Tom Tomassen

stemmer at engelske lorder/gentlemen var det som fikk "fart på saker" man kan vel kalle det for den klassiske fluefiskeren. mens amerikanere er vell mere "nyskapende" vet ikke om det er funnet fluer helt fra starten, men vet det er funnet fluer av bein med fjær på som ble brukt i sameland som det står i del 2 eller del 3, håper det falt i smak for andre lesere også, personli synes det er veldig intresangt me historie, det må ha vert et punkt der dem følte behov for å lokke fisken på denne måten, noen som kansje vet ka dem brukte for å få ørret å røye på før de førse fluan av bein kom?

På 70 tallet gjennomgikk skandinavisk fluefiske en svært spennende prosess. nå vokste det nemlig fram et nytt nordisk fluefiske. Basert på ny innsikt. tidligere hadde vi vi nærmest levd på den engelske og amerikanske arven, men nå hadde hadde en del skandinaviske fluefiskere skaffet seg tilstrekelig kunnskap om entomologi og økelogi til å drive fram et fluefiske tilpasset våre vann og vassdrag. den klassiske tradisjonen fra de britiske øyer og Amerika ble <oversatt> til hjemlige forhold og vi fikk våre egne fluemønstre. Som med stor suksess imiterer eller representerer de insektene nordisk edelfisk lever av. Og vi lærte oss den nye strategien og taktikken som hører til. skandinavisk fluefiske har i stor grad vært rettet mot fisk med fettfinne i ferskvann. Vi har jaktet på Ørret, Harr, Sik og røye og Anadrom laksefisk som laks og sjøørett som årvist stiger opp i elvene. etter hvert har fluefiskerne også rettet seg sin oppmerksomhet mot fjordene og kystenhvor havets sølvtøy- sjø-ørreten - er et spennende bytte året rundt. I etterkrigstida var det danskene som som var først ute til og oppdage dette fisket. Og i sin tid har finske, svenske og norske fluefiskere fulgt etteri deres fotefar for å fiske sjøøret i saltvann. Samtidig er det også en del fluefiskere som har begynt og interessere seg for arter som helt mangler fettfinne. i ferskvann byr gjedde og abbor på interesante utfordringer for fluefiskeren og i saltvann finnes det et utall av spennende arter som både krever nye fluer og teknikker. alt dette gjør skandinaviske fluefiske anno 1996 kan karakteriseres med ett eneste stikkord - spennende eller kansje to stikkord -skikkelig spennede! skrevet ordrett fra boken skandinaviske fluefiske. utgitt i 1996 av Jon lenæs og Barry ord clarke

I njåls saga, hvor vi møter islendinger som levde omkring forrige årtusenskifte, finnes ett slikt eksempel. I denne sagaen, som er nedskrevet på 1300- tallet, kvad Ulv Uggeson: aldri sluker jeg fluen skalden drar meg for øye, glitrer den enn i luen fra dikterhimmelen høye. Her er flue riktignok brukt i overført eller eller figurlig betydning, men denne teksten bekrefter likevel at vikingtidas islendinger visste hva en kunstig flue var og kjente til hvordan den ble " dratt" for og friste fisken. Hvorom allting er - hvis vikingene virkelig bandt fluer og fisket me dem, må denne kunsten ha gått i glemmeboka, slik at det ikke finnes noen sammenhengende tradisjon opp mot 1800- med et visst forbehold. I sameland ble det nemlig fisket med beinkroker dekorert med forskjelige fjær, og slike fluer har vi faktisk bevart flere av fra 1700 -tallet. I dette perspektivet må vi nok nøye oss med å gi de britiske sportsmenn fra det øvre borgerskap og aristokratiet æren for å ha gjeninnført fluefisket i skandinavia- og utvidet ordets betydningsinnhold fra matauk til sportsfiske. de kom nemlig til et område hvor ordet "sport" ikke hadde noe mening for de "innfødte" om fiske for føda. Og der de hadde lakse- og ørretelvene for seg selv. Dette møtet mellom de engelske sportsmens matrielle overflod og bondesamfunnets brødstrev må ha artet seg som en fredelig kulturkollisjon. Om sikkert har vert med på å gi fluefisket et preg av snobberi for mange. samtidig var den britiske påvirkningen så sterk at den skandinaviske fluefisker i lang tid framover fisket på engelsk nedstrøms vårfluefiske med vellprøvde klasikkere som Greenwels glory, March Brown og Butcher. på siste halvdel av 1800 tallet vokste tørrfluefisket fra i Englan og Nord Amerika, men det gikk lang tid før denne nye angloamrikanske fiskeformen fikk bredt seg gjennomslag i nord. Dette fjelder i enda større grad nymfefisket. som ikke fikk sitt endelige gjennombrudd i skandinavia før 1960- tallet, men idag har denne fiskeformen overtatt mye av den posisjonen som det tradisjonelle vårfluefisket hadde bare for noen år tilbake.

