Hei
Sliter med noen fler-delte spørsmål, jeg finner ingen løsning verken på nett eller bok. Da er dette fora rette plass.
Etter å ha lest meg opp på apparatdykking, da spesielt retning trykkfallsyke, og om jeg forstår rett, er hovedproblemet nitrogenbobler som dannes i blodbanen. I verste fall blir det en kraftig hemming av blodsirkulasjonen, og er dette lokalisert i hjerte osv, er utfallet gjerne fatalt om ikke hyperbar oksygenbehandling gjennomføres.
Samtidig har jeg, i tidligere hobbybaserte studier, lest meg kraftig opp på fjert og tarmgass. Som mindre kjent, er nitrogendelen av fjerten kommet fra nedsvelget luft. Komposisjonen av fjert kan være så mangt, men her er nitrogen det mest interessante.
Se for dere en dykker, som stiger for raskt og dertil nitrogenbobler dannes i blodbanen, vil ikke da litt målrettet mengde med fjert fjerne en god andel nitrogen fra kroppen, sådan lette på trykkfallsyken? Samtidig, og her sliter jeg, så vil jo en økning av mengde gass i drakten føre til en ennå mer hurtig oppstigning pga økt oppdrift(såfremt vi sier at dykkeren benytter tørrdrakt, noe man ofte gjør i disse kolde strøk), og trykkfallsyken blir mer fremtredende? Lett, sier mange, bare benytt utluftsventilen i drakta! Men et fint symptom på trykkfallsyke er smerte i ledd, og attpåtil lammelse om du er riktig uheldig...
Og hjelper det å holde pusten et par timer før man dykker(tenker da på å unngå nitrogen via luft, lufta inneholder mer enn 78% nitrogen, bare for å gjøre ting vanskelig for scuba-man)? Finnes det en ligning/et forhold der man ser nitrogenbobler i blod vs fjert?
Hvem av dere som stiller med praktisk kunnskap om dette, vet jeg ikke, men jeg mener bestemt jeg har sett -Lars- svømme under vann øverst i Blekkdammen og ned til svingen..
På forhånd takk,
vitesugen