Det denne diskusjonen egentlig burde handle om er hvor hardt fiskepress som er ansvarlig i elver med utstrakt bruk av gjenutsetting, før det blir for stor belastning på enkeltfisker. Og hva vi som fiskere kan gjøre for å minimalisere den negative belastningen på fisk og økosystemer. Den diskusjonen er bare så vidt i gang, og kommer slik jeg ser det til å bli viktig for oss som fiskere i årene som kommer. At denne diskusjonen starter med Hemsila er ikke tilfeldig. Fisketrykket er langt høyere enn i andre elver med moderne forvaltning. Derfor blir også antal skadet fisk langt høyere.
Jeg har skrevet det tidligere, men når sportsfiskere kan få seg til å løfte opp en ørret som mangler munndeler, uten å se ut til å skjønne at det faktisk er et problem, så taper vi mot de kreftene som enten vil ha slutt på gjenutsetting (kakkerne) eller ganske enkelt slutt på alt sportsfiske (dyrevernerne).
Settefiskdiskusjonen er en annen sak, men også interessant. Kanskje mest interessant sett i lys av at vi har et lovverk som tilsier at det skal brukes stedegne stammer, men også i forhold til hvordan disse fiskene faktisk har det, og hvordan de påvirker bestanden. I Rena ble det på det meste satt 30.000 tresomrige eller treårige settefisk. Også omtalt som verdens dyreste gjeddeforingsprosjekt ...