Det er nærmest opplest og vedtatt at fluefisket kom til skandinavia med de første turister: nemlig britiske gentlemen som oppdaget våre jomfruelige lakse-og ørretelver i første havdel av det forige århundre, men det er mye som tyder på at de første som fisket med flue her faktisk va norboere. Våre nordiske forfedre har drevet fiske siden tidenes morgen, helt fra tor me hammer mistet midgardsormen, men fanget Loke i Lakseham i Frånangerfossen og tailet ham: "klemte til så hardt at laksen alltid siden er smal bak". Men de drev ikke sportsfiske våre forfedre- de drev matauk. Derfor bosatte de seg gjerne i langs kysten eller ved vann og vassdrag for å sikre seg fersk fisk hele året rundt. Eilifr Alkr bar fiska i Raudu sjo heter det i en runeinnskrift fra Gausdal. Oversatt betyr det at Eilif Elg satte fisk ut i rausjøen. de første nordboere drev altså ikke bare fiske. de drev også fiskekultivering. Tidlig lærte de seg å lage fiskekroker av tre, bein og endog stein, og de flettet snører av garn og hestetagl, lintråd og sener. i sin tur lærte de seg og smi sine angler av metall- først bronse så jern. er det da ikke rimelig å anta at disse menneskene, som da levde i og av naturen, hadde observert at ørreten snappet etter innsekter og småfisk. Og at de framfor å agne sine primitive kroker, dekrerte dem med matrialer som jegere og jordbrukere hadde overflod av - nemlig hår og fjær? Det er ikke bare mulig. Det er overveiende sannsynlig. Professor Knut Liestøl har påvist at det flere steder i den norrøne litteraturen finnes språklige spor som tyder på at de gamle nordboerne både kjente til og praktiserte fluefiske. "kor vanleg flugfiskehar vori, kan vi ikkje vita noko visst om. det einaste vi kan seia, er at det må i det minste ha vori så kjent at at det kunna verta utgangspunktet for faste og vanlege uttrykk i målet, uttrykk som var skjønlege også i figurlig mening" skriver Knut Liestøl i en artikkel i Stangfiskeren i 1939..

jada mange svar å tips, egentli e det ikke så nøye ka man bruke som vinge, men det va bre at det så så lettvint å fint ut, hehe, bruke organza båte på spent å voksne, men når eg bind mange av den flua syns e det nesten e litt "tungvindt" men det funke, som dem sir i vidoen e det at me organza blir det fort en tyn strek, så man må bruke risteboksen en del, det kan være et mas, men dem sir jo at det e mange som bruke hackle å hackle spisser til vinger på spent, at det e et mas, har aldri prøvd hackel så e vet ikke, å ikke e eg helt sikker på kordan e jør det heller. det kmer fort an ka man blir vant til.

ja det kan være polygarn mens syns den hadde så mye glans.

hadde det vert så vell, for lars lenth stille det spørsmåle til andreas om koffør han kun bruke organza til no-hackel fluer. så da kan det jo ikke vere organza, e det nå som irritere meg litt om den filmen e at dem nesten ikke sir nåkka om ka dem bruke i de forskjelige fluan andreas bind.. det burde dem gjøre i tf 3 vist det kmer ut, nån som vet det foresten?

i filmen tørfluelandet 2 når andreas fismen binder fluer når han binder døgnflua ka e det han bruke som vingematriale?? det ligne på organza, men den va i en trå form. e det nå annar? for den organca eg har så ligg den i sånne "ark" nån som vet?

mente superlim..

så en video en gang, det va mikael frødin som bandt fluer,(laksefluer) å han bruke bre å stryke soberlim ett par cm på bindetråden få surra han rundt å klipte tråen, prøvde det eg å, det funka ganske greit det å..

ca 30 kroner trur eg, å den har du ei go stund å til noen hundre fluer, men vist du bruke whip finish så får du sterke knuter uansett me lakk elr ikke.

de fluan e selg e egentli bre for å bli kvitt de hadde ikke tenkt til å bli rik, men e må ivertfall få dekt utgiftan, men det e jo galskap egentli kor mye fluer koste på g-spor f,eks over 20 kr for ørretfluer og opp mot 50 for ei lakseflue...

faktisk den beste dubbingnåla eg har e ei synål som eg har stokke den kjukkeste deln i ei vinkork, den e perfekt til småe fluer, i tilleg på lakkflaska har eg stokke høll i korka, så bre riste e litt for å få litt lakk på nåla, da slipp det å bli så mye gris, men det skal sies at e bruke lite lakk, for bjørka elr fisk ødelegg flue fort uansett me lakk elr ikke,

hehe, nei du det blir for lite, da får e jo ikke dekt kostnaden for krokan engang. i tilleg e jo skrine det kosta 400 kr,

hei, håpe det e nån som e litt viten på laksefluer.. eg e ørretfisker, men e fikk tak i ei 2 handsstang for ett par år sia. så kjøpte eg fluebinderkroker å utstyr for å binde laksefluer, men eg kjøpte aldri snelle å snøre t stanga, så e bytta stanga mot ei ørret snelle, så no sitt eg her me 200 laksefluer som e ikke har behov for. men eg møtte en kar som sa at han kunne kjøpe alle de fluan mine..men e vet ikke ka e skall ta for dem. nån som har forslag? ingen e brukt å dem likk i ett fire siders bjørkeskrin..

anbefale youtube, der finn du ut mye, bre å søke på flytying så finn du ut mye:)

takk for svar, sto mye på sia, fikk svar på en go del der.

hei e blitt veldi gla i å bruke cdc. syns det e bra matriale, men ka menes det me cdc puffs? å e det nån som har nå erfaring me cdc dubbing? å et siste spørsmål, kor har dem billig og bra cdc i 5 elr 10 grams pose? mvh: Tom Tomassen

takk for raskt svar.. har du link til jarle å bjørnar? e bor i Bardu så det e litt langt for å kjøpe seg e nakke elr 2;)

kordan hackel anbefales det til tørfluer? en nakke me hackelstamme som e fin til parashute å vanlie tørfluer, å me størelser fra 10 å opp til 22? har en brun saddle nakke som kosta 600 kr e ka ikke bruke den til krok strl 22 engang å en grysly nakke som e fin til 16 å 18 men det hjelp jo lite når e jo treng litt større fluer å takker på forhand for hjelp