Sjøørreten har så smått begynt å røre på seg. Den har jo sikkert gjort det hele tiden, men først nå har jeg kommet meg ut for å prøve.
Det begynte lovende når jeg så et par vak helt i starten. Fikk en mindre fisk og hadde et hugg men så var det dønn stille. Fisket noen timer og flere kilometer med kyst uten tegn til liv. Frustrert og misfornøyd fisket jeg meg tilbake. Like døtt helt til jeg kom tilbake til start. Plutselig så jeg en stor side vende når jeg rullet opp flua for nytt kast.
Jeg så det var en ganske stor fisk, men trodde jeg hadde skremt den. Jeg rullekastet ut og så fisken snu og vende mot flua. Jeg sto litt høyt og så den kom få meter foran meg. Flua forsvant og da var det bare å dra til og der satt den. Den ga en fin fight og gikk og stanget foran meg en stund. Fikk landet den tilslutt, en fin ørret på 57 cm!! Frustrasjonen var glemt og jeg fisket videre.
Og fem minutter senere så smalt det til skikkelig, og fisken gjorde mye ut av seg. Tunge utfall, rullet var umulig å få på land. En skikkelig sta sak. Jeg trodde den var større enn den første, men det stemte ikke. Tjukkere og mye sprekere var den i hvert fall. En nydelig sølvblank sak på 55 cm.
For et kvarter med heftig fiske!