Gå til innhold

Håvard Stubø

Medlem NFF - 2017
  • Innlegg

    2 108
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    17

Alt skrevet av Håvard Stubø

  1. Kan godt hende. Jeg har spist mye ørret og litegrann harr. Vanskelig å diskutere smak og behag, men harren er etter min mening ingen spesielt god matfisk. Litt lite smak, dvask konsistens, og grå i kjøttet. I tillegg er det bortimot umulig å konservere den, den går nærmest i oppløsning noen få timer etter fangst. Sik er derimot en meget bra matfisk, synes jeg. Harren er etter min mening en flott sportsfisk nedover i Europa, der den kan være skikkelig vanskelig å lure - ofte langt vanskeligere enn både brunørret, marmorata, og ikke minst P&T-regnbuene som disse Balkanelvene er fulle av. Den adriatiske harren er dessuten flottere å se på enn vår hjemlige variant, synes jeg - gullgrå på farge og ofte strødd med prikker. I Nord-Norge synes jeg ikke harren er noen spesielt spennende sportsfisk. Å fiske harr i Finnmark blir fort litt som å fiske småsei i Saltstraumen: Man får raskt en masse fisk, men i lengden blir det for enkelt til at det er gøy. Gammel, stasjonær elveørret er ikke noen høydare på middagsbordet, den er ofte mager og tørr. Men feit, sølvglinsende fjellørret er etter mitt skjønn en meget bra matfisk.
  2. Absolutt, ihvertfall hvis det er mer enn prat, noe jeg dessverre tviler på. Men jeg lar meg mer enn gjerne overraske! For meg er likevel dette sitatet høydepunktet i artikkelen: "Det er ingen cowboyer i denne bransjen, men seriøse, hardtarbeidende folk som tar lov og regelverk på fullt alvor.". - Hans Inge Algrøy, regionsjef for Sjømat Norge på Vestlandet. Kruttsterkt. Jeg har ikke ledd så godt på lenge.
  3. Praksisen med disp varierer vel også ganske mye fra kommune til kommune. Noen er veldig strenge, andre er veldig liberale.
  4. Har tilbragt de siste tre sesongene på et Neo Air fra Thermarest. Det funker fortsatt utmerket, til tross for at det er brukt ganske mye og ikke spesielt pent. Bra saker, veldig kompakt i sammenrullet tilstand og utrolig lett. Godt å ligge på er det også. Anbefales.
  5. Enig! En utrolig bra rapport: lettfattelig, men samtidig veldig grundig. Svært nyttig lesning. En utmerket "kokebok" for å lykkes med tynningsfiske, og dessuten en veldig god innføring i grunnleggende ferskvannsøkologi.
  6. Ja, det pleier å bli en veldig bra fest. Gleder meg!
  7. Svarte og brune bustefluer ala Cock-Y-Bonddhu, Black Gnat osv er generelt bra nå på høsten, gjerne i relativt små kroknummer (14-18). Mye halvfrosne landinsekter som kræsjlander når det begynner å bli kaldt på nettene. Div mygg, stankelbein, maur, Bibio etc. Også fjærmygg da (det funker jo gjennom hele sesongen).
  8. Fint innlegg! Selv skiller jeg mellom "filmeturer" og fisketurer. Når jeg filmer alene oppsøker jeg ofte bestemte steder og situasjoner som jeg tror kan gi bra materiale, og ignorerer andre steder og situasjoner som sikkert kunne gitt bedre og artigere fiske, men dårligere bilder. Fokus ligger mye på kameravinkler, lys o.l., og det hele kan være ganske stressende, særlig når man skal gjøre alt selv, samtidig;). Så selv om jeg selvsagt synes det er veldig gøy, er det noe annet enn en vanlig fisketur, og jeg blir skikkelig sur hver gang jeg kløner det til teknisk og går glipp av potensielt fine scener. På en vanlig fisketur har jeg veldig lite fokus på dokumentasjon. Jeg pleier å ha med meg telefonen (i flymodus) som kamera, men ender alltid opp med å ta svært få bilder. Synes det er utrolig deilig å bare tusle rundt og fiske, gå helt opp i naturen og tenke på absolutt ingenting. Før pleide jeg ofte å ha videoutstyret skuddklart, sånn i tilfelle det skulle dukke opp noe interessant, men det har jeg mer eller mindre sluttet med. Jeg må ha en plan og fullt fokus å klare og få filmet noe brukbart med selvskudd, halvveis filming og halvveis fisking funker dårlig, og fører bare til frustrasjon for meg. Så derfor pleier jeg nå å bestemme meg på forhånd for om jeg skal filme eller ikke.
  9. Variable ND-filtre er ganske hendige. Da justerer du hvor mye lys som skal slippe gjennom ved å dreie på filteret, som skrus fast foran på objektivet. Med et sånt kan man få til en hel del sånne ting. De er også uunnværlige til filming, siden man ikke justerer lukkertiden under filming (den skal ligge fast på det dobbelte av antall bilder per sekund), men bare blenderåpning og ISO. De koster fra 500 og oppover. Sing-Ray er et kjent merke, men det finns billgere filtre som også er meget bra. Disse er sikkert prima: http://www.scandinavianphoto.no/produkt/1003298652/genus/filter-nd-fader-eclipse-58-mm
  10. Hei alle sammen! Her har dere en liten videosnutt, skutt i midten av september i ei elv oppi lia her. Koz - H.
  11. Det var vel å ta i litt? Jeg vet om opptil flere miljøer som er betydelig hardere;) Er det ikke heller sånn at mange fluefiskere er levende opptatt av naturen, herunder fiskeforvaltning, og derfor blir frustrerte når de opplever at ting er på ville veier?
