

I går var det ti år siden jeg første gang skrev om drømmen, et stort marint verneområde i deler av Oslofjorden pluss Drammensfjorden. De aller fleste vil nok si nok si at ideen var og fortsatt er meningsløs. Jeg synes den fortsatt er verdt å bruke tid på til tross for at framgangene ikke har stått i kø. Veldig små skritt framover de første årene, litt større de siste årene. Det som irriterer er tanken på at vi sammen kunne ha kommet så mye lenger. Men virkeligheten kan man gjøre lite med. I dag fikk jeg mail fra en som skriver masteroppgave om den samfunnsøkonomiske verdien sportsfisket i fjorden genererer. Den er stor, og kan bli mye større. Samtidig kan man utvikle noe unikt,framtidsrettet,bærekraftig og miljømessig mye bedre enn det vi bevisst har styrt mot i tiår. Dessverre oppleves det, for meg, som at de få yrkesfiskerne og et ukjent antall fritidsfiskere, begge godt representert av gamle gubber på min alder skal gå foran titusener som vil fiske i Friluftsfjorden. Bevaring av dem er langt viktigere enn bevaring og oppbygging av bærekraftige fiskebestander. Hvor mange hundre millioner er det man fabler om at de genererer? Det kommer andre på banen så kampen er ikke over. Jeg går ikke i garderoben med det første. Friluftsfjorden!!

Fluestenger og vadebukser hadde de ikke, men flotte cowboyhatter til Ruffen og maurimitasjoner var det nok av. Crocodile tippet var heller ikke til å kimse.

PS hu dama i den sjappa vi var i på bildet var rimelig hot, iallefall for 40 år sia :-) Men hu hadde noen frekke maurimitasjoner i reolene.

PS! Minner om undersøkelsen. Trenger noen svar til før jeg kan trekke bastante konklusjoner og oppsummere det hele i en rapport. https://domestikk.wordpress.com/2015/11/17/fluefiskebudsjettet-for-2016/

