Vinnerliste

Da var det duket for dag nr 2. Glenn og Robban gikk for fiske fra båt hele denne dagen. Ny erfaring for meg dette, og ble ikke skuffet for å si det sånn. Taktikken her var å fiske langs etter land. Dvs kaste alt fra 5-50 cm fra land. I hovedsak på fisk man spotter, men en del av greia var også å blindkaste akurat i sonen der refleksene fra vannet gjorde det vanskelig å se fisken. Som med alt båtfiske ble ikke utrasene her av samme kaliber som ved fiske fra land, men mere en ok fight. Spenninga ligger jo i fisk som sirkler rundt under flua di og bruker en liten evighet på å enten dytte flua di bortover, eller sutte den meget sakte i seg. Ultramange fete episoder her med bomdrag og feilkast. Her er vi i full sving med art nr 1 Barbus Barbus. Det værste av alt er at jeg synes de bare begynner å bli finere og finere disse fiska også. Trur jeg har fått et lite snev av uhelbredelig barbefeber gitt. Det som var litt artig på denne turen var at vi hadde satt som mål å fange barbe på tøysestanga mi. En 6' glassfiber klasse 2/3 skulle spennes denne turen, og det fikk vi til gitt. Første fisk gikk rett til helvete he he he, det var stanga rett ned i vannet, lina under båten og 60-70 meter unna rett i et undervannstre. Men fisk nr 2 fikk vi omsider kontroll på, og det er vel unødvendig å si at det var latterlig gøy. Art nr 2 i samme slengen, Luciobarbus Microcephalus Grandslam'n he he he var et faktum et par fisker senere med denne fisken. En litt mere langtrynet versjon, Luciobarbus Comizo Denne dagen ble utrolig gøy. Barbedrammer, øl, fuckups, og meget langstrekte lattermuskler lar seg vel egentlig ikke sette i tekst desverre. Jeg husker ikke helt antallet fisk denne dagen, men det ble tosiffret på meg og Glenn. Egentlig bare kort skrevet, DRITFETT Del 3 kommer om litt, imens koser vi oss med noen flere bilder.

Hei! Jeg har lagt en flue i Fluedatabasen Om fluen / fisketips: Bruk av perler har de siste årene blitt mer vanlig. Om det revolusjonerer flubinderverden skal være usagt, men det dukker stadig opp spennende mønstre med perler. Miyuki nymfen er et godt eksempel på det. Perler brukes ofte på nymfer eller buzzere og gir dem en lett fortygning og et «fishy» utseende, i tillegg fungerer den som en trigger for fisken. Perlene i Miyuki-nymfen kalles «drop beads» eller «Magatama beads». I motsetning til vanlige perler har de en dropeaktig form som gjør at de sitter godt på kroken. Første gang jeg så en slik Miyuki-nymfe var i den siste utgaven av Fly Tyer. Jeg har notert meg at flua ble bundet på en Daiichi krok 1280 og 1260, selv brukte jeg en TMC 3761. https://www.fluefiskesiden.no/fluedatabasen/623 Hilsen Rakkelhøna (laget automatisk av Fluedatabasen)

