Da var jeg vel hjemme fra en tur i Skrukkedalsrenna. Det var utvilsomt en av de mest frustrerende og utfordrende fisketurene, kanskje opplevelsene også, jeg har hatt hittil.
Vi hadde fantastiske forhold fra første sekund vi satte bena i vaderne og gikk mot elva. Vi ble møtt av en vindstille, saktegående elv, med spredte vak, og vi møtte noen fiskere som hadde spottet ørret på over 2kg. Det klødde i luggen og fingrene, vi måtte i gang. Det ble totalt nærmere 24 timer med aktivt fiske ila 3 døgn før været ble dårligere. Det klekket mygg, aurivilli, en lysegrå døgnflue i krok 14-16, en del vårfluer, det var daddy i lufta og forskjellige fluer. Det var mildt sagt vanskelig å si hva de tok. Noe vi fikk bekreftet av flere vi møtte der.
Jeg bomdro fem fisk og mistet to stk de første 23 timene. Kompisen min halet opp totalt 6 stk, fra 500-800g ila samme tid. Misunnelsen var ekte.
Jeg fikk virkelig testet meg i denne elva, den var krevende på mange måter. Stikkord som; keitete buskass hvor fluer ble sittende igjen ifra bakslengen, stripefri flyt at all cost, lange kast måtte til flere steder, sky fisk, mange ulike strømninger, bakevjer etc. Det er kort sagt mange ting som gjorde dette til en utfordring av de sjeldne for unge lovende.
Det var dog en fantastisk tur i nydelige omgivelser. Vi koste oss og hadde det veldig fint. Og når vi runder av turen med at jeg sikrer meg en nydelig fisk i god kondisjon på 500g, 30 minutter før det blåste opp, så var all fortvilelsen glemt. For en følelse.
Vi skal tilbake.