Vulgatafiske Del 1 Endelig kom tiden hvor det ble litt varme, hadde jeg tenkt å skrive, men........... Marginata og vespertina forsvant i arbeidsdager, eller i noe annet uforklarlig denne sesongen, men rosinen i bolla sto fortsatt for tur. Vulgata. Ikke den peneste døgnflua, men en som gir ekstra gode vibber fordi den er så stor og deilig. Den har også en tendens til å bringe opp ørretene med de samme preferanser. Skulle det bli som i fjor hvor jeg faktisk kunne telle, og huske, antall vulgata ? Det er aldri riktig å skrive at en fisketur er skivebom, men i fjor uteble ihvertfall de helt store fangstene selv om det ble satset beinhardt på dette fisket. Vel... vi dveler ikke over gamle ting, vi går på med nytt mot hver gang, hvert år, åkke som. Av erfaring så har jeg ofte lykkes tidlig på dette fisket. Når vulgataen popper opp i svært få individer så er det liksom litt spennende for ørreten å nappe disse store sakene fra overflata. Førstevalget av type flue er såre enkelt for min del Jeg har de i flere farger og størrelser, slik at hjernen har mulighet til å synse om ting, men grunnmønsteret er ofte et sikkert kort. For min del. Selv om dette var en uvanlig sesong på alt annet, så dukket denne saken opp nesten som bestilt for meg. Litt planlegging, og valg av steder, så var jeg klar som et egg, rigget for første vulgatatur. Det blir ofte mye rekognisering rundt om på kvelda i ukedagene. Viktig forarbeid har vist seg å være avgjørende tidligere. Det måtte nesten klaffe litt nå, fordi neste helg er det jobb igjen, og mindre fisketid. Vel fremme og rigget denne dagen, klarte jeg bare å stutre frem, faktisk høyt, «Yes, yes, yes, blåser jo nesten ikke jo, he he he» Fae... fu...., og andre møkkaord går gjennom hodet mens jeg sitter å grubler over mine muligheter. Dra et annet sted? Bli her? Jeg blir her jeg, og rigger streamer stanga. Vinden kan jo løye, og hvis ikke, så har jeg ihvertfall brukt dagen til noe fornuftig. Sikkert delte meninger om fornuftighetsgrad der, he he he he, men for meg helt ok Vi setter på et fast mønster, «Craftfurigla» og starter treningsøkta. Godt for bein og armer dette Etter et par timer denging så kommer jo det etterlengta hugget, og dagen er reddet. En smellfeit halvannen kilos blir fotografert, og sendt ut på tur igjen. Det blåser fortsatt, og det finnes sikkert flere av denne, tenker jeg. De eventyrlige ordene fra kona over alle koner: «Bare fisk du, vennen», gjør at jeg ikke har så bråhast med å dra hjem heller. Nå koser jeg meg selv om det fortsatt blåser som et helvete. Det popper en og annen vulgata også i strandsonen. Det «kan» jo løye, er mottoet. Dette er faktisk et av de ur-opprinnelige jungelord fra Robban. Om ikke det første, men det som har fulgt meg lengst :) Plutselig, litt utpå, av en eller annen merkelig grunn ble alt litt roligere. Hva skjer a? Jeg skimter på andre siden av vannet et lite vak. Vak liksom? Sveiver inn streamer faenskapet fortere enn de fleste kan si «peanøtter», og padler som galematias over mot ringene. I samme slengen er 4'rn i hånda, vulgatan i tenna ferdig «dippet», og jeg mater ut lina så jeg er klar når jeg kommer frem. Som en proff synkronsvømmer svinger jeg belly'n rundt, og fisken er oppe igjen. Litt for ivrig ble det bekreftet at jeg kastet litt for kort da fisken vaker igjen 3 meter lengre borte. Tar jeg sjansen på nytt kast? Eller er den på vei mot meg? Tar et nytt kast, og flua lander mykt som tiltenkt. Stillheten nå kan ikke beskrives. Meget kort, så stod tiden litt stille, og det blir langt å skrive tanker. Men plutselig så ser jeg et bittelite sup, og tilslaget sitter. Overraskelsen er stor da det viser seg at den var litt større enn antatt også. Bla bla, høy puls, bla bla bla, shit, bla bla, osv osv så ligger den endelig i hovnettet. Hva skal man skrive liksom da?? Jeg innvilget meg en selfie også da disse fiskene ikke akkurat vokser på trær. Når jeg etter en liten fotoseanse legger meg utpå for å slappe av litt og speide etter flere vak, fatter jeg også hvor uendelig heldig jeg har vært. Det var en grunn til noen få minutter med stillhet. Været snudde, og ble om ikke verre, men like jævlig, bare en annen vindretning. Vi finner frem streamer stang igjen, og bruker resten av dagen så godt vi kan. Abboren skuffet ikke, og det ble en fin en på 6-7 hg. Litt av en dag kan man si, manglet bare en ting for at dagen skulle vært helt perfekt. Det ordna seg til neste tur. Jeg innvilget meg selv alikavel litt øl og Bonamassa den kvelden Jepp...... Digg Skål

