Vegard Veberg

Ja, helt klart. Den var kanskje til og med litt tynnere enn Teeny i gamle dager

Du må integrere nano-flogiston i coatingen. Fra spøk til alvor. Jeg har så vidt testa en av de nye tynne linene på markedet, og det virket fint. Minner om å kaste med en Intermediate eller synk-line, og det det innebærer for snørehastighet mm. Jeg er ikke sikker på at det er den følelsen jeg vil ha i alle situasjoner, men at det har sine fordeler er helt klart. Vi får se hvordan de ter seg på vann, og hvor godt de faktisk flyter. Med eller uten nano-flogiston.

Hmm. Kanskje prosjekt slagsik blir hovedturen? Jeg er ikke helt siker.

Lykken er en fransk bil. Tauet av en veteran-Toyota.

Jeg prøvde en gang en dobbel windsor med en kola-ørret. Det gikk ikke. Ble bedre med en enkel. De er akkurat som for tykke silke- eller treslips de kjipe feitaurene der.

Kjennetegnes ikke Hemsilfisken ved at den egner seg så godt til en dobbel windsor?

Nei, den er vel heller himmelblå Det er kanskje en annen modell. Har du virkelig også en teleskopglassfiberfluestang som takler et vidt spenn av snørevekter? Jeg trodde jeg var helt alene i verden ...

Det var vel ingen amerikanere i Bagdad heller.

D.A.M glassfiber, teleskop-fluestang. 8 fot, klasse 5-8. Har den fortsatt

En døgnflueimitasjon trenger sjelden mer enn hackle, vinge og eventuelt noe i halen for stabilisering. No-body parachutes fisker helt glimrende, og representerer kanskje yttergrensen av forenkling for min del.

Bingo, Øuar! Godt beskrevet. Hele Takvatnet-rapporten bør absolutt leses av alle fiskenerder med interesse for fiskekultivering, ørret, røye, menneskelig påvirkning og konsekvenser av flytting av arter, arktiske økosystemer og alt annet som gjør livet verdt å leve.

Det denne diskusjonen egentlig burde handle om er hvor hardt fiskepress som er ansvarlig i elver med utstrakt bruk av gjenutsetting, før det blir for stor belastning på enkeltfisker. Og hva vi som fiskere kan gjøre for å minimalisere den negative belastningen på fisk og økosystemer. Den diskusjonen er bare så vidt i gang, og kommer slik jeg ser det til å bli viktig for oss som fiskere i årene som kommer. At denne diskusjonen starter med Hemsila er ikke tilfeldig. Fisketrykket er langt høyere enn i andre elver med moderne forvaltning. Derfor blir også antal skadet fisk langt høyere. Jeg har skrevet det tidligere, men når sportsfiskere kan få seg til å løfte opp en ørret som mangler munndeler, uten å se ut til å skjønne at det faktisk er et problem, så taper vi mot de kreftene som enten vil ha slutt på gjenutsetting (kakkerne) eller ganske enkelt slutt på alt sportsfiske (dyrevernerne). Settefiskdiskusjonen er en annen sak, men også interessant. Kanskje mest interessant sett i lys av at vi har et lovverk som tilsier at det skal brukes stedegne stammer, men også i forhold til hvordan disse fiskene faktisk har det, og hvordan de påvirker bestanden. I Rena ble det på det meste satt 30.000 tresomrige eller treårige settefisk. Også omtalt som verdens dyreste gjeddeforingsprosjekt ...

Problemet er vel at man ikke vet om all, eller bare noen, av settefiskene ble fettfinneklipt. Eller? Hvis det er tilfelle kan man jo ikke bruke klipt fettfinne som identifikasjon av settefisk.

Dette er bare ren spekulasjon fra min side, men jeg vil tro det kan være skader fra hoving, eller annen mekanisk slitasje. Det ligner ikke finneslitasje som er typisk for større settefisk. Fisken ser for øvrig lytefri og fin ut. Godt hold og

Det settes det ikke fisk i Rena over Løpsjøen lenger etter at Fylkesmannen trakk kravet om fiskeutsettinger til regulanten Eidsiva. Det er sikkert noen settefisk igjen, men de aller fleste ble uansett gjeddemat. Evntuell settefisk som var igjen skulle bli satt ut nedenfor Løpsjøen.