Lillevann

Den CDC-vårflua di er garantert en skikkelig magnet.

Jeg er.

Nå er ikke dette en C&R debatt, men jeg er glad for at mange fluefiskere har et gen som tilsier at fisken ofte bør få svømme videre. Jeg kjenner noen mindre fjellvann med fine, men sårbare bestander, hvor jeg føler reell uro for at 6-7 slukfiskere uten magemål skal treffe på vannene under en skikkelig bett-periode. Da tømmes de. Når det er sagt tar jeg meg altså noen fiskemåltider selv, og jeg har stor glede av det. Jeg har gjerne planlagt det på forhånd, og har eksempelvis tatt med meg abu-røyken på tur. Fiskingen blir da bare første del av opplevelsen, og når en aktuell kandidat er landet starter del 2. Da er det snakk om å tilberede fisken, gjerne la den hvile med litt smør, krydder og urter mens det fortæres en ventepils. Deretter rigge røykeovnen, og samle litt einer. Til slike måltider har jeg ofte litt ferskt, hjembakt brød, som rigges i skiver med Kviteseidsmør, salt og pepper. Den røykte fisken får hvile litt til, før skivene dyppes litt i fiskefettet og fiskestykkene legges på. Det er ikke måltidet i seg selv som er det geniale, det er totalopplevelsen. Dersom jeg skulle gitt fra meg dette, og vært 100% C&R-freak, ville jeg mistet en del av gleden og meningen med å fiske. Det er mulig at det er urinstinktet som slår til, opplevelsen av å spise et jaktbytte - jeg vet ikke, men jeg er definitivt sikker på at jeg ikke hadde hatt samme gleden av å ta med meg et stykke kjøpefisk på tur - selv om kvaliteten kanskje kunne vært vel så bra. Kanskje handler det om et visst selvbedrag, i den forstand at fluefiske oppfattes som noe mer enn en lek når jeg fra tid til annen spiser fisken. Jeg vet som sagt ikke, men for meg er det viktig å kunne gjøre nettopp det. Det gir fiskingen en viktig ekstradimensjon.

Jeg fjerner den delen nederst som har tydelig lengre fiber en resten av fjøra. På mange av partiene er denne overgangen relativt markant.

Nei, Truls. Jeg har ikke noe i mot at noen tar opp fisk - gitt at det er tuftet på måthold og fornuft. Årsaken til at jeg reagerte på tråden du startet var basert på en misforståelse - som jeg har redegjort for. Som du sikkert husker gjaldt dette tråden hvor du tok til orde for å la store fisker gå, samtidig som jeg var av den oppfatning at du hadde tatt bilde av store, kakkede fisker i andre tråder. Dette var som sagt en misforståelse, da fiskene likevel ikke var kakket. Jeg beklaget insinuasjonene, og ønsker ikke å ta opp den tråden mer. På min profil har det i 8 år stått "Ta til du er mett, slipp ut resten". Med dette mener jeg at man bør kunne ta fisk til et måltid mat fersk fisk, og ikke mer. Ikke hamstring og frysing.

Mulig at det står i tråden, men jeg spør likevel. Hva er årsaken til at dere velger glassfiber? Kasteegenskaper? Nostalgi? Nerdefaktor? Utseende og finish? Produksjonspreferanser - dvs. håndlaget i den vestlige del av verden? Kombinasjon av ovenstående?

Kan dere ikke bare ta de jævlig ørretene dere har lyst til å ta, og så la resten gå? Og praktisere et visst måtehold? Vanskeligere er det ikke. Jeg er luta lei av alle fluefiskere som i pur egeninteresse og egen fortreffelighet retter pekefingeren mot alle som utgjør en "fare" for den fiskebestanden som tilsynelatende ene og alene er til for at fluefiskeren skal kunne dyrke sin dyremishandlende hobby.

Lite skremmer Lillevann, men dersom jeg hadde møtt på en Ruff med vadern ned på knea, trykksverte på nesetippen, kjeften full av snus og handa full av pikk, ja da ville jeg vel kanskje tenkt at teltplassen blei ved det neste vannet isteden.

Du sier mye rart Syvert. Selvfølgelig vil oppspenningen av stangen fortelle noe om hvor mye snøre du har ute, og nei - jeg vurderer ikke buktstørrelsene når jeg kaster på vak. Du sier at dersom jeg ikke har kontroll på buktene så har jeg ikke kontroll på stanga. Jeg for min del velger å fokusere på kontroll av stanga, og så får buktene bli en konsekvens av det. Og tro det eller ei Syvert - Lillevann er en meget dyktig kaster. Det tror jeg du også er, så det skulle vært artig å kaste litt sammen med deg. Jeg er også ganske sikker på at du ikke er noen veldig god fisker, faktisk så tror jeg at du oppfatter fiske som en helt unødvendig og litt kjedelig del av det å bruke en fluestang. Den siste setningen din er jeg tilbøyelig til å være enig.

Jo da! I morgen drar jeg innover marka på ski - gnistrende føre og fantastisk stemning. Fyrer bål ved vannene jeg fisker i om sommeren, prater litt med fiskene under snø og is for å høre hvordan de har det. Tar en liten knall eller to for å få optimal svingferdighet i rustne telemarksbein på turen nedover mot koia hvor jeg skal bo. Måke en liten rydning på tunet hvor jeg setter ut bålpanna og fyrer til langt på natt mens jeg ser på varmen og lar noen promiller sige på. Skikkelig vinter er bra!

