Går tilbake til utgangspunktet - kaster vi for langt?.
Den ideelle stanga for såvel nærmiljøet som for langbanking finnes som bekjent ikke, og vi må ta et valg når vi velger redskapfor dagens fiske. De færreste klarer under vanlige fiskesituasjoner å tyne kontrollerte 20-meters kast ut av ei 3-er stang. Ergo skulle man tro at den som velger å fiske svært lett under forhold som kan kreve lenger kast lettere vil overskride sin maksimale "kompetanselengde" enn en som velger tyngre skyts. Men så er det nå engang slik at det alltid er fisk som vaker ennå lenger unna. Den vil selvfølgelig han med kraftigere skyts ønske å nå, men akk, der "sprakk" også han på lengden. Og dermed er vi like langt - eller kort. Svaret? Ja, vi har lett for å overvurdere vår egen kastekompetanse. Hvor mange ganger har vi ikke kastet elegant og ubesværet helt frem til selve utkastet som ender med totalhavari. Nei. Som helthet: Fisk i nærmiljøet og la de langt der ute få gå i fred. Men at det alltid vil ligge en utfordring i å nå de store langt der ute - med lettest mulig redskap- ja det er vel en av grunnene som får oss til å elske fluefiske?
Og når det gjelder stang til nybegynnere bifaller jeg det som tidligere er sagt: Lang aksjon, kort slaglengde og stort sett en snøreklasse over anbefalt. Gjerne to klasser over helt i begynnerfasen. Min erfaring er at så godt som alle stangprodusenter underklasser stengene sine. En erfaren kaster kan ha stor glede av anbefalt snørevekt under gode forhold, mens samme redskap vil oppleves som et mareritt for en nybegynner under vanskeligere kasteforhold.
Piscator,
som sier frem for lenger aksjon og lange snører.