For to dager siden hadde jeg en særdeles spennende og lærerik sjøørret-tur
Rammebetingelser: Nattfiske, grunt brakkvannsområde, strøm og jaktende storørret.
Jeg ankom fiskeplassen sent på kvelden. Det hadde blitt mørkt og jeg kunne observere spredt vaking. Etter en drøy times fiske uten antydning til napp bestemte jeg meg for å gi opp. Samtidig fant jeg ut at ettersom jeg tydeligvis ikke var i stand til å fange fisken, så skulle jeg ihvertfall skremme vannet av den. Dermed fant jeg frem min kraftige hodelykt og stilte den på full styrke. I timene som fulgte opplevde jeg ting som jeg ikke har opplevd med sjøørret tidligere.
For det første så virket sjøørreten fullstendig uanfektet av flomlyset som forfulgte den. Fisken fortsatte å beite som om ingenting hadde skjedd, og jeg hadde panorama-utsikt på tre pene sjøørreter mellom ca 1,2-2,0 kg som beitet selektivt på reker langs bunnen. Alt annet ble ignorert.
Dermed var det oppstrøms kast, dead drift og rekeimitasjon som var den opplagte løsningen. Scenarioet var perfekt. Alt var ufattelig visuelt. Flua ble droppet 4 meter foran fisken, som forøvrig beitet i et område 2-5 meter i fra meg. Deretter seilte den ned mot fisken, og etter ganske mange flyt steg den ene fisken noen cm opp mot reka mi og glefset den i seg. Jeg klarte å holde tilslaget, og fisken ble kroket. Etter envoldsom kamp, som varte i 10-15 sekunder, så mistet flua krokfestet. Ergelig!
Hva skjedde så med storørreten? Jo, han ristet litt på hodet og fortsatte ufortrødent å beite videre, men nå helt 100 % selektivt på atskillig mindre reker enn min rekeimitasjon. Tre svære ørreter gikk altså mindre enn 5 meter i fra meg, og beitet selektivt på reker i flomlys fra hodelykta mi.
For å gjøre en 4 timers historie kort, så endte det hele med tre napp (på dead driftede reker, der jeg kunne se fisken gape over flua), tre korte, intense kamper med tap for undertegnede, og to spesielle observasjoner; 1) fisken lot seg over hodet ikke stresse av hodelykta mi, og 2) fisken fortsatte å beite selv om den nettopp hadde hatt en skarp krok hengende i leppa...
For meg var begge disse to observasjonene ihvertfall særdeles overraskende og lærerike, og selv om det ble null fangst så var dette en av mine aller, aller morsomste sjøørret-turer...