Vinnerliste

Dette er den fjerde og siste av i alt fire artikler om tørrfluefiske i skogens stille vann. Formålet med denne artikkelserien er å gi deg en oversikt over de viktigste klekkingene du bør få med deg i løpet av sesongen. Og generelle tips om fluefiske i stille vann. Se også: Skogsvannet i april og mai, i juni, i juli og august og september og oktober. September og oktober er for mange fluefiskere synonymt med «kroken på døra». Mange steder er det fredning i fra midten av september. Fredning fordi ørreten snart skal gyte og trenger ro. Men det finnes nok av steder hvor du kan fiske, noe du absolutt burde gjøre. Selv synes jeg at september er en av de fineste månedene i hele sesongen. Bare første halvdel av juli med sine gode klekkinger og variasjon kan måle seg med den niende måneden. Fisket er ofte en fin blanding av vann- og landinsekter. En annen side av saken er at fisken har kommet i skikkelig kondisjon etter sommeren og er sprek. Den synkende vanntemperaturen påvirker også fisken- og fisket i positiv retning. På denne tiden er ofte overflatevannet kommet ned i mellom 10-15 grader. Som er midt i fiskens trivselstemperatur. Stoffskiftet øker og behovet for mat er stort!MEMBERONLYSTART Under har jeg satt opp en tabell for å si noe om de ulike typer vann i perioden. Det er ikke så store forskjeller fra vann til vann som tidligere i sesongen. Landinsekter er rimelig likt fordelt i vannene, det som går inn under samlebegrepet er: Stankelbein, veps, bærfis og hårmygg. Det klekker mygg i alle vann, den største fjærmyggen finner du i de litt større vannene med klart vann. I rene myrvann er det ikke døgnfluer på denne tiden. I de andre vanntypene kan du påtreffe et par arter som hører inn under Baetidae familien, gjerne arten Cloeon Simile. Vannymfer og øyenstikkere finnes i de fleste vann men er mest tallrike i vann med mye vegetasjon på bunnen. Skogs- og klarvannssjøen er best på vårfluer denne tiden. Klekketabell for september & oktober Biller/Teger Maur Mygg Vårfluer Vannymfer/Øyenstikkere Døgnfluer Landinsekter Klarvannssjøen: X X X X X X X Myrvannet: X X X – X – X Skogsvannet: X X X X X X X Klekkinger og sverminger Under har jeg satt opp en tabell for å si noe om de ulike typer vann i perioden. Det er ikke så store forskjeller fra vann til vann som tidligere i sesongen. Landinsekter er rimelig likt fordelt i vannene, det som går inn under samlebegrepet er: Stankelbein, veps, bærfis og hårmygg. Det klekker mygg i alle vann, den største fjærmyggen finner du i de litt større vannene med klart vann. I rene myrvann er det ikke døgnfluer på denne tiden. I de andre vanntypene kan du påtreffe et par arter som hører inn under Baetidae familien, gjerne arten Cloeon Simile. Vannymfer og øyenstikkere finnes i de fleste vann men er mest tallrike i vann med mye vegetasjon på bunnen. Skogs- og klarvannssjøen er best på vårfluer denne tiden. Vårfluene er fremdeles viktige insekter i mange vann. Første halvdel av september er vårfluene viktige. Artene som opptrer er gjerne i størrelse 12/14 og forholdsvis lyse. Men jeg har også sett mørke, nesten sorte også. Det gjelder å ha et bredt utvalg. På denne tiden av året er det vanlig med dagaktive vårfluer. Det finnes også større og mindre vårfluer, dog skjelden i store mengder. I september er det ikke uvanlig å treffe på klekkinger av vårfluer på dagtid. Dager med varmt og fint vær skal til for å sette fart i vårfluene på høsten. Øyenstikkere og vannymfer er viktige både som larve og voksent innsekt. Det er vanlig å finne nymfer av disse i magen på fisken i dette tidsrommet. I tillegg er det tid for egglegging og fisken tar gjerne en tørr vannymfeimitasjon enten rødbrun eller den «vanlige» blå. Til og med store øyenstikkere har jeg sett blitt tatt i kraftige sprutvak. Men det hører mer til skjeldenhetene. Kalde morgener er typiske dager da de voksne nødlander på vannet. En tørr vannymfeimitasjon fisket