Takk for rapporter, det gjorde så jeg om sider fikk kommet meg ut også. Historisk sent på sesongen, å starte sjøørretsesongen etter 1. Mars gir dårlig fiskekarma så da måtte jeg ut før det. Dro til et sted hvor det tidligere har vært veldig bra, men nå var det helt dødt. Dette var på torsdag. Hadde fri i går også og dro til et annet område og fisket helt uten forventning. Og stikk i strid med læreboka så var jeg borti fisk i en norvendt bukt som ligger i skyggen, og det var mye is langs land. Pluteslig var det et ørlite rykk mot slutten av intrekket, og så et til. Omtrent som om man så vidt drar borti litt tang. Men kunne det vær fisk? Jeg kastet et kort kast på samme sted og halveis inn så drar det til noe alvorlig. Litt forfjamset over hvor brutalt den tok så holder tilslaget. I motsetning til fortommen... det var en solid fisk.. videre på strekket så skje det ikke noe.
Jeg fisker kjapt over samme strekket på vei tilbake med en hvit jiggylignende sak, og har et forsiktig lugg. Samme gjentar seg på neste kast. Jeg bytter til en orange reke, og da strammer det opp og den sitter!! Oh glede Ikke store fisken, kanskje 600g men årets første! Det varmet. Et par kast sene så drar det til igjen, og det svarer skikkelig tungt der ute. Jeg ser raskt at det er en fisk med fortsatt litt farge, og ikke veldig slank. Jeg bestemmer meg for å kjøre den grishardt, likevel så raser den git og dit og det tar litt tid før jeg får noenlunde kontroll, og rett før jeg får hånda på den så glipper flua. Lke greit egentlig. Kampen var skikkelig bra i det iskalde vannet og jeg fikk sett fsken. Den var stor, ca 65 +cm og skulle uansett rett ut igjen, like greit at det skjer uten håndtering.
På neste plassen så får jeg en fisk til, en fin sølvblank sak på snaut 1,5. Den tok like foran bena mine, i en stor sandbukt. Kjente et ørlite drag og når jeg ser flua så forsvinner den plutselig i en grå stor skygge og snøret setter fart. Da er det bare å stramme opp. Det ble en bra kamp før den fikk friheten tilbake. Mer skjer det ikke før jeg er på vei tilbake forbi samme sted. På langt hold ser jeg et vak. Jeg går bortover og vader forsiktig ut. Et forsiktig lugg og dett var dett. Gøy å se fisk som jager, det gir håp fortiden vi går inn i.
Fortsatt kaldt i vannet, og is mange steder. Fikk til og med neglesprett på tærne.