moonfisher

De likner veldig på de jeg har til pontongbåtbruk. De er veldig korte, så jeg vil tro du får ganske dårlig fremdrift med dem. Disse derimot: http://www.gero.no/nb-NO/produkter/bellybater/outcast-power-kick-fins.aspx sDe ser litt lengere ut og ser til forveksling veldig like ut som force fins i utformingen. Dyre da, men jeg har mer trua på de.

Sånn rent praktisk vil jeg si det er stor fordel å ha svømmeføtter tilpasset vadesko. I alle fall jeg går ofte i land på øyer og holmer og da er skoa fine å ha. Jeg tror de bellyføttene fra forcefin er såpass sjeldne at det er langt mellom dem på Finn. Dyre er de også, men sikkert veldig bra. Har forcefins selv, men vanlige til dykking, uten plass til sko. Knallbra føtter. Litt tunge (jeg har en litt lengre variant enn de vanligste) men bra fremdrift på dem.

Standard Swix-smøring inneholder ikke perfluorerte stoffer, men er ren voks. VR-serien inneholder noe, men hovedkilden er nok glidingproduktene. Proffene bruker bortimot rent fluorpulver på skia. Blå svix er helt super som dubbingvoks!

Hei. I år har jeg gjort alvor av en plan jeg har lekt med i lengre tid om å dra på en stillvannstur i Finnmark i Juni. Det er type skogsvann med både ørret og røye. Reiser 20. juni og har aldri vært der så tidlig før. Er det noen som har fluetips til meg? Foruten mygg, leptoer, bjørkemåler og mævver, er det noe landsdelsspesifikke insekter jeg ikke må finne på å dra uten? Kjetil

Til info driver Staffan å relanserer Serafil-tråden han hadde gamledager. Dette er en tråd med to kordeller som er meget lett å åpne og godt egnet til dette. Du finner han på Facebook om du søker opp The Silk Lady. Jeg har aldri brukt denne tråden selv, men er også godt vandt til å lage løkker. Mange liker den veldig godt. M

Jepps, sjekk sybutikker. Gode små saker som passer perfekt. KAI-sakser har fått mye skryt, men andre broderisakser kan være like gode.

Min skarve erfaring med Hebert Miner er at de varierer mye mer i kvalitet enn Whiting bronze (som er min favoritt). High and dry har jeg ingen erfaring med. Husker for noen år siden var det en bekjent av meg som kjøpte en dark dun Hebert Miner nakke som han mente var en av de beste nakkene han noen gang hadde fått. Jeg kjøpte en selv og ble på ingen måte imponert. Den er grei altså, men fjæra er forholdsvis korte og betydelig mer ujevne i fiberstørrelsen enn det jeg er vandt til fra Whiting nakker. Det blir liksom slik av om jeg finner en fjær som passer til en flue str 12 må jeg lage en lik i str. 14 etterpå for å få brukt resten av fjæra om dere skjønner hva jeg mener. Med en Whiting Bronze grade fjær blir det jo lett 4 fluer i samme størrelse ut av den. Basert på en veldig begrenset erfaring, men allikevel....

At du blir lei kan man aldri garantere, samme hva det gjelder, men det har ikke å gjøre med at stikka ikke er god nok. For å presisere: HMH stikka er garantert en mer enn god nok bindestikke. Anvil Apex er også en veldig god bindestikke, og såvidt jeg kan se har de akkurat de samme egenskapene og funksjonene. HMH-stikka er nok hakket penere å se på og skal komme med et lite utvalg tilbehør som Apexen ikke gjør. Dette kan skaffes, men det meste av det har jeg aldri følt noe behov for heller. For 2000 kan du (nesten) kjøpe to Whiting nakker (2016 priser i butikk) eller nok krok til å ha et godt utvalg til det meste. Penga går fort på materialfronten også - det er ikke en spesielt billig hobby dette heller. Det er ikke sånn at jeg prøver å overtale deg til å ikke kjøpe HMH stikka, jeg ville bare opplyse om alternativer du har. Det er ditt valg. Kjetil

HMH-stikka er helt sikkert super, men jeg vil bare spille inn at det er ganske mye penger å legge i en stikke. Det vil fint kunne være en stikke for livet, så det er ditt valg. Jeg vil allikevel bare si at jeg har bundet fluer i nesten 30 år og synes jeg får alt jeg trenger i en Anvil Apex som koster en tredjedel. Min er mye brukt i 10 år og er god som ny, dvs det er god kvalitet. Da får du en kvalitetsstikke og sitter igjen med 2000 til materialer. Det er nå hva jeg mener da... Kjetil

Dave McPhail er jo fantastisk han, men kanskje litt i overkant for en i startgropa. Han er liksom frustrerende god og får alt til å se så lett ut. Jon-Erlend er kanskje bedre egna vil jeg tro.

