Lillevann

Vi er fremdeles enige. Det man imidlertid skal være klar over når det gjelder nybegynnere er imidlertid følgende: - De fleste får kjøpsanbefalingene i butikken. Mange kremmere vil selge dyrt. Unødvendig dyrt. - De færreste får kasteinstruksjon. Ihvertfall til å begynne med. Man lærer ved å teste ut på egenhånd. - De fleste møter veggen. Da er risikoen stor for at stanga blir satt bort for godt. - Alternativet er at man blir skeptisk til utstyret, og tror at alt vil løse seg ved en bedre stang. Det er mange som har vært i denne situasjonen - sann mine ord. - Mitt råd er så enkelt som: Ikke kjøp ny stang, eller sett den gamle bort, før du har prøvd litt alternative snører. Sannsynligheten er stor for at man vil få noen "nye svar". Ideellt sett burde det ikke være slik, men dette er nok virkeligheten for veldig mange. Kyndig veiledning, kasteinstruksjon, etc. er nok mangelvare for veldig mange! Min aller første a-ha opplvelse var så banal som at jeg ble anbefalt å smøre snøret. Denne diskusjonen passer egentlig ikke under denne tråden. Derfor avslutter jeg nå.

Mine innlegg forsvinner. Det irriterer meg litt. Nok om det. Vi er stort sett enige. Du bekrefter jo alt jeg skriver. Mitt poeng er imidlertid at dette forumet skal dekke ulike målgrupper. Erfarne "proffer" må selvfølgelig diskutere på sitt nivå, andre må kunne uttrykke seg enklere uten å bli møtt med nedlatenheter. Ja, jeg har hørt om CCS. Jeg har masse 50 øringer, i tillegg til at jeg har både skruestikke og tabell på veggen i kjellerstua. Min anbefaling for ferske fluefiskere er imidlertid noe enklere - nemlig å teste ut litt alternative snøreklasser i praksis, og da gjerne en snøreklasse over det stanga er klassifisert for. Av den enkle grunn at mangel på respons fra snøret kan være den største årsaken til at man som fersk ikke klarer timingen rett, og kasteutviklingen stopper opp. Så tror man det er stanga det er noe feil med (noe det sjelden er), og så leser man litt her på nettet og blir raskt forledet til å kjøpe en rådyr stang. Det er langt rimeligere, og sanns.vis langt mer riktig å variere på snøretyper og snørevekt. Når jeg foreslår at man burde prøve en klasse over stangas klassifisering er ikke det helt uten mål og mening. Det vet også du. Problemet er vel heller at det kan høres litt banalt ut.

Vet dere hva? Jeg tror maset om stangens betydning (og pris) er betydelig overdrevet. Min favorittstang er en billig Vangen stang som er mange år gammel. Jeg har prøvd forskjellig varianter av Loop, Sage, LTS, G.Loomis, Orvis og Scott, men den stangen jeg kaster best med er min gode Vangen-stang. For moro skyld satte jeg et Loop opti Stillwater snøre på en eldgammel Tjøstheim glassfiber slukstang. Det dro ut gode lengder, med god strekk. 26 meter på det lengste. Jeg kunne like godt brukt den som noen annen fluestang. Jeg er kun en middels god kaster. Snøret er imidlertid viktig. Forskjellen mellom feil og riktig snøre er som natt og dag. Jeg tror mange kaster med for lett snøre. Prøv for moro skyld en klasse over normalen. Det kan gi a-ha opplevelser! Meldingen er: Stang er morsomt, men egentlig ikke så viktig. Det er teknikken (og snøret) som teller.

Fisket etter SØ med fluestang for første gang i går. Stod 2 timer - fra 18-20:00. Fikk 2 på ca. 200 gram. Ikke spesielt mye å skryte av. I tillegg fikk jeg sei på drøye kiloen. Litt kjipt å se at det bare var sei. Det som var litt morsomt var at jeg stod i blazer og finbukse, på vei hjem fra jobb. Må nok få en SØ-rugg som duger før jeg blir bitt av saltvannsbasillen. (Buksa må til rens - blazeren er like fin!)

Det at tråder sklir ut i det uendelige er jo bra! Dette er et uttrykk for engasjement og interesse. Hvis man sporer av og kommer over i andre temaer kan det jo umulig være så farlig. At noen ikke "liker" trådens utvikling (gitt at denne er noenlunde faglig), og dermed sletter innlegg er jo håpløst. (Personangrep og ufine innlegg er noe helt annet. De bør slettes.) At man ikke skal kunne debattere Loop og LTS i en tråd som heter "Stangdiskusjon" er jo latterlig. Det blir omtrent som å ha en generell bildiskusjon og ikke få lov til å snakke om Merzedes og BMW. (He, he!)

Nå er jeg på tynn is, men prøver meg likevel. I det man strammer knuten når man skjøter fortommen kan man ødelegge strukturen i materialet, og man får litt korketrekkerkrøll som følge av materialspenninger. Spesielt hvis man ikke fukter sena godt nok. I kaldt vann (som det er på høsten) forsterkes dette, og fortommen vrir seg i luften - mer spenninger - mer krøll, og vips har du dobbel fortom. Jeg fester fortommene løkke-i-løkke (små løkker). Vet ikke om dette er optimalt, men jeg innbiller meg at løkkeknutene i seg selv ikke belaster snøret så fælt når de strammes forsiktig. Dessuten blir fortomsdelene utskiftbare. Som sagt - her er jeg på tynn is!

