Flemming

Ikke la deg lure av det DIY opplegget på dette stedet - om du ikke har flere uker på deg da... Uten guide må du leie en bil en uke, og leie en kajakk eller båt en uke, og stresse rundt for å lete på steder du ikke kjenner. Du må komme deg rundt og flytte deg deg raskt over store områder, og da er en guide med båt tingen.. De enormt store flatsene du finner på noen av Bahamas-øyene for DIY turister egener seg bedre enn Exuma, men ha da i bakhodet at du skjeldent treffer på de aller største bonefishene på slike store flats. Juhani, huset har ingen nettside, men jeg kan legge ut bilder her etterhvert..

Altså.. Ikke missforstå, jeg elsker å gå og skravle på messer jeg, og til DET er messa god nok...

Hei Terje, Det var mest ment fra mitt ståsted som utstiller. Messa har ikke hatt evnen til å fornye seg, og har i mine øyne blitt mer og mer en messe for folk som vil kikke og prate. Messa genererer ekstremt lite salg i forhold til den prisen man må betale for å stå der, så vi har valgt å stå over. Flere utstillere sier det samme. Dette er en litt farlig utvikling, for dersom utstillerne begynner å trekke seg blir det mindre attraktivt for publikum etter hvert. Man burde lære litt av messer som f.eks Elmia Gamefair i Sverige, som virkelig lager en god messe for både publikum og utstillere.

Nei, dit skal jeg ikke! Det er mange grunner til det, men nå kommer det snart (neste år?) en ny stor villmarksmesse på østlandet som forhåpentligvis blir mange hakk bedre og "freshere" enn den på Lillestrøm.. Gjeeesp!!

"Verdien av C&R"... Hva med å snu alt på hodet? Det er lettere å regene ut verdien på en attraktiv ørret, så hva om du bruker det som utgangspunkt og så finner ut hvor mye mindre hver fisk blir verdt dersom man tar bort C&R som verktøy? Hvis du tar f.eks Hemsila som eksempel, og ser for deg at all fisk som fanges kakkes i hodet, så ville nedgangeni verdien på attraktiv fisk vært så dramatisk og rask at den differansen du da får mellom verdiene ville fortalt deg hvor verdifull C&R-reglene egentlig var... Du kan jo søke om tillatelse til å gjøre et forsøk...

Helt enig! Dessuten vil dette ha store geografiske forskjeller.. "Verdien av C&R" vil ha en enormt mye større verdi på det sentrale Østlandet enn på Finnmarksvidda, skulle jeg tro. Amerikansk forskning (*) har også vist at fisk fanget med flue har større verdi enn fisk fanget med annet utstyr, så jeg vil tro at "verdien av C&R" også blir påvirket av om fisken er tatt i en fluesone, eller "marksone"..? * http://books.google.no/books?id=Pj87MYHwUB4C&pg=PA205&lpg=PA205&dq=trout+value+c%26r&source=bl&ots=ak3g7dXZfF&sig=V4JbB0Tjjfp--eGlVEoJS3nMDSw&hl=en&sa=X&ei=ggY3UZyOFuKA4gTp2QE&ved=0CDsQ6AEwAg#v=onepage&q=trout%20value%20c%26r&f=false

Mulig jeg er litt treg her, men hvorfor måle verdien av C&R? Målet er jo ikke C&R i seg selv, men en varig attraktiv bestand med stor ørret. Hvorfor skal man måle "verktøyet" i stedet for "produktet"? C&R kan være et godt verktøy for å oppnå eller opprettholde en attraktiv bestand, men spørsmålet burde vel vært: - Hva er vi villige til å betale for en attraktiv bestand? Hva er hver "attraktiv" fisk verdt i kroner og øre? Som Rune skriver, så kan dette enkelt regnes ut hvis man kan estimere hvor stor bestanden er totalt, eller aller helst hvor mange «attraktive fisker» (1kg + ?) bestanden har. Hvis man legger sammen alle totale inntekter som relateres til fiskerne som besøker elva – alt fra fiskekort, overnatting, mat, fiskeutstyr, bensin etc. – og deler dette på antall attraktive fisker, så finner man ut hva hver fisk egentlig har av reel verdi. Det er gjort masse undersøkelser på dette i USA og andre land, og mange får nok en aha-opplevelse når de ser hvor verdifull den attraktive (store) fisken egentlig er. Få reiser til en elv uten attraktive fisker, så det er viktig å synliggjøre verdien av denne fisken for lokalbefolkning og lokalt næringsliv. Og ikke minst dersom det er snakk om vannkraftutbygging e.l...