Det er en bra bille da, om en med litt dårlige flyteegenskaper.

Og sånn vugge har jeg aldri brukt, ei heller savna, men det er jo ting som kan kjøpes separat om man ønsker det. JEg har supplert min med både bosskorg og galge som brukes ved behov. Kjetil

Jeg er også Anvil-tilhenger. Har har både Apex og Atlas og har brukt dem godt i sikkert 10 år. Ingen spor til slitasje, og kan ikke skjønne at man kan trenge noe dyrere stikke enn det. Jeg foretrekker faktisk Apexen, men det er vel bare smak og behag egentlig. Kjetil

Jepps, det er mest aktuelt på de minste størrelsene. Ellers er det jo mye en estetisk sak. Det ser bedre ut med fluer som er i "riktig" størrelse til kroken. Kjetil

Det KSR sa! M

Riktig som KSR sier om å ikke legge for mange surringer rundt basen på vingene - og ikke for langt ut. Som sagt, jeg opplever det samme fra tid til annen. Hver flue blir jo litt ulik i produksjonen også, slik at noen vinger blir pene og "riktige" med en gang, mens andre må jobbes litt med og manipuleres på plass. En liten dæsj superlim?? Bandt noen slike spinnere til en kompis til årets finnmakstur, men fikk tilbakemelding om de sank nesten med en gang, sikkert pga for lite spredning på vinge. Det er litt kjipt da, men kan ikke si jeg opplevde det samme med de jeg brukte. Kjetil

Det er jo gjerne de fjæra vi som regel ønsker - og synes vi får for lite av. Det beste er nok å kjøpe en "bulk pakke" og du vil finne en god del der. Mitt beste tips er Polish Quill (polishquills.com) sine pakker med villand cdc. Det er 2g poser med små cdc fjær. Kvaliteten er ymse, men de inneholder veldig mange fjær og mange av den sorten du etterspør. Helt perfekt til vinger på døgnfluer, og det beste jeg har til fluer i de mindre størrelsene. Kjetil

Ang spente spinnere: Hender jeg har samme problem selv. Noen ganger sprer de seg fint og andre ganger litt for lite. Mistenker at det kan ha en sammenheng med hvor bredt du hackeler før du binder opp. Altså hackler du tett blir fibrene samla når du binder opp, mens hackler du bredere vil de sprike mer og spre seg litt mer når du binder opp også. Bare en tanke jeg har gjort meg, og ingen fasit. En mulighet for å rette opp som jeg har benyttet noen ganger er å legge en surring eller to gjennom vingene. Er du heldig kan det redde flua. Den du har lagt ut her ser veldig bra ut i mine øyne. Skulle kanskje vært predd bittelitt mer, men det er bare marginalt. Et av mine absolutte favoritter til spente spinnere. Kjetil

Det er så deilig at du har blitt aktiv på bindefronten igjen Rune. Nydelig. Kjetil

Rune har rett Viktor, men vi snakker 1-1,5 mm. Det er fort små marginer på slike fluer.

Svaret fra min venn ferskvannsbiologen: Det er tvilsomt at dumping av død fisk i vann har noen spesiell innvirkning på næringstilgangen til fisk. Det er nedbørsfelt i tilførsel av næring derfra som dominerer. Om det er parasitter i fisken vil det kunne føre til økt belastning på systemet. Dessuten skal fisken destrueres på miljøstasjon ihht til kadaverforskriften... Kjetil

