Vinnerliste

Tenkte å åpne en tråd som går på erfaringer og nye ting man lærte den siste sesongen. For min del var det første ordentlig sesong - jeg har også startet å binde selv så det var noe nytt i praksis hver dag, men skal jeg plukke tre ting så er det disse: 1, "størrelse spiller ingen rolle" - sier man, men skal du binde et mønster som du har beskrivelsen for, så er det faktisk greit å sjekke krokstørrelse (f.e. på flyhooks.org) på merke du binder på vs det som står i beskrivelsen. Det var bare på slutt av sesongen jeg fant ut at alle fluer som jeg bundet på strl 16 var i praksis TMC krok størrelse 19. Ikke rart jeg følte det var litt trangt og har ikke forestått hvordan man binder i mindre størrelser. På den andre side, jeg har nå ingen problemer med å binde på disse små kroker, så det var vanskelig start men bra øvelse 2, "vann har sjel" - jeg har besøkt cca 50 vann siste året men kom tilbake flere ganger til bare få av dem. Disse huset ikke den største fisken jeg har fått på kroken, men det var noe spesielt med de. Man kan få laks midt i byen, stor ørret på en av de store vann i marka, men disse frister ikke så mye. San stammen i Kalahari tror på at alle ting - stein, gress, tre, vann har sjel. De få vann jeg kom tilbake til har jeg opplevd noe magisk, stemningen var spesielt, disse hadde sjel og de kommer jeg tilbake til i år og. 3, "vannkast er basis" - det var sent i sesongen jeg måtte starte å lære meg å vannkaste. Det var ikke lett men - jeg kastet like langt som på overhodekast og i tillegg følte jeg at når jeg går over til overhodekast fra vannkast så følles den lettere utført og med bedre presisjon. I år blir det nok mer øvelser og nye type av vannkast jeg ønsker å lære meg.

Det er definitivt sånn at noen områder tiltaler mer enn andre. Jeg har vært heldig å kommet over noen sånne. Både skogsvann og plasser på kysten. Når jeg kommer dit så bare faller alt liksom på plass. Skuldrene senkes og jeg er på mange måter 'hjemme' Det var en spesifikk ting jeg lærte i sesongen 2018, og det er at fluefiske etter gjedde er rett og slett dritlkult og ganske så rått.

Tja, hvor skvetten er egentlig fisken? Mange plasser er det jo særdeles sky fisk, og alt skremmer dem. I en elv oppi fjellene så var det svært lett å spotte fisk i elva, og man så med en gang man kom inn i synsfeltet deres. Da bråsnudde de og fant på andre ting. Ganske langt unna, selv om bredden var et lite nivå over vannfilmen. Her var det ytterst nødvendig med max 6x fortom feks. Noen steder er de mere i gi-faen-humør, og jeg har fisket på kilosfisk som regelmessig vaket 80cm fra der jeg satt på torvkanten og i utgangspunktet peivet en del med stanga (tok ikke den da tilslag så nært ble litt vanskelig). Vaking innenfor 2 meter fra der jeg står skjer både titt og ofte, så det er ikke heeelt sikkert de blir redd selv om de faktisk burde se deg. Har personlig mest inntrykk av at lyder og dunking i torva skremmer mer enn bare tilstedeværelse. Den gyldne regel er vel å være forsiktig uansett Og kanskje fiske av steder som man har tenkt å stille seg på før man går dit. Når det gjelder farver har jeg ikke mange svært forskjellige av en flue. Varierer oliven feks med forskjellig type kropper, som dubbing, biot og kanskje stretch tubing. Sjelden jeg gidder å ha flere med litt forskjellige dubbingfarver innenfor samme "type". Da har jeg heller et par forskjellige størrelser, og kanskje noen med litt bling feks. Noen ganger er farge tilsynelatende veldig viktig, det har jeg sett når fisken tar dunsen som gjemmer seg nederst i boksen og egentlig bare har bittelitt annen farge enn de 10 andre som har vært prøvd. Kan jo være 100 andre ting som også er med på å få fisken til å ta i disse situasjonene, er ikke bestandig lett å vite. Følger ikke akkurat så nøye med hvordan sola er og hvordan jeg står i forhold til den og slike ting, her er det rom for store forbedringer.