1450 moh - i september! For fluefiskeren betyr september gjerne skogsvann eller harrfiske. Der jeg bor (Vestlandet) er det langt til nærmeste harr, og selv om jeg kan kose meg med myggfiske om høsten i skogsvanna, er fisken her kjedelig småfallen. Det eneste positive er at den tross alt vaker nesten til jul. Men det er et tredje alternativ om høsten: de høyest liggende vanna. De som ikke ser åpent vann før godt ut i juli, har isflak langt ut i august, men gjerne beste fisketid i september. 3. september var jeg på tur til Aurlandsfjella. Yr lovte sol og moderat vind. Kunne det lokke frem litt insekter? Terrenget over 1400 moh er som et månelandskap. Steinur! Gå-stavene var ubrukelige gjennom steinrøysene, og det gikk sørgelig seint innover. De hardpakka snøfennene i østhellingene ga kjærkommen avveksling og kjappe tilbakelagte meter. I denne høgden er insektlivet begrensa. Det dreier seg stort sett om fjærmygg, stankelbein og vårfluer. I varmt vær og sterk vind er stankelbeina aktive og blåser på vannet. Det kan lokke opp fin fisk, og jeg har opplevd fantastisk fiske under de rette forhold. Men nå var det altfor kaldt. 5 grader får ikke stankelbeina på vingene. 5 grader får ingen insekter på vingene! Fremme ved vannet ca 1450 moh var vinden kraftigere og solgløtta færre enn yr hadde lovet. Et lite isfjell duppa i ei vik, og snøfonna i vest lå helt ned i vannkanten. Jeg målte 4 grader i vannet! Hmmm. På turen hadde jeg kun med favorittstanga mi; ei 7-delt Orvis i klasse 5 og flytesnøre. Stanga går lett ned i sekken og er genial på tur. Men var det i det hele tatt noen vits å prøve tørrflua under disse forholdene? Jeg tok det som et eksperiment og satte på en vårflueimitasjon størrelse 14 og la ut medvids i vifteform. Vårflua er en stor godbit for ørreten på ettersommeren og nesten alltid populær, så for meg er Renaflua til Staffan svært ofte førstevalget. Jeg har best erfaring med å bare la flua ligge rolig i 5-10 sekunder, for så å flytte på flua med nytt kast. Vannet er glassklart, og havner den i “vinduet” til ørreten, tar den som regel etter få sekunder. Striping har jeg dårlig erfaring med. Etter knappe 10 kast rulla en fisk over flua. Hey! Den satt og! Easy peacy. Kun 300 gram og litt slank, så den fikk leve. Jeg lukta storfiske. Og skal jeg ta matfisk, bør den være litt større. Men som så ofte med flying start, kom tørka etterpå. Det eneste som beit var vinden og neglespretten. Bra jeg tok med dunjakka og vindtøy. Men neste gang tar jeg med lue og hansker også. Da jeg kom bort til utløpet så jeg plutselig et vak 5 meter fra land. ET VAK! Flua kom raskt ut, og et par sekunder etterpå rulla fisken over. Jeg klarte å vente det ekstra sekundet før jeg satte tilslag, så fisken fikk snudd og begynt på returen ned i dypet. Men denne fisken var enda mindre. Kun 250 gram. Mens jeg setter ut fisken, vaker det igjen. Også denne fisken tar like kjapt, og er samme størrelsen. Det blei med disse tre småfiskene. Men det var uansett en positiv opplevelse. Når fisken tar tørt under sånne forhold, med 4 grader i vannet og 5 i lufta på 1400 moh - hvordan ville fisket være under gode forhold med sol og vindstille? Det kan fremdeles komme fine dager i september, før snøen og frosten kommer.

Farsdag... dvs full rett til å disponere egen fritid. Valget ble naturlig nok en tur med fluestanga. Selv om det er 5 grader og en nordavind fra hel.... ligger Molde såppas til at det går an å få til noen kast innimellom snø/sludd/regnbygene. 3 lag med ull, goretex sko, Norrøna Dovre Dri3 dress, buff og caps så var jeg klar. Følte meg sånn halvveis som en tulling der jeg sto, med snø laaangt ned i fjella og ikke akkurat optimale flueforhold. Jeg begynte fisket ved ei båthavn og planen var å fiske meg langs land rundt ei badestrand. Vanlig oppsett med NT8 og synk3. Fikk en passe fin sjøørret som gikk i tang og måtte slites, mista en lyr 5-6 kg og fikk et par andre. Så dukket dagens moment opp ; Siden jeg følte meg passe gal, ble jeg litt overrasket over en kar som badet... Ja akkurat, BADET i sjøen! 4-5 grader i lufta, snø og sludd.. Måtte slå av en prat, han sto der i trusa, jeg i nevnte outfit, og pratet litt om fluefiske og livet ellers, før han sakte gikk ut å satt seg i vannet. Det var ikke en liten dukkert heller, han satt der i over 20 minutter Ikke enkelt å se men bak hodet mitt i bukta der stikker det et hode opp av vannet En kjekk kar, og veldig greit å få kalibrert galskapen min litt. Ble plutselig ikke så galt å fiske med flue i møkkavær og 4-5 grader... Dro innom godplassen på vei hjem og sjekket om det sto lyr der idag. Det gjorde det God farsdag til alle fedre!!