Husk på å kjøpe døgnlinser som klekker regelmessig - det blir billigere i lengden.

Vi er inne på noe her, Tom. Saken er at man ikke vurderer buktstørrelser når man fisker. Jeg sa litt tidligere i tråden at jeg kastet på instinkt. Det er riktig - når man fisker. Det betyr ikke at jeg ikke benytter sanser, selvfølgelig gjør jeg det, men det er ubevisst. Akkurat som når man sykler. Man tenker ikke på balansepunkt og tyngdeforskyvning - det skjer automatisk. Når jeg står og kaster på et vak tenker jeg ikke "nå må jeg skjerpe buktene mine, for de er ikke pene". Dersom jeg tenker på kastingen i det hele tatt er det at jeg ikke må kaste for langt, eller jeg må unngå hekting i bakslengen. Etter hvert får man et ganske godt instinkt i forhold til å unngå det sistnevnte også. På et område har du imidlertid rett. Det å bedømme snørelengde er vanskeligere når det er mørkt. Når det er lyst fanger øyet opp lengden, uten at man tenker spesielt over det, men i mørket er det kun oppspenningen av stanga som forteller deg noe om hvor mye snøre du har ute. Det gir selvfølgelig mindre kontroll på lengde. Nattfiske innebærer imidlertid som regel blindfiske i form av striping eller streamerfiske, og ikke kasting på vak. Lengdekontroll er derfor mindre viktig. Når dette er sagt - ja, selvfølgelig er det lettere å kaste godt når det er lyst og øyet oppfatter snørebevegelsene, selv om det er ubevisst. Så synet vil uansett være et godt hjelpemiddel, skjønt på langt nær det eneste.

Synes den ble fin jeg. Kanskje et par turn dubbing bak vingen også?

Aldri fått en harr. Den bor ikke der jeg fisker.

Hvor har tangloppa JB blitt av?

Noen som har erfaring med comparaduns med snowshoe som vinge? Bandt et par, og det blir en slags mellomting mellom hår og cdc, men jeg vet ikke om det har noen hensikt. Litt mer knot.

Tøft! Ser ut som sminkebordet til en som skal på drag-show!

Det æ no' berre lækkert.

Nei. Instinktet er kun summen av all den trening og øving jeg har holdt på med.

Fikk ikke med meg at du brukte flettet fortom. Den vil holde med metoden din, da bendsling og lim får mye bedre grep sammenlignet med en glatt buttdel. Nåleknute blir her fort for stor.

Instinkt. Kun instinkt.

Jeg har prøvd en rekke ulike alternativer, deriblant ditt. Utfordringen er at området du bendsler og bruker lim på blir veldig stivt, og du vil fremdeles få en form for lugging - selv om den er mindre enn ved knuter. Videre vil den kunne trekke ned linetuppen, men for deg er vel ikke det noe problem - er vel mest synk 3 det går i der i gården. I tillegg vil den ikke være sterk nok. Kanskje med en gang, men når den har gått et par runder med bøy og press gjennom toppringen vil festet fra superlimet brekkes opp, og da er det kun bendslingen igjen. Den vil ikke holde. Jeg forsøkte en lignende variant (som er beskrevet i egen tråd her inne) hvor jeg tredde fortommen inn i selve fluesnøret, limte og bendslet. fordelen var at den ble veldig tynn, nesten ikke noe bygging, men forøvrig med de samme ulempene som hos deg - stiv og svak. Etter uttallige testinger har jeg kommet frem til følgende: Det beste er en godt bundet nåleknute med kun 3 turn. Stramme skikkelig, teste og dra for å være sikker på at knuten drar seg skikkelig til. Klippe ned tuppene maksimalt, og deretter dekke det hele med en tynn og jevn kappe av Aquasure. Passe på at overgangen mellom line og fortom blir smooth, uten motkanter. Kan også bruke UV-lim, det er lettere, men det er ikke så sterkt, og den vil slites bort etter hvert. Da er det for så vidt bare å ta en runde til.

Prøver meg igjen - denne gang på noen long-leg. Den ene er inspirert av Stokkebekk's Høstdaddy, og selv om den ikke er like fin tror jeg den funker. Har valgt å ikke presse ned/klippe hackelet over og under. Det kan jo gjøres på tur. Den andre er inspirert av McPhails CDC-longleg, og selv om den ser veldig rufsete og rotete ut i stikka tror jeg avtrykket i vannet kan bli fint for en ekte ryddefisk - som ser sitt snitt til å få en munnfull.

Jeg forsøker meg på en skikkelig stor maur, type svermende stokkmaur. Fargene er ikke riktige, men det får stå sin prøve. Tanken er at det skal se ut som om vingene ligger i vannfilmen og kroppen henger under. Denne er tung, så er litt spent på å prøve den i vann. Jeg har ikke noe hackel, for at kroppen skal få en uforstyrret profil. Disse store maurene har egentlig en to-leddet forkropp, så jeg ser at jeg kunne tatt på litt mer dubbing foran vingene. Det får bli på neste utgave. Noen andre som har prøvd seg på disse største maurtypene?

Jeg håper det blir en lang og fin vinter med mye snø og påskesmørføre til langt ut i April. Glad i å stå på ski, vet du.