Gå til innhold

Vinnerliste

  1. Jarle TL

    Jarle TL

    Medlem NFF - Standard


    • Poeng

      5

    • Innlegg

      1 425


  2. Roaas

    Roaas

    Medlem NFF - Standard


    • Poeng

      4

    • Innlegg

      656


  3. Truls

    Truls

    Medlem NFF - Standard


    • Poeng

      2

    • Innlegg

      5 256


  4. Kim Roger

    Kim Roger

    Medlem NFF - Standard


    • Poeng

      1

    • Innlegg

      183


Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 25. april 2022 i alle områder

  1. Jeg har surret opp en del biller, har både med og uten gummiben. Fisket med en helt enkel imitasjon i fjor som fisket veldig bra. I år tenkte jeg å prøve ut med Straggle String for å skape litt mer liv og kanskje den vil bli mer iøynefallende på litt grå dager. Slenger ved noen bilder. Begge disse er i størrelse 16.
    3 poeng
  2. Lyngbladbiller på krok 16 Leser på Wikipedia at Lyngbladbiller er 5-6mm. Disse på krok 16 er totalt et par millimeter større. Noen som har erfaring med størrelsen på disse?
    3 poeng
  3. Hei Fra og med idag så starter jeg denne tråden for å lære vekk mine erfaringer innen sjøørretfiske. Jeg gjør det pga oppfordring fra noen brukere. Og siden jeg er så utrolig glad i dette fiske så deler jeg gjerne dette med dere som er nysgjerrig på fluefiske etter sjøørret. Utstyr: Det mest vanlige er å bruke stenger i klasse 6-8, jeg tror flertallet av sjøørretfiskere har en 7er. På vindstille dager ser jeg ikke noe i veien med å kunne bruke en 5er stang. Det er mest vanlig å bruke stenger som er litt proggresive p.g.a vind og litt større lengder til tider, men her vil jeg nesten si at smaken er som baken. Snelle til sjøørret fiske vil jeg si er mindre viktig, det finnes unntak der det er vanlig å få STOR sjøørret hvor ofte bremsen kan være det avgjørende i fiskesituasjonen. Vil si at det er en fordel med storspole, dette vil ofte gi masse backing-kapasitet og gir mindre minne på snøre. Snører er VIKTIG, det finnes et hav av snører på markdet. Det som er mest allroundsnøre til sjøørreten er et intermediate(flyter rett under vannfilmen). Dette brukes absolutt mest. Flyt brukes ofte på nattfiske eller på veldig grunne partier. Sink tip snører kan fungere bra på grunne partier med en brå kant/marbakke. Man slipper bånnfast samt kommer ned til fisken. Synk snører brukes når fisken står dypere, f.eks midt på sommeren i de kaldere vannlagene. På vinteren er også synk snører ofte hemmeligheten til et bra fiske. Det er kaldt i vannet og fisken søker dypere hvor vann temp er bedre. (kaldere øverst i vannlag) Jeg kan anbefale snører med kortere klumper p.g.a all kastingen med kort baktapering, skyteklump er praktisk meget ok. Men her er mye hva den individuelle fisker liker best. Fisket/Taktikker: Jeg vil si at sjøørreten er en fisk som man ofte kan se nær land under de ideele tider, rundt skjær, odder, i strømkanter, øyer,viker, undervanns skjær, i markerte marbakker og steder med leopardbunn. Den liker å komme inn på disse områdene grunnet all næringen som finnes der. For å treffe på sjøørreten så bør man se etter slike steder, ofte nære strender og grunner med mye små øyer. Marbakker hvor man ser et markert skille fra lys bunn til det mørke partiet er giftig. Mitt råd er vad minst mulig, kun hvis du må eller er kjent med stedet. Det skremmer så utrolig fort sjøørret. Begynn med å kaste kort, ja du hørte riktig. Sjøørreten kommer forbausende langt inne på grunnene. Kast deg utover etterhvert. Kast av områder, følg en sektor. Det handler ofte om å fiske av områder. På denne måten lærer man å finne seg såkalte "hot spots" hvor næringsgrunnlaget gjør spesielle steder til et paradis for fisken. De små sjøørretene står ofte mer på samme plasser enn større fisk. Denne vandrer mer, men kommer gjerne inn under ideelle forhold for å spise. Mange av de større ørretene gjør dette rutinemessig, den vet av instinkt hvor den skal spise. Den oppsøker ofte den samme spiseveien, den vet at maten er der. Dette er erfart, sett samme stimer med sjøørret ta den akkurat samme rutinemessige veien for å få i seg føde. Føde/imitasjoner_ Den vanligste føden for sjøørret er sild/brisling/tobis, reke/krepsdyr, marflo/tanglopper og ikke minst børstemarken. Den tar også fjærmark. Når den er treg p.g.a lite ideele vanntemperaturer tar den byttedyr som er mest energisparende. Dette er som regel kutlingers, reker og drivende marflo/tanglopper. Sjøørreten tar også insekter, ikke ofte men når flygemauren klekker så kan den vake aktivt på dette. Andre eksempler er mygg og vårfluer.