Dette er vel å bryte the euronymfing rulez, men det er noe jeg har sett andre gjøre, testa litt selv, og føler jeg nærmer meg å skjønne hva som skjer.
Når man kontakt-nymfer, er rekkevidde begrenset, man fisker gjerne best rett under stangtuppen - der er flytet dypest og best og straight in fish-face. Særlig for harr, som helst står skjeløyd og sjenert og glor i grusen. Men noen ganger er det sterkt behov for å fiske «uti der.» Jeg jobber med en slags løsning som funker for meg, og som jeg tenkte lufte her.
Greia er å kaste langt (12m) med kontaktriggen, 45 grader eller kanskje enda brattere, oppstrøms. Og fra nymfene plopper i vannet er det kun en million prosent fokus som gjelder: alt lander på vannet (floating the sighter osv) stangtuppen peker og tracker fluene, og helt uavhengig av stangtuppen figure-eighter j inn snøre. Sakte løfter jeg fortommen opp av vannet (med handtwist, ikke med stanga) til det er kontakt med sighteren. Avhengig av føreforholdene ~deaddrifter jeg nå nymfene «uti der» - typ to+ stanglengder - og er tight nok til å se takes på sighteren. Avhengig av hva som skjer uti der, løfter jeg sighteren på et tidspunkt - men uten å «dra» i nymfene - bare la den gradvis komme av overflata. Sett krok og kast på nytt om noe ser det minste rart ut.
Dette funker fint på ørret. Har fått harr til å ta dette og, på ikke alt for dypt vann. Nøkkelen for å få det til er lette nymfer. Tunge nymfer trekker ned og mot stangtuppen, det flyter ikke naturlig. Lette (2mm, 2.5mm) synker veldig sakte med tippet montert, og tumler mer naturlig (Inbiller jeg meg) med strømmen.
Fortsatt noen nymfeflyt igjen i år