I nærheten av huset til svigers er det ei lita elv. Elva er variert, både med rolige partier, dype høler og stryk. Kunne muligens vært bra om den hadde vært kultivert, jeg har aldri fått større enn en halvkilo. Og de er langt i mellom. Likevel fisker jeg der så mye jeg kan når vi er der.
Da jeg begynte å fluefiske, blanka jeg titt og ofte i denne elva. Selv om det er ganske mye og egentlig bitevillig fisk. Nå tar jeg rutinemessig 10-20 øretter i løpet av noen morgentimer, uansett lokasjon, vanntype, vær og føreforhold, når jeg går ned i elva. Nydelige små villfisker I dag tidlig fikk jeg en dobbel. To fisker på ett kast - en på hver flue.
Spørsmålet er ikke lengre om jeg får fisk, eller hvor fisken er. Turene i denne elva handler om hvordan. Jeg lærer noe nytt hver eneste tur, fordi jeg justerer noe eller prøver noe nytt. Euronymfing, dry dropper, naken nymfing, indikatornymfing, lengre fortom, tynnere fortom, alternative napp-indikatorer, floating the sighter… Hvor rolig strøm kan det være, før det ikke fungerer med «euro»? (Overraskende rolig!) Hvor nært kan jeg komme fisken? (Overraskende nært!) Hvor grunt står fisken på strømnakken til en kulp? (Overraskende grunt!) Jeg får ikke de store fiskene her, men jeg har utvilsomt blitt en bedre fluefisker av tiden jeg har brukt her.
Det er et par typer vann i elva hvor jeg er overbevist om at det står fisk, hvor jeg ikke har lyktes helt enda. Så det er litt å hente her fortsatt. Under er litt lett vann. Det var her jeg fikk to på ett kast.