November, kort dagslys, svart bar bakke og mange gruer seg til kulde og tunge dager. Er ikke noe rart i at mange blir deprimerte. Det er jo faktisk bevist at det er høst og vår er de årstidene som virker mest inn på tungsinn. Derfor kommer jeg med den vanlige frasen om å se lyst på denne tiden også. Kan jo bare bemerke at det i dag er det bare førti dager igjen til det snur og går mot lysere tider igjen. Og når vi glir over i 2018, så har dagen allerede økt med 7 minutter. Ikke så mye, men tendensen er der. Og ved å se på mulighetene som ligger foran oss, så kommer optimismen tilbake. Magne Fjellstad.

Det er merkbart kortere dager, og for å få mest mulig ut av dagen så er det bare å komme seg opp og ut. Var i bilen før sola sto opp, og kursen var satt. Vel fremme så jeg at det var høyt vann, og dessverre dårlig med sikt. Tok turen innover allikevel og i det jeg skulle vade ut på enden av en strand så jeg vak i andre enden. Så et til. Og enda et. Ble en liten springmarsj i retningen, avmed snøret og ut med flua. Fisken tok nesten umiddelbart, en blank fisk på 700g ble avbildet og returnert. Nytt kast resulterte i hugg, nest kast så var det fast fisk, og så hugg igjen. Tenkte dette kom til å bli en helt texas dag, men det ble med de. Enten må det ha vært få fisk som lagde mye liv, ellers ble de skremt av kasting og kjøring av de to jeg hadde fått, det var jo blikk stille. Fisket over resten av plassen og dro videre til neste plass. Like dårlig sikt og det gir ikke veldig troen på det, men fisket over plassen, hadde hugg på utrolig grunt vann. Fikk to og på vei tilbake så snudde jeg meg og kastet inn på stranda. Der er det idiotisk grunt, men BANG sa det på kort hold. Et sjukt heftig hugg, men den ville ikke sitte men oppkommet etter fisken tydet på stor fisk! Inne på 30-40 cm vann. Neste plassen var også plaget med dårlig sikt men leverte noen fisker, blandt annet to som tok helt inne mot sivveksten på bredden. Jeg pleier alltid å vade i posisjon så jeg får kastet inn på grunna på denne plassen, og der inne sto det fisk. De tok kontant og satt full fart ut mot dypere vann. Litt videre på strekke fikk jeg to utgytte fisker, det er faktisk de første to jeg har sett i høst. Den ene av de hadde nesten spist seg opp allerede, og jeg tror de fiskene som har sluppet seg ut etter gyting i høst har gode vilkår for å spise seg raskt opp igjen for stedvis er det enormt mye byttefisk, kutlinger, stingsild osv. Spesielt mye var det på neste plassen jeg dro til, men merkelig nok fikk jeg ikke noe her. Det var blikk stille, og krystallklart vann. Så da var det bare å finne seg en ny plass, det er ikke noe vits å bli for lenge på plassene. Neste plassen jeg valgte er en jeg ikke har vært på lange tider, men her pleier det å være mulig å finne ørret på skikkelig grunt vann. Så også i dag. Riktignok bare to, men de var dagens to største, på kiloen og 1,5 sånn ca. Begge to tok grunt, på 40-50 cm dypt og mindre enn en meter fra odden. Her er det utrolig spennende å vade seg i posisjoner til å kaste langs odder, strukturer under vann og tangkledde steiner. Og når fisken tar så grunt, så tar den gjerne hardt og lager et skikkelig leven når den setter kursen mot dypt vann i full panikk. Hadde et skikkelig heftig hugg og et massivt oppkomme i skumringen, men den satt ikke. Og like etter kom et par sel på veldig nært hold, knappe 30 meter unna. Da var jeg fornøyd med dagen uansett, så jeg ble stående å se litt på de. Av fluer, så funket den lysebrune og en rosa reke.