utenfor sivkanten kan gi positiv overraskelse. Fjærmyggen er svært viktig og den opptrer i flere størrelser og farger. Min erfaring er at det går mye i sort og olivenbrunt. Men jeg har også sett store grønne mygger med gule segmenter. Du bør ha imitasjoner av pupper, klekkere og tørre. Viktigst er størrelse 16-20 i sort og olivenbrunt. Og noen få på krok 12 og 14 gjerne sorte. Det klekker mygg hele dagen med en topp på kvelden når det mørkner. Det bør være vindstille for at fisket skal bli bra. I vannene der jeg fisker blir myggklekkingene bare bedre og bedre utover i september. Det virker som at vanntemperaturen skal ned under 12 grader før de virkelige store klekkingene kommer. Landinsektene er også meget viktige i denne perioden. Spesielt i september måned. Bærfisen eller Bærtegen på bildet til høyre er populær mat for fisk der den finnes. Den slår seg gjerne ned i lyngen langs vannkanten og ramler ofte uti. Stankelbein og vingemaur er også interesante insekter for fluefiskeren. Fisketider Fisket er gjerne best på dagen i den varmeste tiden. Om morgenen kan det være frost og solen skal ofte varme litt opp før insektslivet våkner. Det er som regel best fiske i fint vær med solskinn. Utfordringen er kombinasjonen klart vann som det er på høsten og godt lys. Fisken er mer lettskremt nå enn tidligere på sesongen. Det betyr at du må være mer tålmodig i å vente ut fisken å bruke tynnere fortommer. I de store klare vannene er fisken mest aktsom og du må regne med å vente den litt ut for at den skal ta. For mye kasting skremmer den bare lenger unna. Fluemønstre for september og oktober Fluemønstre for september og oktober Vårfluer: Cdc Caddis, SEC, VAG Myggimitasjoner: Hatching midge, klekkern, voksen Døgnfluer: Nohackel Landinsekter Maurfluer, stankelbein, biller, veps Nymfer: Black & Peacock CDC Spider, Vannymfenymfe Fisketeknikk med månedens fluer Maurfluer fisket nesten alltid stripefritt, kast ut og vent. Skulle fisken gå forbi flua di så striper du den litte grann for å vise at flua er der. Det er viktig å observere og ta seg tid til å finne ut hvilke «rute» fisken beiter i. Treffer du innenfor området er det bare å vente fisken kommer tilbake, før eller siden. Myggfisket er som alltid uten bevegelse, fisker du med synkende pupper kan du trekke inn litt for å holde kontakten og for å etterlikne at den stiger opp for å klekke. Vårfluene er aktive insekter, jeg fisker dem stripefritt først for deretter å la flua ploge bortover vannet. Vårfluepupper binder jeg ufortynget og fisker dem med rolig handtwist rett under overflaten. Kommer jeg bort i klekkinger forsøker jeg med tørfflue først for å gå over til en flytende puppe som sec eller superpuppan. Mange av vårflueartene bruker litt tid på å klekke og jeg har flere ganger hatt bra fiske med pupper som henger rett under overflaten. Vannymfer og øyenstikkernymfer fiskes inn med variert inntrekk. For eksempel rolig handtwist avløst av korte- kjappe trekk. Øyenstikkernymfene er ofte spurtere som har kjappe, korte bevegelser. Vannymfene svømmer roligere ved å slå med halene. Begge typene nymfer fisker jeg der det er vegetasjon på bunnen/grunnt. Biller og veps kan fiskes stripefritt med en bevegelse innimellom. Hvis ikke fisken vil ha en flytende veps, prøv en saktesynkende! Vanligvis slutter min stillevannssesong i oktober, enkelte år er høsten varmere og fisket er bra til ut i november. Ingen grunn til å gi seg før det fryser i stangringene! Se også: Skogsvannet i april og mai, i juni, i juli og august og september og oktober. Har du spørsmål, eller ønsker du å kommentere denne artikkelen, kan du sende meg en e-post eller helst starte en tråd i forumet.MEMBERONLYEND

