Gjorde dem? Det var jo fint for byen og de ihuga supporterene
Som skrevet, så hadde jeg tenkt til å lage en liten rapport med litt forklarende bilder. Men siste kvelden på hytta så klikka telefonen min bananas, og tok helt kvelden da den låste seg under gjenoppretting av fabrikkinstillinger. Alt av innhold og bilder gikk altså tapt...
Fisket var uansett drøyt bra og det virka liksom som om det var fisk overalt. Og vann var det endelig mye av igjen, etter en hel oktober med nordavind. Mye smått og mellomstort, men også mye feit og fin fisk, og da særlig i viker og bukter i nærheten av åpent hav med djupt vann. Det er uansett her jeg liker aller best å bruke tida mi ved sjøen, altså i de ytre deler av skjærgården med bla blankslipte svaberg, blæretang, strøm og stein. Å vade på rundt på mudrete sandstrender gir meg ikke i nærheten av det samme godfølelse eller spenning...
Det gikk mye i decievere og blanke sild og småfisk-imitasjoner, da flere av fiskene var fylt med og gulpa særlig brisling.
Kort fortalt - mye tunge takes, mye fukting av håv, mye kjøring og masse morro. Det er jo ikke alltid at sjøørretfisket gir så mye action og adrenalin, med flere fisk rundt kiloen og noen også nærmere to, så denna turen var en høydare for min/våres del. Vi traff liksom igjen fisken der vi nå i et par år har savna den litt, så detta må jo love godt for framtida!
Jeg rakk også noen rusleturer med hodelykt langs gode gytebekker, og jeg må si at det var oppløftende å se all den fine fisken som gravde og lekte. Og det var selvfølgelig ikke bare gytefisk, men fisk av alle dimensjoner og årsklasser som enda oppholdt seg i bekken. For meg så det ut som meget god rekruttering. Enda en gang altså, fine framtidsutsikter med tanke på ørreten og vår lidenskap for den