(Fjærmygg er mest vanlig) Skjer mest i brakkvanns-områder. Anbefaler div typer børstemark på TIDLIG VÅR, i tillegg med reker i forskjellige varianter. Bruk gjerne brune/grå zonkere hvis fisken er litt treg, fiskes roligere da. Frem mot SOMMER er sild/brisling/tobis nesten "bankers" fluer, men ikke glem reker i div str og farger. På SOMMER anbefales fortsatt silda, men Sjøørreten kommer ofte bare sporadisk inn som regel på kvelden og natt. Her er ofte mørke fluer å foretrekke, sort zonker, wolly bugger, Dynamitten med mer. Dette er fluer som gir fin siluett, ikke glem å stripe fluer med flytsnøre på natta gjerne med streakin caddies eller madam x liknende fluer. Særdeles effektivt når det vaker og er aktivitet. HØST fiske varierer med det rare klima vi har hatt de siste årene(ofte stor variasjon kaldt/varmt vær) Her fungerer ofte deceivere til langt uti kulda, men senhøst er ofte brune og grå fluer ala Zonkers, grå frede effektive. Hvis ikke fisken beiter på sild og brisling så tar den tregere bytter som kutlingers,yngel og div reker. Er den sær, prøv reker i små størrelser. Er vannet farget prøv ut farger. På VINTEREN og når det er kaldt er det hvite fluer som gjelder. Wolly buggers, Rainbow warrior, kvitebjørn, dog nobblers. Hvit og grønn ice bugger er favoritten. En og annen børstemark svømmer rundt mest fra januar. Let etter mudderbunner etc(ofte varmere) Sollys varmer opp mudder fortere en vanlig hard sandbunn. Husk at fisken da også kan ta kutlinger og reker, så dette bør være alternativer. Rosa reke på vinteren er ofte suksess, det samme gjelder grå frede eller f.eks Polar Magnus. Husk at også Marflo/Tanglopper er mye av føden også på denne tiden. Fisken sparer energi. Årstider: Fisket etter sjøørret er som regel best på tidlig vår, under børstemark-sverming. Sommer blir den sløv p.g.a varmt vann, da er det kvelden og natta som gjelder. Høsten er også som regel en bra SØ tid, da skal mye av fisken opp å gyte og spiser godt før gytingen. Andre tider som har imponert undetegnende er rett etter kuldesjokket er over, som regel i Mars måned. Milde måneder i november og desember har i de siste åra gitt flotte fangster. (Å ta vare på gytefisk anbefales IKKE) Til sist: Jeg har ikke nevnt noe om attraktorer, men kan nevne noen favoritter jeg har: (Disse "finner" ofte fisken) -Juletreet -Fry Green -Auraræken(hot orange) evt Whisky fly -Runar Kabbe deceiveren i Chartruse Håper dette kan hjelpe en nybegynner til å bli litt klokere til den første turen eller den viderekomne som kanskje trengte noen nye tips, jeg anbefaler dere virkelig til å være litt aktive. Oppsøke fisken, ikke stå på samme stedene i timesvis. (Med unntak at stedet leverer til de grader) SØ liker seg best i temperatur 7-14 grader i vannet. I regnvær test ut diskre fluer, brune eller grå zonkere. (Tips fra Micke) Det fungerer Og ting jeg ville vurdert å kjøpe er håv, vadebukse, krokutløser og mulig en kastekurv.(flexi stripper fungerer utmerket) Fortommmen min er 1,5 ganger stanglengden, gjerne tapert i tre deler.(O.50mm, 0,30mm og 0,25mm spiss) Fortommen til tørt ala fjærmygg, vårfluer, veps, flygemaur så anbefales ferdigtaperte gjerne med kraftig buttdel, da er to stanglengder(på rolig vann) å foretrekke. Husk tynnere spisser til små kreps, reker,marflo/tanglopper. (F.eks 0.16-0.20) Ikke mindre, mulig kun med "minimygg" Jeg anbefaler catch & release ofte hvis man fisker mye(som meg) eller at man ikke "tømmer" ei god bukt. Husk at større SØ gir fra seg gode storfisk gener når den skal gyte. At mange tar opp en fin SØ til middag bør ikke gjøre noen ting. Fang og slipp har noe med sunn fornuft å gjøre, brun eller tynn fisk setter jeg alltid tilbake. Her vil jeg ikke være belærende, vil bare gi tips om hva som KAN være smart. Sjekk ut bestander der du fisker. Et eksempel er frierfjorden i telemark hvor det rett og slett er for mye SØ og det bør tas opp mindre fisk nesten konsekvent. Skitt fiske!! (Husk 2 timer før flo og 2 timer etter er ideelt) Mvh Torgeir