1,5 blank

Vår sjøørrttur forrige helg. Ny pers for meg og hele følelsesregisteret:)

Første uka i november ble det Barbefiske igjen på Robban. Jeg klarte rett og slett ikke å holde meg unna denne artige fisken. Denne gangen ble det med et lite reisefølge i samme slengen. En gjeng på fire mann skulle på tur denna gangen. Planen var jo egentlig klar den. Vi skulle fiske det stedet jeg besøkte i fjor, men........ Et par dager før avreise fikk jeg mail fra guiden om at det så meget dårlig ut for fiske på vår orginaldestinasjon. Det hadde vært 100 årstørke, og enorm grønnalgeoppblomstring som kanskje kunne skape store vansker for spotting av fisk, og fiske generelt. Før hele mailen er halvlest så blir man jo helt satt ut og deppa, alltid er det noe skit som skjer når jeg skal gjøre noe. Ganske typisk når man har vært superselger, og klart å «lure» tre andre til å bli med på tur for å fiske noe så teit som turbomort. Når jeg omsider fikk skumma meg gjennom hele mailen så kom det frem at guiden hadde kontroll, og i siste liten fått omorganisert hele opplegget, og booket oss inn et annet sted. Nytt reisested til Spanias nest største reservoar, La Serena. Men her krevdes 2 båter, 2 man per båt, i 3 dager. Det ble en ekstra kostnad på 3000.- per hodet , men ellers samme opplegg. Siste dag måtte fiskes på orginaldestinasjon. Det ble noen runder i hodet før ringerunden startet til kompisene. Ikke lett å formidle noe sånn noen få dager før avreise. Nytt sted som koster mere ? Eller orginal destinasjon som kunne medføre å gå og tråkke kilometervis i flytende grønn brokkoli uten å se en fisk ? Men det løste seg greit, gutta var klare for tur. Hadde jo gleda oss lenge nå så ingen vits å henge med hodet. Med algeproblemene friskt i minne sist tur så jeg faktisk meget positivt på dette. Ikke minst nytt reisested, flere barbearter å fiske på, og ikke minst muligheten til å velge å fiske fra land eller båt. Her kunne man faktisk gjøre akkurat som man selv ville. Når man ankommer et reisested i mørten så ligger det alltid et spenningsmoment bare i det å våkne dagen etter å finne ut hvor i helvete man egentlig er he he he. Etter en nydelig tre retters middag og noen flasker vin var vi ganske så spent hele gjengen på dagene som skulle komme. Vi gikk vel alle til sengs den første kvelden med drømmer om «Grand Slam» på turbomort. Kunne sikkert skrevet masse her nå , men dette får heller bli en reiseskildring i bilder, smil og glede. Dag 1: Etter enn behagelig frokost kl 07: 30 etterfulgt av litt rigging så var vi endelig klare for en tur på vannet. Anders og jeg startet første dagen sammen med mål om å kun fiske fra land. Som førstereis fikk seff «GamleAnders» honnør, og fikk fiske først. Vi spottet noen fine fisk , men de var ikke helt på hugget gitt. Mange nære på, og noen misser ble det før Anders insisterte på at jeg skulle fiske litt nå. Førsteman mens man rusler langs en strand har jo egentlig litt fordel, men ikke denne gangen. Mens jeg var fullt opptatt med å kaste på fisk inne på grunna så hører jeg bare ganske så høyt bak meg «JAAAAaaaha» he he he . Anders har kroka opp, og jeg senker skuldra til helmaks ned på vommen. Nå.......... nå er jeg på ferie. Dette var så digg. Når 20 meter flueline, og 20 meter backing raser jevnt ut så skjønner alle at jeg ikke trenger å forklare gliset til Anders. En god klem og et par minnuttter senere er jeg selv i full kamp med en illsint nordens bonefish. Da er det tid for enda en klem, og ikke minst en ny terminologi oppfunnet der nede. «Barbedram» . Sydd av fiskekompisen selv. Fiske er gøy , men det er mange småting som også betyr mye på en tur. Vi landet 8 barber den dagen og vendte snuten ganske så tilfreds hjemover. Nå ventet historier, middag, rødvin, øl, og tre nye retter til middag. Samtalene og erfaringene den kvelden kan ikke skrives ned, men vi skal gjøre så godt vi kan. Glenn og Kjartan hadde like store smil som oss. Beste start på tur , fortsettelse følger....................