Ha ha.. Hvis man finner en destinasjon og ingen arrangerer turer dit - ja da er det ofte en god grunn til det..

Påsken er nok litt tidlig i år.. April kan være OK, hvis du tar risikoen med eventuell snøsmelting og flomstore elver.

Jeg kommer til å leie ut et privat hus på stranden (med svømmebasseng) i Exuma fremover. Også med guider for de som ønsker det - og på Exuma burde alle bruke guide m/ båt. Men først reiser jeg bort dit på en testtur nå i april for å sjekke at alt er ok. Kan gi deg litt info når jeg kommer tilbake!

Når reiser dere? Jeg har fisket der, men ikke med flue. Jeg dro ut med en lokal "Big game" båt, og hadde et ok fiske, men ikke mer enn ok.. Tunfisk får du nok, men ikke forvent noen marlin på denne tiden.

Vel, jeg er litt inhabil, men jeg ser ekstremt mange som har resultatløse eller dårlige DIY-turer fordi det skal gjøres billig.. Av og til er det smart å legge på noen ekstra kroner for et litt dyrere - men mye bedre produkt. Det er dessverre ikke sånn lenger at man kan oppdage nye plasser, eller være "pionerer og oppdager" i utlandet... Stort sett alt som kan fiskes på i utlandet er allerede oppdaget for lenge siden, og mange mennesker har lagt ned mengder med tid for å gjøre seg kjent med et type fiske / sted. Disse er ofte profesjonelle guider, og tar gjerne litt bedre betalt. Men da får du også et langt bedre fiske, enn om man finner en lokal helt med båt på den lokale puben.. Jeg har lært en ting de siste årene: Finner du en lokal "guide" som tilfeldigvis er ledig når du kommer til en destinasjon, så er det nok en god grunn til at han er ledig. 1) Han er ikke god nok, eller 2) han er ikke guide. Gode guider har som regel fullbooket program lang, lang tid i forveien...

For en god del år siden hadde jeg nok svart "klin kokos"... Det var den tiden jeg hadde mulighet, tid, og lyst til å fiske hver dag, minst 5 dager i uka, både sommer og vinter. Den gangen man dro ut i Oslofjorden i mange minusgrader og 10m/s vind, og fisket sjøøret og torsk mellom isflakene. Gjerne hele natten. Reiste rundt, kunne sove hvor som helst, og hadde ingen å ta hensyn til utenom meg selv.. Etter det kom en periode med barneoppdragelse, lengre arbeidsdager med tyngre ansvar, og mindre fritid. Da ble det vel mer en "hobby", selv om fluefiske snurret rundt i hodet hver kveld etter jobb.. De siste 5 årene har jeg jobbet med å selge fiskereiser over hele verden, til litt over gjennomsnittet ivrige fiskere, og når man snakker "fiske" fra 09 -17 hver dag hele året, så kobler jeg nå dette ut om kveldene. Fisketurene som før kunne måles i høy kvantitet, kan nok nå heller måles i kvalitet. Og godt er nok det for familien og barna mine...

Gratulerer med dagen som var Erik! (bedre sent enn aldri..)

Prisklassen er avgjørende her, men Placencia i Belize er et meget koselig sted.. Tarpon, permit og mulighet for bonefish - og strender i lange baner.. Billig er det også!

Tommy, the "fruit ninja".... Jeg har en app på telefonen som du hadde likt.. Tøft bilde! Hvordan gjorde du det?

Jeg var der 2. uka i juni i 2012, og vi hadde snøvær da også... Helge, på profilbildet ser det ut som du sitter i svingen rett nedefor den lille kollen med parkeringsplass/ rasteplass. Har jeg rett? Litla er en av verdens få "varmtvannselver". Det skjedde etter et jordskjelv for noen år siden (80-tallet?), og sprekker i bunnen av vannet ovenfor tilfører konstant strøm av varmt vann. En koselig liten elv, som jeg ikke fikk tid til å fiske så mye i dessverre. Men fikk et par OK ørretter der. Området er ikke like vakkert som en del andre steder på Island, men det er vel verdt et lite besøk...