Tørrfluefiskeren lærer seg entmologi, får god oversikt over hvilke insekter som er tilgjengelig i sine områder, de ulike stadiene og når man kan forvente at det klekker. I saltvann er det oftere flere ulike byttedyr tilgjengelige til enhver tid og det er ikke like vanlig at ørreten blir selektiv på samme måte som i ferskvann – selv om det forekommer her også. Til tross for at sjøørreten ikke like ofte er selektiv, viser den ofte stor interesse for byttedyr det er mange av. Så det å studere byttedyrene kan være like viktig for kystfiskeren som for tørrfluepuristen. Som liten gikk jeg fra våren til langt ut på høsten med nesa i vannflata og med vann til opp på lårene og fulgte med på alt som rørte seg i fjæra. Jeg var enormt fascinert av alle de forskjellige skapningene jeg fant der, og som kunne fanges med hov. Denne interessen har jeg lagt bak meg, men det jeg har lært og informasjonen man får ved å studere byttedyrene er noe man kan ta med seg inn i det praktiske fisket. Her kommer en kort presentasjon av de viktigste byttedyrene for mitt kystnære fiske, samt noen små snutter som viser farger, utseende, og bevegelsen de vanligvis har. Langt viktigere er det at man har dette i bakhodet når man drar på tur, og observerer på egenhånd. Da tilegner man seg egen kunnskap, og finner etter hvert sin egen måte å angripe imitasjonen av byttedyr på. Det mener jeg er nøkkelen til læring og utvikling, samt at det å lære ting på egenhånd for så å lykkes, gir en mye større tilfredsstillelse enn å gå samme vei som «alle andre». Om man bruker litt tid i sine områder, lærer seg hvilke byttedyr som er tilgengelige, både på den aktuelle turen og gjennom sesongen, så kan man tilpasse seg ørretens tilgjengelige meny, og jeg tror ørreten er lettere å lure til å ta om man serverer den en imitasjon av et bytte den er vant til å beite på. Klarer man å etterligne byttet med en flue som ligner i form og farge, serverer den der ørreten er vant til å jakte på den, og etterligner dens naturlige bevegelse, og spesielt bevegelsene det aktuelle byttedyret gjør når det flykter, så tror jeg dette er en form for imitasjonsfiske som gjør at man oftere kan komme i kontakt med ørreten, og at veien til heftige hugg og bøyd stang er kortere. Likevel skal man ikke glemme å variere med avvikende farger og oppførsel i form av bevegelse. Hvis man lærer seg i hvilke områder byttedyrene finnes og etterligner disse med naturlige bevegelseer, så er gjerne ørreten nysgjerrig. Har man et lett hugg, og så kvitterer med det aktuelle byttets naturlige fluktreaksjoner, så tror jeg man etterligner en reaksjon fra byttet som ørreten nesten forventer. Det tenner jaktinstinktet, trigger huggrefleksen, og jeg tror dette fører til flere fangede fisk.MEMBERONLYSTART Ta deg tid til å se i fjæra Hvilke byttedyr finner du? Følg med på hvordan de beveger seg, og hvordan de reagerer når du kommer for nærme og de føler seg truet. Hvor finner man den største konsentrasjonen av et byttedyr? Lokaliserer man et sted hvor det er vesentlig mer byttedyr enn områdene rundt, er sjansen veldig stor for at ørreten allerede vet om dette stedet. Kutlinger Kutlingene er en stor gruppe fisk av relativt beskjeden størrelse. Disse finner man på sand, mudder, fin grusbunn og gjerne leopardbunn. Tangkutling som skiller seg mest fra de øvrige, er brunere og lever i tangklasene. Øvrige kutlinger lever på bunnen, ofte delvis nedgravd. De er som regel grå eller lysebrune, litt spettet farge, og de tilpasser seg fargene til omgivelsene. Størrelsene er oftest fra 5-8 cm. Kutlingen beveger seg noe vimsete, med små forover-rettede rykk med innlagte varierende pause. I pausene tipper kutlingen litt over og synker ned mot bunnen. Når den flykter har den samme vimsende tendensen, men vesentlig lenger rykk, to til fire etterfulgt av en pause. Under flukten graver den seg ofte ned for å kamuflere seg, eller den kan fortsette fremover. Her er et par snutter som viser kutlinger under vann: Undervannskamera Kutling 03.03-13 https://m.youtube.com/watch?v=q_Rc7g1eWSs Tangkutling : (hopp til 1:00) : https://m.youtube.com/watch?v=BP-Z6K3t6eY Tobiser Grav deg ned i tide. Og