Del 2. Det er langt , men sånn må det være Jepp, det ble noen fine fisker på streamere i år også, men hvor er vaka? Steder som har innfridd før ligger helt døde, og man begynner å lure litt på hva som skjer i år. Det blir frenetiske runder rundt om, og jeg opplever i møkkavær ok med mygg i en gammel perle. Nå var det gøy selv om det regnet som et helvete. Spekklag som en hvalross holdt kulda ute i mange timer den dagen, og tilslutt kom den ene innom kastehold, og slukte myggen min. Barnslig er det sikkert, men fin fisk på tørt skal man ikke kimse av. Av uante grunner så er det liksom så viktig det der. Jeg er litt usikker, men ja, det er digg å se den viftende halefinna, og kjenne litt tyngde når tilslaget settes. Nei vent.... det er digg av en eller annen merkelig grunn he he he Nå har det løsna litt rundt om, men været er jo fortsatt helt dritt, og ting er ikke som vanlig i år. Jeg er jo egentlig fornøyd nå, men blir man noen gang det da? Det ligger så mye bak dette som kan pakkes inn i flotte strofer, men det går jo ikke mange dager før man er like på hugget igjen. Egentlig tar det bare noen få dager før man er like ivrig igjen,selv om været er helt bånn i bøtta. Det var en fridag jeg ikke hadde dratt meg ut til vanlig for å si det mildt, men den hadde et forspill. Trur dagen før endte opp i et par øl og skryt av nytt utstyr på facebook, og litt artigheter rundt akkurat dette. Det ble såpass artig at det ble sent, he he he. For noen sikkert huff, men for meg synes jeg det faktisk er helt ok å kjøpe nye ting av og til. Kall det en forlengelse av hobbyen. Ikke nødvendig, men heller ikke noe man skal skjemmes over. Akkurat denne lørdagen så hadde jeg fri, men været var utelukkende fælt og det fristet som sagt ikke i det hele tatt. Det ble noen runder frem og tilbake mellom vinduet og tryggheten i sofaen, kan man si. Men ny stang og snelle hadde den magiske evnen til å allikavel trekke meg ut av sofaen, og ut på skauen. Jeg måtte bare ut for å svinge på kropp og stang. Her er det mye fisk i alle størrelser, derfor valget av fiskested. Det kan være et kuult sted for myggfiske og mye action. Det så mørkt ut, så lysende ut, og så mørkt ut igjen, he he he. Duskregnet ble til hardt regn, og jeg endte opp i tettskauens ly med mobilen og sjekket face, he he he (flau). Kunne dratt hjem, men vi lever jo i trua hele tiden og det snudde til slutt. Det tunge regnet endte tilslutt opp i fint duskregn, og det er perfekt for myggen på denne tiden. Det vaket plutselig overalt, og selv om de ikke var de mest voksne eksemplarer, så var det utfordrende. Myr og busker, og ofte lange kast, gjør fortomsvalget mitt enkelt. 12 FT 4 x og ca 1 m + 5x. Egentlig standard oppsett for meg hvis det ikke er noe spesielt på ferde. De tar en og annen tørr mygg, men mest pupper. Pupper er digg Da faller valget på et par mønster, og ivrige 3-4 hg fisker gir mye spenning og spenn i stanga. Dette er gøy, og en knallfisk på 7 hg setter en deilig finale etter noen frenetiske timer med skikkelig gøy myggfiske. Våt og kald, og mange timer senere, så blir jeg faktisk veldig tilbøyelig til å vende nesen hjemover når nytt striregn nok engang setter en fot ned for videre vaking. Men så er det det med at jeg også vet at det svømmer noen fine fisk her. Jeg må bare sette på Rune's Libelle vol 3 . Man trenger ikke nifiske med denne flua, bare dra over torvkanten lett før man drar hjem. Ploppet den lager kan like gjerne skremme som den lokker. Litt bris er ideelt . Fikk en fisk på den flua noen dager tidligere, på kiloen, akkurat her. Ikke noe prakteksemplar da hunnfisken bar preg av høstens gyting og en kald vår, men gøy allikavel, og det eneste som skjedde den dagen. Kutter seff av fortommen ned til bare 12 ft 4x'n og kjører noen runder langs torva. Den flua fortjener liksom denne sjansen før man drar hjem, fordi den ofte er en joker akkurat i slike situasjoner. Like før jeg trur jeg har maset nok med denne kreasjonen ser jeg 2 meter fra land en skygge og en hvit munn, en ørret gaper over flua. Denne tilhører familien stor, og det blir et lite basketak før den havner i håven. «Jisses» sier man inni seg selv mens hovarmen dirrer i spenning og glede. Den skjelven, og at man faktisk småprater litt med seg selv er bare irriterende gøy, og en bekreftelse på at man er lykkelig idiot. Mange timer med gøyfiske endte opp i noe spesielt den dagen, og kona ler når jeg kommer inn døra. Hu ser med en gang at nå er Robban fornøyd, he he he he. Hadde jeg opplevd den fisken hvis jeg ikke hadde kost meg med det helt vanlige???

Send gjerne tilbud. Også åpen til andre forslag.Takk

Gjør oppmerksom på at det er tre spørsmål i undersøkelsen. Ser at en gjøk har glemt å svare på spørsmål tre, og det ødelegger litt for analysealgoritmene mine.

Selv har jeg enda ikke kommet over det brede utvalget i denne sjappa, og at hun åpnet butikken på en søndags kveld, bare for oss :-)

Utført :-)

Nytter ikke å svare på den undersøkelsen Jørn, du må ha "rivercred" som alternativ på alle spørsmålene før jeg gidder å svare. Amatørmessig!!!!

Har gjort min plikt.

Har ingen erfaring med tubefluer selv, men det ble såvidt diskutert litt tidligere i høst. http://www.fluefiskesiden.no/forum/index.php?/topic/26200-Tubefluer-til-sj%C3%B8%C3%B8rret

Herlige kavalkader du kommer med, Robert, finfin lesning i høstmørket!