"Drop beads" eller "Miyuki beads" kan man kjøpe i forskjellige hobbybutikker på nett, f. eks. her https://www.beadsjar.co.uk/jewellery-beading-categories/our-beads/seed-beads/miyuki-drop-seed-beads

Hvor har du fått tak i disse spennende perlene ??

Flott bidrag igjen til Fluedatabasen!

Dødskule poppere! Jeg skal også gjøre et forsøk etter gjedda til våren. Har noen vann i nærheten som huser mye gjedde og man kan få noen med litt størrelse på også. Å få de på popper må være utrolig gøy. Skal gi det et skikkelig forsøk, men har bestilt skumhoder, så de blir garantert ikke så råe som popperne dine.

Har ikke vært veldig ivrig på sjøørret fiske, har vel blitt med ett par forsøk uten hell. Men etter tips fra en garvet sjøørretfisker som avslørte en av goplassene sine og nærmest garanterte fisk ble det opp før sola i går morges med nyanskaffet 6’er stang. Det tok ikke mer en 5 minutter før det smalt på noe digert 10 meter utenfor odden jeg sto på like ovenfor marbakken. Fisken tok så hardt å brutalt at jeg skvatt og fikk fullstendig fiskeskjelven, etter en skikkelig morsom fight fikk jeg den opp ved siden av odden, kom på da at jeg hadde glemt håven hjemme og fiskekompisen sto på en odde ett godt stykke unna, det endte med at snøret røyk og fisken stakk med det eneste eksemplaret av akkurat den flua. Fikk flere fisker inne på grunna utover dagen, mest smått, hadde en stor som hugg men gikk av etter ett par sekunder. Fiskekompisen fikk en på kiloen like før vi ga oss. Alt i alt en sykt morsom tur og har virkelig fått øya opp for dette fisket. Nå gjelder det bare finne noen fluer man har troa på og bli bedre kjent med plassene man har vært på. Er vel mulig å rekke et par turer til før det blir alt for guffent ute.

Planlegger litt sveiping etter gjedde og asp til våren, så noen hjortehårspoppers hører med i boksen... (Nå er det i all hovedsak reker og kutlinger det går i i denne tråden - men det står "gjeddefluer" også i tittelen ) Har aldri fisket med slikt, så det blir spennende å se om det frister for fisken!

Standard lengde 4-5 cm, ikke sortert. De fargede er fine om du skal lage kropp av cdc (tynn stamme), men de er ikke jevne i tuppene. "Wild Mallard" er heller ikke sortert, men har mange fjær med jevne spisser - også her er midtstammen tynn. Fargekvaliteten er fin - oliven er veldig anvendelig på døgnfluekropper. I forhold til pris synes jeg dette er ok kvalitet. Men jeg hadde ikke klart meg med bare den kvaliteten Cookshill leverer. Må ha noen lengre fjær til enkelte fluer og flere farger.

Godt sagt! Viktig å prøve og se de positive vinklingene. Jeg finner mye god terapi i sjøørreten. Bygge stenger og fylle opp boksene når kulda tar skikkelig tak.. fluefiske er i det hele tatt veldig viktig del av det å komme seg gjennom for min del. Vi er heldige som har en sånn hobby!

142 dager. And counting. (1. April er en magisk dag...)

Noen vil kanskje mene det er tidlig med juledekorasjonene? :] Forsøker få til samme hode som på Andreas Anderssons Rag-dolly. Vingen bindes med tuppene framover, hjortehårshodet er demning som tvinger vingen bakover etterpå. Det gir en ving som gir mye volum, uten mye materialer. (I Ragdolly er det Craftfur i vingen, i Sid er det rev som her - der også bundet med vingene fram.)