Det var vel i fjor høst, da jeg studerte fiskeforvaltning, at vi hadde en gjesteforelesning av en gyro-guru jeg ikke husker navnet på. Selv om han ikke sa det rett ut, var det ingen tvil om at han mente at vår gyropolitikk (utryddelse) har vært og kommer til å bli feilslått. Det ble på ingen måter lagt frem som at det var et naturlig valg å la gyroen herje og vente på at laksestammene utvikler resistens. Det følger store kostnader ved denne taktikken også, både miljømessig og økonomisk. Problemet er bare at null-toleransepolitikken ser ut til å være en tapt kamp uansett hvor lenge og hardt man kjemper, og Drammensvassdraget ble trukket frem som spikeren i kista.
Som flere allerede har nevnt her så er jo store deler av Drammensfjorden "fersk". Det ble sagt at sånn "røffli" 10 meter av de øverste vannlaget er ferskvann. I tillegg er jo Drammenselva med sideelver en real utfordring i seg selv. Den virkelige knekkern er jo at røya i Tyrifjorden fungerer som vert for gyroen. Med andre ord må hele Tyrifjorden med tilhørende vannforekomster som kan huse røye også behandles.
I teorien er det nok at man overser en aldri så liten sildrebekk innerst, bakerst, bortenfor lurevika i Tyrifjorden. Behandling av fjorden er jo et kapittel i seg selv. Jeg ble sittende igjen med en følelse av at dette er virkelig et valg mellom pest eller kolera. Jeg må innrømme at jeg etter den seansen kanskje heller mot en endring i politikken, men det er ikke et opplagt valg. Selv om denne forskeren forsøkte å være objektiv og nøytral, er det godt mulig at jeg ble litt farget av det jeg oppfattet som hans personlige mening som slo gjennom i ny og ne.
Uansett så er det er ikke opplagt at vi bør fortsette med å bekjempe gyroen. Men jeg tror det sitter langt inne å skulle gi opp kampen og kalle all den innsatsen som er lagt ned for penger ute av ruta.