Er en fast int line 1.5-2 ips - profilen er litt typisk "stillwater/ ferskvann" tynn i diameter og ikke så ekstrem klump som vanlig på saltvannsliner. Selv med tynnere diamerter og klumpen slår den over større fluer fint og takler vind bedre en jeg forventet. Vil dog ikke være mitt førstevalg på de største teppesild fluene etc. Det jeg liker best med den så langt er coatingen - har aldri kastet ei line som skyter bedre! Eneste som krevde litt tilvenning er at line er tett på helt stum - den strekker seg ikke, så man må justere timing litt på lange kast. Med dette justert går den som ei kule! Vil si at som en allround line for typisk "nordisk" fluefiske i sjøen - er den så langt tett på optimal etter min smak. Klart her er det ekstreme forskjeller på hva folk liker!

Fankern Robert du får noen fantastiske fisker ☺

For 25 år siden forbannet jeg myggfisket opp og ned og kunne vel latt myggboksen gå av med døden under et bad myggmiddel og røyking med myggspiral. Var egentlig fast bestemt på at dette mygghelvete skulle aldri jeg begi meg ut på igjen. Dette var nok mest fordi jeg ikke skjønte en dritt av hva jeg holdt på med. I senere tid har jeg vel skjønt et og annet av alt og ingenting. Men myggfiske har nå blitt en viktig del av mitt fiske, og ettersom denne delen er blitt større har også fluene blitt større. Har kanskje skjønt at myggfiske ikke bare handler om hvor små fluer en har, men mer hvordan en fisker dem og at en stort sett gjorde det meste feil i gamle dager. Det er det som er så herlig med dette fluefisket, en lærer noe hele tiden men har aldri fasiten. Men nå skulle jo ikke dette handle om meg, det var deg og din formidling Robert. Jeg koser meg med dine betraktninger og fisketurer. Du er liksom ikke så nøye på det sjøl om jeg vet du er j... nøye. Men du gir stor glede og lyst til den som leser og avmystifiserer dette og får liksom sagt at det er bare fiske vi driver med gutter, og jenter, sjøl om det er så nerdete som det går an. Kjempeflott Robert, gleder meg til kavalkaden for 2016 og en sen kveld ved bindestikka sammen om ikke lenge. Kjellemann

Waddington Shank, 35mm, Partridge stinger hook #6

Polar Magnus i Seadsea

Digg!

Fin rapport. Myggfiske er både drit og gøy på en og samme tid. For egen del var myggfisket i år bedre enn på mange år. Lovet meg selv å være tålmodig, og det hjalp. Det som også hjalp var å bruke et par mønstre du tipsa meg om når jeg var innom butikken i våres. Mygg er hverken for pyser eller de med ADHD. Takk for gode historier, men mest av alt gode tips

Nok en gang

Det er dette det handler om. Du klarer alltid å inspirere

Greys - Her må du opp en klasse ja. I tillegg bør du skjøte den i bakkant. Gjerne med hul backing, eller enda bedre, den gamle HT-skytelina om du finner slike i ei restekasse. Er mykt og fint og synker passe fort. Hyggelig pris. Hele lina er intermediate. Airflo 40+ - Dette er vel den jeg har vært borti som kaster best. Eneste negative med 40+ er at den ikke kommer med glassklump. Fat int er jo i praksis en god gammel synk1, noe jeg synes synker for fort på grunna. 40+ har flytende skyteline tom "fast int", deretter (s3, s5 og s7) har intermediate skyteline. Litt dyr. Ja den har litt lang fronttapering, men siden snøret er såpass tungt, er det fortsatt bra med punch i det. Drømmer om en 40 i slow int med glassklump..... Cortland Sea Trout - Virker som om man har tatt et profilen på at standardsnøre for innlandsfiske og byttet ut klumpen med en glassklump i intermediate. Klumpen er for lang og for lett, for sjøfiske. Synkehastigheten er fin. Ikke noe synk 1 som utgir seg for å være intermediate. Grei pris. Rio Outbound - Bra liner , men prisen er tullete. Den intermediate lina med glasstupp og flytende skyteline er bra, men også denne er i praksis en synk1 (1,5ips). I short-utgaven er klumpen mosegrønn. Liker man det i stedet for glasstupp, får man ei bra line men også denne synker litt fort for min smak. Airflo Clear slow og fast int - klumpen her er det Airflo kaller "delta taper" dvs at vekten ligger i bakkant av klumpen. Altså på samme måte som mange presentasjonssnører. Hva skal man med presentasjonssnører i sjøen? Her vil jeg ha kort fronttapering og gjerne vekta i fremkant av klumpen, for å slå over på lange hold (tenk SA Expert Distance). Med den taperingen er det tydelig at snøret, i likhet med mye av det som kommer fra Airflo, er tiltenkt fiske i engelsk put-and-take anlegg, og ikke langs norskekysten. Skal ikke være lett