utide… Tobisen (småsil) er en langstrakt sølvblank fisk med mørk rygg, oliven eller brun rygg er mest vanlig. Buken er nærmest hvit og sidene sølvblanke, med et rosaaktig skjær. Med sitt maksmål på ca 20 cm så kan den utgjøre en skikkelig munnfull for sjøørreten. Den er aktuell for kystfiskeren fra sen vår til godt utpå høsten. Tobisen har et snodig levesett, og man finner den på, eller i nærheten av sandbunn Faktisk er den avhengig av det da den graver seg ned. Kysttobisen er nedgravd om natten, og man kan også se den nedgravd på dagen med bare hodene stikkende opp. Når den jakter går den i stim, og svømmebevegelsene er buktende, men den mangler svømmeblære og synker mot bunnen, noe vi bør ha i bakhodet når vi binder fluer, og når vi trekker inn tobislignende fluer. Tobisen kan være vanskelig å finne, da den er stedbunden og man ikke finner den på alle strender. Den foretrekker mye strøm i vannet, som gjerne samler og konsentrerer byttedyrene som er plankton, krepsdyr og yngel. For sjøørretfiskeren så er en tobisholdende strand noe i nærheten av det et vulgatavann er for tørrfluefiskeren. Av fluer kan man gjerne bruke store slanke fluer som flatwing, men en tynn craftfurflue eller til og med en jiggy kan kjøre nytten. Flua kan nesten ikke bli for stor, og 12-15 cm er ikke feil. Fluktrefleksen er gjerne et utslag til siden, og full fart fremover! Den kan også sette fart mot sanden for å grave seg ned. Slukfiskerne benytter ofte et triks hvor de stikker stangtuppen i bunnen og sveiver det de kan slik at det ser ut som byttet er i flukt og på vei ned i skjul. Dette kan fort resultere i et hardt hugg. Her er noen snutter av tobis: https://www.youtube.com/watch?v=Ws5sGoiikGE Og flyktende tobis helt på slutten av denne : Stime af tobiser sp. Reker Imitasjoner av reker finnes det vel en utallig mengde av. Og antagelig er det ikke helt uten grunn at disse er populære. Sjøørreten spiser mye reker, og imitasjoner fisker egentlig godt hele sesongen gjennom. Det er også disse fluene jeg varierer mest med tanke på inntrekk, og lyktes med mange varianter av rykk, napp, hastigheter og lengde på pauser. Hovedsakelig er det strandreke og sandreke man finner på grunnene. Vanlig størrelse er 5-7 cm, men de blir også større. Sandreka er vanligst på renere sandbunn. Den vandrer opp fra dypet tidlig vår, og ut igjen sen høst. Den gjør også vandringer i løpet av døgnet, og følger tidevannet opp i grunnere områder, og ut igjen når det fjærer. Den kan også jakte ventende, nedgravd i sanden så bare øyne og følehorn stikker opp. Strandrekene er gjennomskinnelige, og vanligvis gylne i fargen, gjerne mot gyllenbrun i tonen, mens sandrekene er mer grå og mindre gjennomsiktige. Strandrekene liker en mer variert biotop og er å finne i tettest antall i ålegressområder. Den vandrer opp i grunnere områder senere på våren og vandrer til dypere områder sent på høsten / tidlig vinter. Vandringen er avhengig av vanntemperatur, og derfor litt vanskelig å tidfeste. Ofte kan den også vadre ut mot dypere vann på sommeren pga høy temperatur, og antagelig mindre oksygen i vannet. I perioder er det enorme mengder reker i fjæra, men imitasjoner av reker er viktige gjennom hele året i mitt praktiske fiske. Både naturlige og skrikende farger bør være representert i boksen. Bevegelsesmønsteret til rekene er artig å følge. Den kan bevege seg langt med en sammenhengende glidende bevegelse i rolig tempo. Oftere beveger den seg med korte rykk. Fluktrefleksen er av interesse og bør studeres nøye i felten. Den gjør to-tre kraftige slag med halen som sender den i kraftige rykk baklengs før den lar seg dale ned, ofte inn i skjul blant tang eller ålegress. Dette er bevegelsesmønstre vi bør legge merke til, og etterligne. Har du et lite hugg i flua, og drar til to, tre korte, kraftige rykk og så bare venter, så bør du ikke bli overrasket om du ser snøret strammer seg før du kjenner et kraftig hugg