Jeg har kroket regnbueørret, som etter en stund "slapp" nymfa og stilte seg opp bak en stein rett foran beina på meg. Jeg slapp nymfa ned igjen, og den tok søren meg én gang til. Samme fisk på samme nymfe, med 10 sekunders mellomrom. korttidsminne? null smerte? utsultet? hjerneskadet? - ikke lett å trekke konklusjoner på en hendelse. Og poenget mitt er; Det hjelper ikke om forskerne kunne bevise at ørret har nervetråder, eller sensorer eller hva det måtte være, som fanger opp impulser fra stikk med kroker. Fisken vil merke det - ja - men det store spørsmålet er om dette "ubehaget" oppfattes som smerte, slik vi mennesker gjøre det. Evnen til å tolke stikket som "smerte" er noe helt annet enn å reagere med flukt som en ren impulshandling på instinkt. Noe er galt - svøm for harde livet!! - ja, det tror jeg på "Au, dette gjorde fryktelig vondt!" - Nei, det tror jeg ikke på

Har ikke vært der selv, men det skal være mye tunfisk, dorado etc på denne tiden.. Kraftig enhånds stang, noen store streamere og poppere (!!), tykk fortom - og du kan ha et morsomt fiske. Kom deg ut med båt - det er helt avgjørende!

Hehe.. Måker er noen tøffinger! Hvis man googler litt, så finner man egentlig akkurat de rapportene og meningene man selv vil.. Problemet med slike forsøk ( http://www.forskning.no/artikler/2010/april/247664 ) er vel å vite hva som oppleves som smerte, og hva som er medfødte reflekser. Ikke lett å forske på dette tror jeg.. Jeg kommer uansett til å fiske, og noen fiskebestander i Norge er like avhengig av oss fiskere som vi er av dem. Uten fiskerenes oppsyn, kultivering, kalking og forvaltning vil mange bestander dessverre slite..

Ok? Så hvis du kroker en hund eller en elg (eller et spedbarn som aldri var kroket før) i leppa så ville den ikke strittet mot fordi den hadde så utrolig vondt? Kanskje litt klønete skrevet av meg, men det er stor forskjell på menneksers nervesystem og hjernebark osv, enn det for eksempel fisken har. Er det "vondt", eller "pining" hvis ikke kroppen tolker det slik? Noen har en tendens til å menneskeliggjøre fisk og dyr, og PeTA har forsøkt seg flere ganger med bilder av hunder med krok i munnen osv. Mennesker har hjernebark, slik at de kan lære av smerteopplevelse. Andre dyr og fisk har ikke dette behovet. Fisk har ikke hjernebark, og de vil ikke "oppleve" en krok som smerte, uansett om de hadde aldri så mange nervetråder i munnen.. Kan kanskje sammenlignes litt med en fakir på spikermatte. De mener de klarer å "koble ut" smerteopplevelsen.. Smerten og stikket er der, men hjernen oppfatter det ikke som "smerte" for disse. Ikke så ille som hos oss andre ihvertfall.. PS: Jeg tror det kun er mennesker som må "lære" smerte, ref spedbarnet. De fleste dyr er styrt av instinkter pga kort tid med mor. Mennesket har ikke så mange instinkter, og har mange års barndom å lære på..

Hei Rune, Jeg har fisket Svarta, Minnivalaleukur, Tungalaukur, Grenaleukur, Laxa i Dalur, Laxa i Myvatn, Littla, Breidalselvi og et par ørret og lakseelver til jeg ikke husker navnet på i farten (ja, jeg har fornorsket navnene da jeg aldri husker hvordan de skrives ). Hvis du skal fiske en av disse, så send meg gjerne en PM for tips. Har hatt møkkavær begge turene, snøstorm til og med, så på Island må du være forberedt på at det blir en del tunge nymfer og streamer... Av "ting som er verdt å få med seg", så synes jeg de to største blå lagunene er ok, du bør se Dimmuborgir ved Myvatn, de boblende leirekildene sør for Myvatn, og Isbreene som ligger intill veien på sørsiden.. Det er også masse flotte fosser på sørsiden, like ved isbreene.. Ikke la deg lure til å spise råtten hai. Det er lureri, akkurat som vi sier til turister i Norge at du må spise øyet på smalahauet - det er norsk tradisjon...