Av mine stenger, som omfatter både rimelige og dyre, er det faktisk slik at førstevalget til mitt "normalfiske" som er skogsvann og stille elv veldig ofte er min eldste og første stang. Det er på langt nær den teknisk beste, hverken når det gjelder finish, kastegenskaper eller "attitude" (les jåleri), men den er likevel så takknemlig! Den er ikke kresen på kastefeil, den godtar slurv, den tåler en tur gjennom busk og kratt (den har så mange skraper fra før), og når litt sand på snøret gviner gjennom ringene vet jeg at den aksepterer det uten å bli sur. Vi er liksom venner vi! Skulle jeg gitt bort en stang ville det nok blitt en av de dyrere med fint merke på. Derfor: Om en stang er god eller ikke er derfor et sammensatt spørsmål!

Jeg har ofte hørt følgende: "Du må sette deg ned langs vannet, studere insektene, se hva fisken tar. Fang gjerne et eksemplar i en medbrakt håv. Finn frem bindeutstyret og lag en perfekt imitasjon. Deretter er du igang!" Ryk og reis. Slikt prat tar motet fra en nybegynner. Jeg har med hverken håv eller bindeutstyr, og ikke har jeg tålmodighet til å sitte å stirre utover vannet. Jeg får fisk likevel. Her er mine enkle regler for fiske i skogsvann: Vaker det? Ja. Vaker det mye? Ja, men jeg aner ikke på hva. Råd: Fisk tørt etter vak. Prøv døgnflue, mygg eller maur. Du vil sannsynligvis lykkes uansett valg. Døgnflue er de med vinger som står oppover, og med lang buet hale med tråder. De spesielt interesserte vil med liv og lyst prøve å finne ut hvilken døgnflue (et utall av arter), men det er stort sett helt unødvendig. En klinkhammer er ofte mer enn godt nok som allrounder. Mygg og maur trenger ingen nærmere beskrivelse. Vaker det? Nei. Ikke i det hele tatt? Jo, en sjelden gang, men jeg aner ikke på hva. Råd: Prøv først tørt, men denne gangen en Streaking Caddis. Litt bevegelse på overflaten lokker som regel til seg en og annen ørret som egentlig hadde tenkt å spise noe annet den dagen. Når du minst aner det kan du få en sjokkartet opplevelse! Vaker det? Nei. Du kan alltids prøve med en Caddis igjen, men egentlig bør du ta frem nymfa. En gullhodenymfe gjør ofte susen. Dersom du virkelig skal være avansert binder du 2 etter hverandre (tyngste øverst, en lettere en halv meter bak bundet i kroken på den første). Nå kan det være en fordel å ha synk fortom (evt. polyleader), men det er ikke et must. La de synke litt før du trekker inn. Altså: Ta med en døgnflue (evnt. klinkhammer), en maur, en mygg, en streaking caddis og en nymfe. I tillegg kan du ta med en øyenstikker (long-leg-daddy) dersom du har plass i fyrstikkesken. Mer trenger du ikke, og jeg er sikker på du får like mye (eller lite fisk) som de som har studert insekter og flueimitasjoner i 40 år. Lykke til!

Jeg har en gammel splitcane-stang fra Vangen med følgende inskripsjon: "Flamingo. Hulbugget. Flammebehandlet. Vangen." Made in Oslo, Norway. Den er 8'3", og litt frem på stangen står det. Rod: 130 gr. - Line H.C.H Det hører med en Hardy-snelle. Hverken stang eller snelle har vært brukt. Har det noen samleverdi? Noen som kjenner denne typen? Her er forøvrig overføringstabell: http://css.sbcma.com/timj/flyline_chart.htm

Jeg liker tricast-snøret godt, men jeg har ikke brukt det så lenge. Slitasje etc. er derfor tidlig å si noe om. Det er forferdelig trått før det blir vått, og kan kanskje virke litt "plastic". Benytter en polyleader med ca. 2 meters spiss, og med min sikkert mangelfulle kasteteknikk ruller jeg greit ut det meste av det jeg har festet i enden (skulle kanskje bare mangle). På kveldene når det begynner å bli kalt synes jeg skytelina kan bli litt stiv (lett å få snørevas), men det er vel ikke til å unngå at temperaturen virker inn.

Jeg gjør det - noe skjønnsmessig, selv om jeg stort sett kjøper standard WF-snører. Mine enhåndsstenger er noe underklassifiserte, så jeg bruker ofte en snøreklasse over. Tror det er ganske vanlig. Har funnet at det er viktig å ikke bare fokusere på vekt, men selvfølgelig også klumplengde. Nå er ikke jeg noen ekspert, men en kort klump krever vel noe høyere snørehastighet enn en lengre klump, og da belastes stangen mer (selv om totalvekten er den samme). De snører jeg liker best er forøvrig: Tørrflue/innlandsfiske: SA ultra 4 Cortland 444 Loop Opti Stillwater De 2 første snørene er for enkelte kanskje litt "kjedelige" mht. de lengste kastene, da de har lange klumper og tykk coating-line, men de presenterer fint, har lite minne, lite trøbbel med linevas, etc. Elv/Sjø: Flyt: Loop Opti Stillwater (høres ulogisk ut, i og med at det også finnes et Loop Opti Stream, men OptiStream er et for typisk kastesnøre etter min smak) Guideline TriCast Hover Har forøvrig kjøpt et SA GPX-mastery snøre som ennå ikke er prøvd ut. Gleder meg til det! Det verste snøret jeg har prøvd er et Cortland 555 (Clear). Det var utrolig stivt, med enormt minne. Skjønner ikke at det kan være brukbart i det hele tatt. Fellesnevneren for disse snørene er at de er ganske dyre - dessverre. Spørsmål: Er det riktig at det kun finnes 3 lineprodusenter i verden (3M, SA og Guideline), og at alle andre snørefabrikat er utviklet og produsert av en av disse 3?