og har fast fisk! Utrolig spennende! Sandreke filmsnutt: https://www.youtube.com/watch?v=i7GxTSzRvWA Tanglopper Dette er en av de byttedyrene som er desidert viktigst for sjøørreten, og egentlig alltid tilgjengelige. I noe mindre antall om vinteren, men fortsatt til stede. De er ekstremt produktive, og et tangloppepar kan bli et sekssifret antall individer i løpet av en sesong. Snakk om produktivitet! Størrelsen er 1,5 – 2 cm, og opp mot 3 cm for de største. Ofte ser man to stk som henger sammen, og disse «tandem» loppene kan være en godbit. De vanligste fargene er brun, oliven, rød og mørk grønn, og kan i utgangspunktet imiteres med dubbing surret rundt en krok. Enklere kan det ikke gjøres. Jeg har noen i naturlige farger, men også noen med litt flash og skrikende orange eller rosa kan være lurt. Tettest konsentrasjon med lopper finner man over ålegress, men også inne i tangen kan det være godt med lopper. Når jeg endelig fikk til dette loppefisket, så har det blitt en veldig artig del av sjøørretfisket, og jeg opplever bevegelsen, eller inntrekket som viktig. Lopper er relativt utstrakt når de svømmer, og jeg fisker de fortere enn reker vanligvis, men det er viktig med innlagte pauser. Små raske rykk og lange rolige drag kan med fordel prøves. Jeg blir stadig overrasket over hvor brutalt hardt ørreten kan ta en liten loppe. Og små fluer trenger ikke bety liten fisk! Her er noen eksempler på hvordan disse kan bevege seg: Mysis Dette er en reke i miniatyr om man tenker på utseende, og spesielt opplever jeg at de kan være viktige på sensommer og tidlig høst. Mysisen ses ofte i store mengder over og rundt tangklaser, og over ålegress. De kan se ut som de svever nesten helt stillestående, bare beveget litt forsiktig frem og tilbake av bølgene. De svømmer med bena, og kan gjøre hopp omtrent slik som rekene gjør når de flykter. Mysis er små og oftest gyllen gul/brune men gjennomskinnelige til nesten gjennomsiktig, og årsaken til at disse er viktige som byttedyr er at de kan opptre i enorme antall. Da utgjør de viktig føde for ørreten, og faktisk så kan man observere at ørreten slår med halen inn i tangklaser for å riste ut mysis. Det er sjelden jeg imiterer mysis, da ørreten sjelden takker nei til andre fluer også, men er det mengder med mysis, så kan man forvente at disse trekker ørreten mot grunt vann. De kan faktisk finne på å hoppe opp av vannet. Ser man det, så er det som regel en ørret på ferde. Mysisfilm: https://www.youtube.com/watch?v=vAmK2gbxfmw Sild og Brisling Stakkars silda går det kanskje an å si. Den står på menyen til de aller fleste kystnære fisk i sjøen. De blir ofte presset opp mot overflaten av rovfisk på jakt. Når den ikke har mer vann over seg å flykte i så blir den angrepet ovenfra av måker og andre sjøfugl. Den har et hardt liv denne silda, men det må den kanskje regne med når den har jobben som foringsstasjon for en lang rekke arter. Den er rett og slett mat. Overlevelsesstrategien til silda er å gå i stim, slik at hver enkelt reduserer sjansen for å bli spist. Om ørreten har muligheten sier den sjelden nei til en næringsrik munnfull sild. Imitasjoner av sild på størrelse 7-10 cm er det jeg bruker oftest, men silda kan bli forholdsvis stor, og utgjør da en skikkelig munnfull for stor sjøørret. Hovedsakelig går sildestimene pelagisk i de frie vannmasser, og da følger gjerne mye ørret stimene sammen med makrell, sei, og en rekke andre arter. Med sild tenker jeg på de kystnære som når en størrelse på helt opptil 20-25 cm. Disse er vårgytende, og fra april-mai inntar de kysten i stort antall og supplerer de som allerede finnes i fjorden. Den grove størrelsen gjør de til en skikkelig matbit, og ofte tar de største sjøørretene for seg av disse, selv om det er overraskende hvor store byttefisk selv mindre ørret kan ta. Områdene jeg velger meg da, er ofte strømsatte med varierte bunnforhold, store steiner, tang og grus/sandpartier, eller