  12. Kan melde om rikelig med Bibio i fjellet nordpå. Ganske vanskelig fiske pga store mengder bugs, men mye fisk på farten. Fikk noen stykker i går etter mye truing, bl.a. en storing. Gøy!
  13. Tja. Er ikke lett, dette med Bibio pomonae. Har aldri helt skjønt syklusen, utover at det er noen år mellom hver gang det virkelig skjer, og at det må være varmt og tørt vær og litt utpå seinsommeren. Noen steder har noe Bibio hvert eneste år, bl.a. en ikke ukjent elv i indre Troms, men de virkelig store svermingene over store fjellområder er omtrent som lemenår, såvidt jeg kan vurdere. Som sagt er det vanligvis rundt 5-10. august her oppe, det har jeg sett av div. bilder jeg har liggende. Nå er det meldt skikkelig varmt i neste uke, og det har ikke vært skikkelig Bibio-sverming her på noen år, samt at jeg hørte noen løse rykter om at det var observert litt Bibio nå i formiddag. Spanande. Jaja. Kommer den ikke ikke i år, så kanskje til neste år? Me lyt sjå.
  14. Har ikke sett sorten i år (kom fra Finnmark i går, relativt mye andre bugs på farten fortsatt, godt fiske, men null Bibio). Men det ryktes at det er på gang i høyfjellet nordpå nå. Er så seint i år at det høres veldig sannsynlig ut - vanlig timing på Bibio her i høgget er ca. 5. august, så det rimer bra.
  15. Veldig godt tips fra -Lars- her. Bibioen er en skikkelig "Extra-Joker Nord". En kraftig Bibio-svermning topper det meste mtp vakaktivitet fra voksen fisk, så ta med noen saftige svarte tørrfluer - fisken kan bli ganske selektiv når det står på.
  16. Min erfaring er at dette ofte er den beste tida for å komme i kontakt med de virkelig store ørretene. Kombinasjonen av tidlige gytevandrere i midten av august og fine klekkinger har gitt meg mine største tørrflueørreter, med noen unntak. Enkelte år, som f.eks. i fjor, vil det meste av insektsliv (inkl. mygg og knott) stekt bort til midten av august, og det blir lite vaking. På tross av laber vakaktivitet kan det likevel være veldig bra fiske etter stor ørret med tørrflue på brekkene, spesielt litt utpå kvelden. I år kom imidlertid sesongen i gang veldig seint, og i tillegg har det vært vært jevnt påfyll av regn og drittvær, så jeg tipper at det vil bli veldig gode klekkinger på seinsommeren i år, sammenlignet med de siste par årene. Meldes bra med regn i tida fremover og. Mye vårfluer, særlig svømmepupper, sikkert en del typiske høysommerdøgnfluer pga den seine sesongen, samt typiske seinsommer/høst-klekkende arter (S. aestivalis, div små døgnfluer). Men ta med myggmiddel - de gode klekkeforholdene gjelder antagelig også mygg og knott, dessverre;) Det henger jo ofte sammen.
  17. Kjære -Lars- og JB, Jeg har et dilemma dere kanskje kan hjelpe meg med: Jeg har anledning til å dra på tur med stang og videokamera i ettermiddag/kveld. Værmeldinga er veldig bra, med varmt, trykkende og nesten helt vindstille. De neste fire-fem dagene meldes det stort sett drittvær. Det er spesielt to elver som peker seg ut mht vannstand og klekkinger. La oss kalle dem elv A og B: Elv A krever noen kilometers marsj, ligger avsides til, renner gjennom svært vakker natur rett over tregrensen, og har meget lavt fiskepress. Muligheter for stor ørret og røye. Elv B er tilgjengelig med bil, ligger i lavlandet i vakkert kulturlandskap, og har relativt høyt fiskepress. Meget gode muligheter for stor ørret. Ved første øyekast virker dette opplagt - elv A må jo være det selvsagte valget? Det som kompliserer det hele litt er at elv A er langt mer lunefull enn elv B. Den kan, i likhet med de fleste fjellelver, være totalt livløs når den burde ha kokt av vakende storfisk. Elv B er langt mer pålitelig. Elv A er også meget vindutsatt, og erfarningsmessig bryr vinden seg lite om hva yr.no melder. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg gå for gull (elv A), eller kjøre safe (elv B )? Med vennlig hilsen Håvard Stubø
  18. Marquis er en kjempebra snelle, synes jeg. Helt topp byggekvalitet, relativt lett, og veldig solid. Tåler godt et fall i ura uten at den blir skeiv, noe som dessverre kan være et problem med en del andre sneller. Fine eksemplarer fra 60-70-80-tallet går for et par-tre tusen på ebay. Har selv en #7 til sjuerstanga. Ga rundt 1500 for den pga en del bruksmerker på spolekanten. Kjøpte den for et par år siden på bayen og er veldig fornøyd, den går som et urverk, og virker å være så solid at den fort kan ende opp som arvegods. Den du har der er sikkert fin til sjøørret- og smålaksfiske, men nok for stor og tung for f.eks. en femmerstang. Tror Hardy lager Marquis igjen nå, ja, men lurer på om det bare er i laksestørrelser? Var ihvertfall sånn sist jeg sjekka, i forbindelse med kjøpet av min. Generelt veldig mye bra brukte fluesneller i alle varianter å finne på ebay for rundt tusenlappen, så en titt der kan anbefales.
×
×
  • Opprett ny...