The Poacher

Som debutant i den omtalte konkuransen må jeg si at jeg finner reglene litt rigide. Dette ettersom jeg ikke tilates å delta med min 9'3'' #5 loop yellowline. For meg er det lite viktig hva de andre kaster med, og om jeg taper for dem. Poenget er at konkuransen ansporer meg til å øve meg frem imot en slik konkuranse og dermed blir en bedre fluekaster. Jeg tror problemet ligger i at noen først og fremst ser på dette som konkuranse og ønsker regler mens andre ser på det som en sosial happening og et høve til å øve seg. Dersom sporten i fremtiden skal kunne rekrutere i noen grad bør man, som i alle andre idretter, skille eliten fra mosjonisten. Mosjonistene er ofte fornøyde uten de hardeste reglene og tilfredse uten overdådig premiering. En ting er sikkert... jeg hadde aldri deltatt om det ikke var for at kretsen rundt Stein Grønnberg gjentatte ganger oppfordret meg, og tilbød seg å låne meg stang. Helst ville jeg brukt min gule styggedom.

Gjedda er i ferd med å spre seg oppover telemarkskanalen, og ingen har sett vak på en rekke år. Nå er det like før den forserer øverste sluse. Derfra er det fritt frem innover fantastiske ørretområder. De galeste kultiveringsfantastene finnes etter min vurdering i telemark (signalkreps, gjedde, karpe). Det er ikke bare ulovlig, men også uendelig uklokt å i det hele tatt tenke tanken på å spre arter unaturlig. Det er alltid forbundet med store negative konsekvenser å tro at man kan bedre naturens karakter. Slutt å tenk disse tankene!

Jeg kjøpte TXL #2 like før jul. Har hatt noen få dager utendørs og ikke fått fisk på den ennå. Ellers har jeg så vidt fått prøvd den inne i hall. Selv om jeg ikke er noen kasteracer syntes jeg den gikk veldig fint. Jeg er glad i stenger som bøyer seg litt, men likevel ikke er for trege. For meg er utfordringen å kaste rett. Hvis du har en rett og fin stangføring fra før vil du umiddelbart kaste godt med denne. Quiet taper-snøret er godt tilpasset stanga. Det føles lett, og det er jo hele poenget, men kaster likevel godt. Jeg er overbevist om at når fisken først tar så vil dette føles helt riktig. En i kretsen rundt meg (Jan Vidar) bruker vist mye en kort #3 i denne serien. Jeg stod ved siden av ham når han fikk en ørret på 900g+ i en liten sørlandselv i sommer (bildet). Det så riktig ut!

Jeg er ikke så sikker som Erik på at pengene i noen grad går til driftsutgifter. Vi ser tvert imot ofte at elveeierlagene er svært sparsomme med å bevilge noe i det hele tatt. De jeg kjenner til som går oppsyn gjør dette med kun fritt fiske som betaling. Videre er det slik at Statskog har faktisk ansvar for nesten alt naturopsynet i fjellet og dette er dermed statlig finansiert. Hvis staten hadde fiskeretten måtte staten også tatt ansvar for oppsyn. Uten at jeg er kommunist eller no' tror jeg det faktisk hadde ført til et oppsyn som fungerte. I dag er et velfungerende oppsyn fraværende i svært mange traffikerte elver. Grunde nevner rett og plikt som stikkord. Her oppsummerer han på en måte som de fleste av oss relaterer til (kanskje med unntak av de som ønsker å tro at fornybar betyr utømmelig). De som ikke vil ta ansvar for sin ferdsel i naturen har ingenting ved elva å gjøre. Min drømmeelv: En elv der størrelsen på fisken så vel som artsantallet ligger så tett opptil det som er naturlig og økologisk riktig for lokaliteten. Soner og vald var delt inn i kortere strekninger med en eller to stenger på hver. Fiskere ble tildelt kortdøgn til en fornuftig etter loddtrekning og i et antall som var bestemt av naturens bæreevne. Prisen skulle tilsvare behovet for kultiveringsarbeide og administrasjon. I dag finnes anledning til å slippe til alle som vil uten hensyn til bæreevne og til å flytte prisen så langt mot smertegrensen det er mulig. Alt dette kan kun oppnås dersom vi desimerer antall stenger i de fleste kjente elver. Jeg ville være villig til å ikke fiske i de perioder jeg ikke vant kort om det gagnet økologien. Forrutsetningen er at fiskeretten besittes av noen som ikke kan putte penger i lomma! Staten er et alternativ, men for at en skal sikre seg at elva forvaltes riktig og at pengene ble tilbakeført til fiskestell ville kanskje en stiftelse der alle interesser var representert vært bedre. Jeg mener at fiskeretten skulle vært overført til fylkeskommunene og at de hadde det overordnede ansvar for at slike stiftelser var velfungerende. Lokalsamfunn rundt om i landet kan utmerket godt tjene store penger på satelittvirksomhet knyttet til fiske og jeg nevner: Camping og annen overnatting, utstyrsalg, servering, guiding og alt annet de med god fantasi kan komme på. Og så til deg Erik: Folk i Slovenia, GBR osv har et ansvar for å velge sine politikere. Når en resurs er oppbrukt i hjemlandet kan man ikke bare skylde på sine tidligere regjeringer og reise til Norge og forlange samme betingelser som oss infødte. Vi får ikke engang slike betingelser hos samene. Videre er det et faktum at noen av de landene du nevner har et betydelig lavere antall vassdrag enn vi har og en helt annen artsrikdom og sammensetning. Næringsfattige vann nordover i tempererte strøk har svært få arter naturlig sett, og det gir at vi hovedsaklig skal konentrere oss om ørret, laks, harr, og røye. Naturen gir dette, ikke våre interesser! I løpet av de siste tiårene har vi sett at meitefiskere og andre idioter i Telemark bedriver spredning av arter som karpe, gjedde og signalkreps. Dette er ikke bare en en skam, men også ulovlig, uklokt og ireversibel miljøfaenskap. I veldig mange vann kan vi takke bønnene og deres holdning til næringsholdig utslipp for at karpefisker utkonkurerer ørret. Ørreten har ingen tjangs i næringsrike lokaliteter der den konkurerer med mer utviklede arter som karpefisker og abborfisker.