rullestein. Det bør være større dyp i mer eller mindre umiddelbar nærhet med lange spennende marbakker, selv om jeg vet en del grunnere områder hvor silda kan dukke opp. Dype strømsatte sund kan være spennende. Brislingen er mer kystnær, og overvintrer i Oslofjorden på dypere vann. Den er derfor mer eller mindre tilgjengelig for sjøørreten året rundt, men jeg har mest fokus på den sen sommer og høst. Ofte ser man den blir jaget av større fisk innenfor kastehold fra land. Det kan være makrell eller annet som jakter, men det kan også være ørreten som er på jakt. De kan til og med jakte på samme stim. Jakten foregår enkelte ganger i så høyt tempo at det kan være for sent allerede når man får lagt ut flua. I de varmere deler av året så flytter brislingen seg gjennom vannlagene. Dypere om dagen og opp mot overflaten kveld og natt. Om sommeren kan den gå høyt hele døgnet, og på vinteren overvintrer de dypt, og da har jeg mest fokus på andre byttedyr som trekker sulten sjøørret opp på grunna, selv om ørreten ikke sier nei til en sildeimitasjon da også. Ofte får man de største eksemplarene når sild og brisling står øverst på matseddelen, og ørret som mesker seg med slike feite byttedyr får raskt en meget god kondisjonsfaktor. https://m.youtube.com/watch?v=Ezpo25FMxEk https://m.youtube.com/watch?v=ZryieEbGj6A Ålekvabbe En art som er vanlig å glemme, men som er tilgjengelig og veldig viktig mat for sjøørreten på en tid da det er minst andre fødeemner inne på grunna er ålekvabbe. Den kommer inn på grunnene sent i desember, tidlig i januar og utover mot februar og klekker ungene sine. Ålekvabben er merkelig utseende, nesten som en blanding av ål og kutling, og yngelen dens er som små kopier av den voksne. Det er yngelen som utgjør den viktige føden for ørreten. De føder levende unger, så de er fra dag en aktuelle som mat for ørreten. De er fra 4-5 cm og går i små stimer. Mest av de finner du i og rundt ålegress, og ofte på sandbankene rundt disse. Ålekvabbeyngel har brun rygg, lysere brune sider, og lys buk. Årsaken til at jeg tar med disse er at i perioden midt på vinteren så er det ofte ikke mange andre fødeemner for ørreten, og ålekvabben er derfor et kjærkomment tilskudd. Fluer og fisketeknikk kan være som for kutlinger, men prøv gjerne med en litt slank imitasjon, fisket rykkvis nede ved bunnen med gode pauser. Andre Byttedyr Jeg velger å si lite om stingsild, børstemark og flere andre arter som sjøørreten spiser. Stingsild legger jeg lite vekt på i mitt eget fiske, og børstemarken er det sagt mye om av andre, samtidig som jeg ikke bruker mye energi på den som byttedyr. De gangene jeg opplever sverminger av børstemark, så opplever jeg bedre resultater med prinsippet «unmatch the hatch» som tørrfluefiskerne ofte sier. Jeg får gjerne godt med fisk på en orange reke, men jeg prøver å variere inntrekket ved også legge inn noen jevne rolige drag. Stingsild : https://www.youtube.com/watch?v=w0fvtFjUChE&app=desktop Avslutningsvis vil jeg si at det er lite som slår lokalkunnskap innenfor sjøørretfiske. Tar man seg tid til å bli godt kjent i sine områder, observerer byttedyrene i sitt naturlige miljø, ser på bevegelsene og ikke minst hvordan de flykter, har man lært seg veldig mye nyttig. Dette øker sjansene for å komme på talefot med sjøørretene – også på de dagene hvor den ikke later til å kaste seg over alt som blir servert. Så ta turen ut og let på grunna. Finner du byttedyrene, så er ofte ørreten i nærheten også. Lykke til! MEMBERONLYEND