    1 poeng
  4. Tusen takk for det! Elsker hvor lett de er å surre opp. Det som også er sjukt med de små gutta her er jo hvor horribelt bra de flyter. De har en oppdrift som ikke ligner grisen. Her er en video, uten impregnering. VID_20220417_110113.mp4
    1 poeng
  5. 1 poeng
  6. Har bare opplevd det et par ganger, så det er vel ikke noe som skjer veldig ofte. Ligger fortsatt is på mine vann, men selv der oppe er det plussgrader på nettene, så et par ukers tid så er det nok åpent vann! Gleder meg veldig 👍
    1 poeng
  7. Hadde fint fiske på markaørret på billeimitasjon på våren i fjor. Fikk omtrent like mange på maur som på bille. Har aldri opplevd at ørreten selektivt kun vil ha biller, men har hørt/lest at flere har den erfaringen. Takk for opplysningen og pene ord Truls! Nå knekker det i gang straks!
    1 poeng
  8. Jeg har opplevd selektivitet på disse. Litt større gjør ingen ting. Disse kommer til å gå rett ned!
    1 poeng
  9. Jeg bruker en sånn håv som Eirik nevner, bare at jeg har kappet av skaftet til 12-15 cm. Da går den ned i sekken eller rygglomma på fiskevesten. Henter ikke prøver dypere enn armen rekker. Jeg sørger også for å ha med en hvit bærepose som jeg legger inne i en ring med steiner og fyller vann oppi, som prøveskål. Da er det lett å studere krypene. (Jadda, er litt over snittet interessert i vannlevende insekter! 🙂 )
    1 poeng
  10. @Ørjan Pretorius Jeg har aldri brukt en pack, så har liten erfaring der. Men inntrykket mitt er at en vest passer behovene mine bedre. Jeg ser følgende fordeler, på mine turer: Ørretfiske ved et fjellvann: Da pakker jeg ryggsekken, og bringer kanskje ikke vesten heller. Men sjansen er større for at jeg tar med fluevesten, enn en ekstra pack i tillegg til ryggsekken. Da er en pack uaktuell. Sjøørretfiske i sjøen: Her fisker jeg mest i en tidevannsstrøm, og har med en stolsekk til diverse ting. Da er det ideelt med en vest, når jeg går rundt i området. Skal jeg spise eller drikke, eller trenger en ekstra genser, har jeg stolsekken som base. Andre steder jeg fisker sjøørret (om våren), hadde derimot en chest pack vært fin. I lakseelva: Likedan som over, jeg har en stolsekk som base, til tingene mine. Så er vesten ideell for flueboks, fortommer, klipper med mer, når jeg går rundt og fisker. Å gå langs ei ørretelv, f.eks. på en varm dag på New Zealand: Her vil kanskje en pack være bedre, men det kommer an på turen. Er jeg på flerdagerstur, bringer jeg ikke en ekstra pack. Da er ryggsekk/tursekk og fluevest bedre. På dagsturer har jeg en liten ryggsekk på skuldra, sammen med fluevesten på. Da er kanskje en pack bedre. Men en lett vest i mesh vil nok også fungere bra, sammen med en liten ryggsekk. Når det gjelder chest pack vs fluevest sånn generelt, så tenker jeg at en vest gir bedre oversikt og har mindre lommer. Alt blir lettere tilgjengelig. Jeg anser en chest pack som "klumpete", og at jeg drasser rundt på ting jeg heller har liggende i stolsekken. Så skal det sies at jeg ikke overlesser fluevesten med ting, da ville den blitt ubehagelig. Men igjen, jeg er vel en "vest guy" i utgangspunktet, så godt mulig at jeg er preget av det, og overser noen av fordelene med pack også. @RolvS og @Lamson Guru Takk for tips. Men til mitt bruk tror jeg vestene ovenfor kommer litt foran på lista. Har hørt veldig mye bra om G3, men den er vel litt tyngre, og dyrere. Experience så jo interessant ut, men synes Orvis sin virker litt lettere og luftigere.
    1 poeng
×
×
  • Opprett ny...