La oss ikke gå i den fella å tro at det er grunneierne som legger ned arbeidet i våre vann og elver. Det finnes utallige eksempler på at grunneiere ikke gjør annet enn å ramponere sine resurser. Når det skal ryddes opp tyr de til staten og forlanger at det må ses på som en samfunnsoppgave å ta vare på natur. Det er enkelt å legge skylden på industri i østeuropa og glemme bort kanalisering, utbygging og skjødesløs omgang med gjødsel. Saken er at de fleste greunneiere ikke selger oss en vare de ikke selv har produsert. For meg er fisken å betrakte som en fornybar naturresurs. Denne er en nasjonal skatt. Når jeg sier dette er det vel vitende om at jeg tråkker alle på tærne som er ættet opp med privat eiendomsrett som kongstanke. At noen fremdeles er så naive at de tror at pris er et godt virkemiddel i forsøket på å berge en sterkt truet økologisk ubalanse er for meg ufattelig. Det er forhold som konkurser i østeuropa, våre skattepenger, fisktrygdavgiften og dugnad som har bragt fisken tilbake til sørlandet ... ikke grunneiere (her finnes selvsagt unntak)! Vær klar over at et stort anntall rettighetshavere dere betaler penger til alt har fått erstatning for tapt fiskerett av den norske staten og nå er i ferd med å ta seg betalt for andre gang for samme varen (og det etter at staten har kostet opprydding). Å holde utlendinger ute er enkelt! De har ikke betalt skatt og er ikke borgere av Norge! Det bør koste dem meget dyrt å fiske i Norge, om de i det hele tatt burde få slippe til. En annen sak er hva vi burde betale som bor her i landet.

Det finnes omlag 630 lakseførende vassdrag i Norge. I omlag 50 av dem er laksen truet, i 11 er den reetablert (tall etter hukommelse da jeg har lånt bort boka). Dette betyr ikke at det kvantitativt sett nødvendigvis står bra til i de øvrige vassdragene, men at populasjoner ikke er truet av utryddelse. Altalaksen er ikke utryddingstruet og tåler sannsynligvis dagens uttak. Jeg tror det skylles bla at det er få stenger i elva. Å tro at denne elva tåler at gud og hvermann tar med seg et traktorlass hjem er ren idioti. Når det er sagt er det åpenbart at forholdene i fjorden er den største trusselen mot såvel denne unike lakssestammen som andre populasjoner i andre elver. I mange vassdrag fiskes det med et betydelig antall stenger og det er for meg ufattelig at folk ikke er i stand til å legge begrensninger på seg selv (5000 personer kjøpte kort i mandal i år 2000). Jeg tenker da på de som tar ut opp imot 100 laks, eller mer, i løpet av en sesong. Her handler det egentlig ikke om hvor mange man tar opp på en dag, men nettop om hvor mange man tar opp i løpet av en sesong. Hva kortprisen angår så overasker det meg til stadighet at folk ser ut til å godta høye kortpriser som eneste virkemiddel når antall stenger skal begrenses. Høye priser genererer bare to effekter: Mer penger til rettighetshaverne og irritasjon hos fiskerne. At det er for mange stenger i mange elver i dag er det liten tvil om. Problemet kunne vært løst med en god gammeldags loddtrekning der kortene var personlige og ikke kunne overdras til tredjepart. Gratulerer med fangsten... ikke gjør det så ofte! Det ville ikke være bra for elva eller for deg som fisker (du er forhåpentligvis som meg og tenker at det heldigvis ikke alltid er så lett)!

Våren 06 fant jeg en nymfe av Cloeon dipterum i bekken mellom store og lille Jegersbergvann i Kristiansand. Samme sommer fikk jeg endel imago flygende inn over min veranda noen hundre meter fra vannet. Noen andre aom har observert denne på sørlandet? NINA temahefte 21 slår fast at den forekommer, men ikke så ofte.

6. Juni 06 & 07. Store mengder i stille vann. Tyrivannet... som er Cappelens private. Noen som kjenner en god lokalitet der det selges kort?

Jeg har hatt utrolig mye glede av min Loop Yellowline #4/5. Fargen er stygg, men stanga så god at det er verdt det. Har brukt Guidelines performance #4 og GL presentation #5 til nå. To eksemplarer av førstnevnte har krakelert så jeg gir det opp neste gang. Stanga har hengt med meg hele veien selv om dyrere stenger har overtatt i andre vektklasser er denne min favoritt til ørret og smålaks (særlig om natta).