Tekst: Christopher Rownes, oversatt av Jan Skundberg. Layout & Photo: Nicolas Maier, Juergen Friesenhahn. Innerst inne er jeg en tørrfluepurist og fisker med tørt så ofte jeg kan. Noen ganger i elver med tett vegetasjon med ryggen helt inntil trærne mens elva flyter fra venstre rett inn i vaksonen til en stor ørret. I slike situasjoner gikk jeg tidligere nesten fra konseptene av å ikke nå ut til fisken fordi den var for langt ute til å nås med et vanlig overhåndskast. Eller av å se vårflueimitasjonen synke rett før den kom fram etter å ha blitt senket igjen og igjen i inntrekket og forankringen av fortommen i de utallige spey-kastene. Jeg trodde egentlig jeg måtte leve med det. Spey-kast brukes jo vanligvis til våtfluer og nymfer eller store bomber-fluer med hjortehår som ikke trenger konstant tørking før de kastes ut igjen. Men – hva med en gjennomsnittlig tørrflue I passende ørret-størrelse? Her kommer det som for meg er det ultimate innen fluekasting. Dette kastet har gjennom årene skaffet meg mine største fisk på tørt. Jeg tror grunnen er at fiskene jeg har klart å kaste på i disse vanskelige situasjonene rett og slett ikke har sett kunstige fluer flyte over dem før, nettopp på grunn av at de står så utilgjengelig plassert. Og for et syn å se en liten tørrflue forsvinne ned i gapet på et monster av en ørret. Fast fisk! Kastet er også svært nyttig for den som fisker i stille vann og spesielt i skogsvann hvor baksleng ofte er umulig på svært mange av de attraktive fiskeplassene.MEMBERONLYSTART TØRRFLUESPEY KASTET - STEG FOR STEG Steg 1 – Forberedelser Stående på venstre bredd med snøre og stang rett nedstrøms, slik som på illustrasjonen over (altså til venstre for kasteren). Plasser deg slik at du kan vende kroppen i retningen du skal kaste og hold stangtuppen lavt ned mot vannet. Start et vanlig overhodekast parallelt med bredden. Prøv å holde kastet så lavt som mulig for å minske sjansen for at ørreten skremmes. Blindkast til du mener flua har tørket og til du har ønsket lengde ute (klumpen pluss litt overheng dersom du skal kaste langt). Du må også basere deg på å skyte line i utkastet. Sett opp D-loopen. Når fluen passerer deg i det siste bakkastet (som går oppstrøms) begynner du å tegne en moturs sirkel med stangtuppen samtidig som du vender deg i retningen du vil kaste (ut mot midten av elven). Begynn sirkelen høyt slik at snøret og fortommen Fullfør sirkelen med å rolig, men kontant føre stangtuppen bakover mot elvebredden samtidig som du vender overkroppen i retningen du vil kaste. Pass på så du ikke tegner sirkelen for mye ned mot vannet i siste fase som blir en del av innkastet. Innkastet skal gå rett inn eller skrått oppover for å unngå at bukten du setter på vannet blir for vid. Når sirkelen er fullført kommer siste fase som er et underhåndskast. Såfort du har fullført sirkelen og starter på innkastet så legger du også inn et dobbelttrekk for å øke hastighenten på linen. Kontroller stangtuppen slik at fortommen lander og forankrer d-loopen litt oppstrøms og parallelt med kasteretningen. Forankring og selve kastet. Bilde 7-9 – Med en gang fortommen og flua lander (vær rask så ikke flua drukner) setter du igang utkastet og igjen legger inn et dobbelttrekk og skyter line mot fisken. En vanlig feil ved underhåndskast er at man ikke stopper høyt nok med stangtuppen og linen lander fortidlig. Stopp kontant med stangtuppen høyt for å oppnå best mulig snørebane og lengde. På denne måten dannes snørebukten høyt over vannet og ruller raskt ut slik at fluen presenteres høyt og tørt til den ventende fisken. Steg 4 – Tilfredsstillelsen Se fisken innhalere tørrflua, gjør tilslaget og bare hold fast … For å oppsummere: De tre ingrediensene I dette kastet er et vanlig overhodekast, en snake-roll og et spey/underhånds-kast. Øv på disse tre kastene hver for seg først. Deretter kan du begynne å kombinere dem. Det mest sentrale for å få til et bra tørrflue spey-kast er koordinasjon og timing. Valg av line har mye å si for den som ikke er så godt trent på denne typen kast. Liner med en kort- eller standard klumplengde (8-10m) er å foretrekke samt at vekten skal være konsentrert til bakre del av klumpen. Slike liner gir god balanse og vekten blir forankret rett i stanga slik at fronttaperingen og fremre del av bellyen henger lett etter. MEMBERONLYEND