Dette er vel egentlig ikke helt ny forskning, mener å ha lest tilsvarende tidligere. Mulig jeg tar feil.?? Men det har ofte vært hjernebarken som har vært i fokus tidligere, og fiskens mangel på sådan. Hjernebarken er det stedet vi oppfatter f.eks stikk som smerte, og gjør handlinger deretter. Første gang man opplever smerte vil ikke dette fungere, slik som når et barn brenner seg på en varm stekeplate for første gang. Barnet vil ikke trekke til seg hånden. Neste gang barnet gjør det, vil hjernebarken fortelle at "dette er vondt", og trekke til seg hånden umiddelbart. Reaksjonen kommer altså av "erfaring" fra tilsvarende smerte. Dersom manglende hjernebark, C-fibre, eller hva det nå er, hindrer fisken i å oppfatte kroking som smerte, så er dette bra! PeTA og likesinnede har hatt "rapporter" som viser det motsatte, og jeg tipper det vil komme flere i fremtiden. Om ikke annet, så er det i hvertfall med litt mer god samvittighet vi kan sette ut fisken igjen nå - til en ny rapport kommer.. At fisken stritter i mot under fight har trolig ingen ting med smerte å gjøre. Fisken er "vektløs" i vannet, og når vi drar snøret i en retning vil fisken komme ut av balanse. Den blir selvfølgelig skremt og stresset, men jeg nekter å tro at den kan føle smerte - i hvertfall ikke slik som oss. Om du fester en ring i nesa på en stor okse, så kan du dra den etter deg dit du vil. Dersom den gjør motstand eller ønsker å gå en annen retning vil den få vondt, så da gjør den ikke det.. Dessuten, hvorfor skulle en fisk som spiser "hard mat" som kreps, skjell, snelglehus, krabber osv ha behov for sensitivt "tannkjøtt" fra naturens side?

Har ikke all kunnskapen jeg heller, men har snakket mye med lokale om dette når jeg har fisket på steder som har mye rovdyr. De lokale i feks. Canada, Alaska og Sør Afrika har et litt annet forhold til store rovdyr enn oss. De fleste som lever i Alaskas villmark har tilpasset seg, og lært seg å leve med masse grizzly og svartbjørn i nærområdet. Du finner begge ytterpunkter der også, både de som "hater" bjørn, og de som har et mer "Disney"-syn på bjørn, men de er heldigvis i et mindretall. Litt av de samme diskusjonene har jeg hatt rundt i verden når det gjelder hai. Noen er livredd hai, og ser helst at den utryddes, mens andre har innsett at det går an å leve med den. Den er faktisk ikke så blodtørstig og farlig som mange folk tror, samt at den faktisk er ekstremt viktig for økosystemet i havet.. Slanger... ja, du forstår poenget!

Man kan være for eller mot en ulvebestand av en viss størrelse, og man kan ha meninger om hvor ulven skal få være, men jeg synes man skal argumentere rasjonelt - ikke spille på fryk. Det som provoserer meg litt er nok det hatet til ulven som ofte kommer frem i slike debatter. Hvordan man kan hate ulv er for meg uforståelig. De mest inbitte motstandere av ulv spiller ofte på frykt, for frykt er et argument vanlige folk kan forstå. Spesielt ille synes jeg det er med artikler av typen; "Ulvespor oppdaget like ved skole", oppfulgt av intervjuer der foreldre holder barna hjemme fra skolen i frykt for at de skal bli spist opp av disse blodtørstige dyrene... Vi forer barna med urasjonell frykt, som igjen fører til hat, og igjen til rop om utryddelse. Ulven er faktisk ikke farlig for oss mennesker. De som lever i rovdyrrike områder rundt i verden lærer i tidlig alder hva de skal gjøre når de møter rovdyr, og det er slik kunnskap vi skal gi barna - ikke fortelle dem at ulven er livsfarlig. Jeg jakter ikke selv, men jeg tror faktisk at jakt på ulv kan være fornuftig om stammen er stor nok. En vanskelig jakt pga flokkens oppbygging mad Alfa-han/hun osv, men det lar seg nok gjøre uten å splitte flokken slik at man får streifdyr over alt. Det er i hvertfall ikke tvil om at jakt vil føre til mer "sky" ulv.. I USA er det enkelte steder (f.eks rasteplasser i Yellowstone) nødvendig å skyte på svartbjørn som har blitt for "tamme" med gummikuler for at de skal bli redd mennesker. Andre steder bruker hundejegere "rovdyr-vest" på hunden slik at ulven får kraftige smerter om den forsøker å bite hunden. Det er mye som er mulig å leve med, hvis man legger godviljen til. Hat er i hvertfall ikke beste utgangspunkt...