Og til Ruffen: Som sagt er ikke dette direkte mitt fagfelt, så jeg kan ikke gi deg noe ordentlig godt svar. Dessuten vil det nok avhenge av flere faktorer, bl.a. hvor stor denne vannforekomsten er og hvor mye fisk det er snakk om. Et problem med mye dødt materiale på bunnen er at forråtnelsen vil bruke mye oksygen fra bunnvannet, at det kan bli litt anoksiske forhold. Noen arter liker det nok godt, og andre ikke. Som sagt: jeg vet ikke, men ville kanskje vært forsiktig med store mengder fisk. Og som byråkrat vil jeg påpeke at det sikkert finnes retningslinjer for hvordan dette skal håndteres. Håndtering av død fisk faller sikkert inn under kadaverforskriften og påfølgende strenge krav til håndtering. Skal spørre en kompis på fagområdet om råd. Kjetil

Takk for det. Fint å kunne bidra med litt fagkunnskap når det dukker opp Bare for å presisere: jeg er ingen liminolog (ferskvannsbiolog) eller økolog, men heller cellebiolog av utdannelseyrke, så det er vidt forskjellige grener av biologien. Dog har jeg jo en del grunnkurs i generell biologi fra studiene og det man godt kan kalle en god interesse for biologi i/rundt vann :-). Det er nok flere her inne som kan mye mer om dette enn meg. Kjetil

Et lite innspill til: Når man snakker om mengden næring i et vann er det ofte litt uklart hva man snakker om. Med tanke på primærproduksjonen i en vannlokalitet, er det som på land mengden nitrogen, fosfor og kalium som oftest er de begrensende faktorene. Noen steder kan jern også være en begrensende faktor. Fosfor er den vanligste begrensende faktoren både i vann og på land. Døde råtnende dyr er en god kilde til slikt. Ellers er det alger som nok bidrar med å bringe dette inn i næringskjeden ved at de tar opp løst fosfor fra vannet og innkorporerer dette inn i biologiske forbindelser som spises oppover i bæringskjeden. M

Som biolog må jeg nok arrestere Emil: Du sier at planteplankton er små encellede dyr. Siden de livnærer seg av fotosyntese er de altså ikke dyr, men en alge/plante. Blågrønnalger er en gruppe bakterier som har fotosyntese. Videre er det slik at vannplanter også defineres som alger, makroalger. Mange døgnfluenymfer er nok det man kaller detrius-spisere, dvs de spiser døde planterester på bunnen og livnærer seg av det. Dette detriuset inneholder en del bakterier som nok utgjør mye av næringen. Mange døgnfluenymfer beiter av et lag med bakterier og sopp som gjerne dekker stein og andre objekter i vannet. Dette er igjen organismer som bryter ned alt av organisk materiale som tilføres vannet, det være seg døde planter, løv, døde fisk og andre dyr. Et kjapt nettsøk sier at noen arter kan være rovdyr, men finner ikke noe mer info om dette, så det er usikkert. Vårfluelarver er mer divers gruppe med et bredere spekter av livsstrategier. Noen arter er detriusspisere, mens andre er rovdyr som spiser andre insekter. Noen frittlevende vårfluearter spinner nett på bunnen som de fanger andre insekter i til føde. Fjærmygg er også er veldig divers gruppe med over 500 arter i Norge. Noen spiser bakterier og detrius, andre plankton og andre igjen kan være rovdyr. De som har kasta fiskeslo i et vann eller elv har nok observert at dette i motsetning til i ferskvann ikke forsvinner på ganske lang til. Nedbrytningen av slikt i ferskvann blir nok gjort primært av bakterier og sopp og ikke av små dyr. Dafnier er ikke åtseletere, men spiser primært alger og blågrønnalger. Kreps, der de finnes, er åtseletere og vil spise døde fisk/dyr, men jeg tror ikke de har så mye konkurranse om føden. "Nytten" til en død fisk i vannet er som næring til baterier og sopp primært, som igjen er føde for mange som nevnt. De gir også en tilførsel av mineraler til vannsystemet. Hvor nødvendig denne tilførselen er vil jo variere mye fra lokalitet til lokalitet. De fleste vannlokaliteter som ikke ligger på høyfjellet får tilført mye biomasse fra landplanter som løv, frø, pinner etc, men også landinsekter, fuglebæsj og døde dyr. Altså, selv om noe biomasse tas ut av vannet får det som regel tilført en god del tilført fra land også. M