Vinnerliste

Det er ekstremt lite fisking i en periode nå for min del, men i går ble det en uplanlagt tur ut. Dro ut på kysten for å se om det var mulighet for en havabbor eller i verste fall en makrell. Men de så jeg ikke snurten av. Jeg fisket en god stund med et par smålugg som resultat. Først når jeg fisket over et område hvor marbakken er tangkledd og rett ut fra land så vieket det som det plutselig seg inn et stort flak med sjøørret av beskjeden størrelse, og de gikk helt opp i fjæresteinene som vanligvis ligger på tørt land og beitet. Kastet utenfra og helt inn mot land, et pak raske drag og det strammet opp i pausen. Heldigvis var det en del grei fisk innimellom, og en lagde bølger etter flua som avslørte virkelig grov fisk. Så den ikke igjen, og dagens artigste var en fisk på 7-800g som tok momentant i det flua landet kanskje 10 cm fra en stein på land. Fisken trakk litt ut og det ble litt mer spredt aktivitet, men det tok ikke mer enn tosifret antall kast mellom hver kontakt. For en vanvittig sesongåpning etter sjøørreten, det var kalasfiske jeg ikke har opplevd på mange mange år. Landet godt over 30 stk, om med i hvertfall 7-8 godkjente fisk på halvkilo + til over kiloen, og noen i underkant av kiloen så var dette et godt "gammeldags" sjøøretfiske. Dette var godt ut mot åpen sjø og fisken tok på to forskjellige clouservarianter og det vekslet litt på om de tok i pausen mellom lange rolige trekk, og flere veldid raske trekk etter hverandre etterfulgt av en kort pause.

Endelig fikk jeg prøve litt elvefiske etter ørret igjen. Det er jo det deiligste fluefisket, men der jeg bor er det få gode elver. Vi har gode fjellvann, laks i elver og sjøørret i sjøen. Men det å vandre langs ei lita elv, lese og analysere strømmene, og kaste ei nymfe eller tørrflue utover elva.... Da er livet herlig. Spesielt når det står fisk akkurat der du har lest deg fram til. På bildet kjører jeg en halvkilos ørret, som var det største jeg fikk på fluestanga denne turen. Vel verdt kjøreturen, og deler av den siste ferieuka. Selv om jeg innerst inne håpet å få på nærmere kiloen på fluestanga. Jeg fikk vel en 5-6 fisker på fluestanga. Men... for å banne i kirka, og jeg beklager på det sterkeste allerede, så fikk jeg dog større fisk på sluk og wobbler. 1,1 på førstnevnte, og hele 4 blank på sistnevnte. Visstnok den største ørreten som er tatt i elva på 10 år . Med påfølgende intervju i lokalavisa og heder og ære. En vanvittig opplevelse, selvsagt. Så ber jeg ydmykt om tilgivelse for å vise glede over wobbler-fanget ørret. Jeg trenger nok profesjonell hjelp, og skal legge meg inn for behandling ved første og beste anledning. Jeg er syk. Det skal sies at jeg elsket hele turen da, og fluefiske langs denne elva var som balsam for sjelen. Selv om elva ikke alltid er så fluevennlig i seg selv, med tanke på atkomst. En slik tur gjør godt før høstmørket setter inn. Den fikk meg til å huske og oppleve to viktige ting i livet: Det er herlig å fange stor ørret. Og det er herlig å vandre langs ei ørretelv med fluestanga, selv om fangsten kan være liten. Da kan livet noen ganger føles helt perfekt.

Rydder hobbyrommet. Har en enkel Griffin bindestikke som gis bort mot porto. Egner seg for en som har lyst til å prøve seg på fluebinding, især kanskje den yngre generasjon. Den mankerer et mothold/ plate på C-klampen men det er en enkel sak å fikse. Kanskje finner jeg den også.

Litte grane fleksibelt uvlim f.eks loon til å reparere vadere fikser det. Du kan også bruke fletta løkke , men stol ikke på den plastubingen som følger med til å feste den ( snakker av erfaring ) men to nåleknuter med 0.20 sene og litt fleksibelt uv lim over.

Var veldig gøy og ikke minst gledelig mtp bestanden å treffe sånn. Det er ikke sååå mange årene siden dette var for nærmere normalen å regne i toppsesongen høst og vår. Var liksom nesten litt nedtur å ikke få tosifret antall. Men jeg er fortsatt litt bekymret for bestanden, da mengden fisk og spesielt andelen stor fisk har vært mye mindre de senere årene, også i antall og mengde i mange bekker.. Får håpe det tar seg opp, de fleste var i hvert fall gode og runde som tyder på godt med mat. Mulig mye av ørreten også har beitet mer brisling de senere årene. Vi må håpe at de landnære bytteedyrene tar seg opp og at sjøørreten får en oppsving igjen. Lite som kan matche et skikkelig sjøørretfiske i underholdningsverdi (synes jeg)

Nåleknute var det som slo meg i hvert fall. Skulle du ha behov for ny fortom på tur så er det bare å ha igjen 30 cm av den gamle og bruke blodknute mellom gammel og ny fortom. Funker resten av turen i det minste. Ellers er det ingen stor kunst og surre en ny løkke heller. Bare å skråkutte lina og surre overgangen med f.eks. bindetråd og superlim. Det funker fint.

Normalt skal lina være like sterk på grunn av at det er kjernen i lina som bestemmer bruddstyrken. Coatingen er lagt på for å forme lina, gi vekt og gi de rette flyteegenskaper. Nå har jeg ikke prøvd glassliner slik denne lina ser ut til å være. Men jeg ville definitivt prøvd å lage en ny løkke. Dersom dette er vanskelig på glassliner ville jeg kjøpt ny line. De to du nevner er top notch i sjøen etter f.eks sjøørreten. I tillegg kan jeg virkelig anbefale den nye Guideline Coastal evolve. Både slow og fast intermediate er helt nydelige til moderne raske stenger for saltvannsfisk.

Etter nok en tur til samme vann tror jeg årsaken til liten overflateaktivitet viste seg. Fant meg en plass tidlig på morgenen ved marbakken og så noen få ørreter som gikk nærme overflaten. Det var god klekking av både fjærmygg og små døgnfluer (som jeg ikke helt har klart å finne navnet på) og noen større siphlonurus. Var vanskelig å få fiskene til å ta, men hadde til slutt en på som jeg mistet (tok en liten buzzer). I lunsjpausen kikket jeg tilfeldigvis ned og oppdaget store mengder marflo som satt fast på begge beina mine. Det er vel god grunn til å anta at det er disse ørreten går å beiter på nå, selv med så mye mat tilgjengelig i overflaten. Blir spennende å teste noen marfloimitasjoner neste gang!

Fin og kort tur oppi en liten lokal lita elv for å øve euronymfing i ettermiddag. Har tenkt litt på nymfing på avstand, så det var oppgaven i dag. For å få noe særlig bra flyt kastende opp over strømmen og på lang avstand - alt over 15’ er langt - må nymfene være lette. Tyngre nymfer søker fort inn mot stangtuppen, så det er vanskelig å få et bra flyt noe særlig lengre unna enn stanglengden. I dag fisket jeg med forholdsvis lette nymfer, typ 2.5mm skaller. Fungerte ganske ok, landet fem fisk kanskje. God følelse å tenke «der bør det bo en fisk», treffe riktig en meter over, og kapow. Og når det ikke er grunn til å tro på større fisk enn 200g, er det kos å få et par slike «kjempefisker» og