Vidar Steimler

30 cm sprekk i bunndelen høres ut som delaminering (limfuge som svikter). I de fleste tilfeller er dette et tegn på at mye reparasjon må til før stangen evt kan brukes. Dersom du er i nærheten av Elverum kan jeg godt se på stangen, og gi noen tips om hva som kan og evt bør gjøres. Uansett om stangen kan brukes eller ikke, er det alltid stas med et klenodium etter bestefar! Vidar

Du kan sjekke denne: http://www.flyfishinghistory.com/contents.htm Finner vel neppe informasjon om vedkommende på siden, men kanskje du finner noe dersom du kontakter mr Herd.

Det er lenge siden jeg har orket å logge meg på FFS sitt forum! Opplever dessverre at forumet har blitt et sted der besserwissere, kverulanter og "kos med misnøye-eliten" har overtatt. Nyskjerrig som jeg er, må jeg likevel følge litt med, og da jeg så innlegget ditt, Elias, fikk jeg plutselig litt troen igjen Dette er det friskeste og triveligste jeg har sett her inne på veldig lenge! Stå på, men pass deg for sponsorene - ikke la dem ta styringen

La meg først beskrive den vesentlige forskjellen mellom de ulike konstruksjonsformene: Penta (Femkantet stang , sammensatt av 5 bambusspiler) - veldig sjelden å se slike konstruksjoner. Quad (Firkantet stang, sammensatt av 4 bambusspiler) - forholdsvis lite brukt/produsert. Hex (sekskantet stang, sammensatt av seks bambusspiler) – den ”vanlige” konstruksjonsmåten. Teoretisk forskjell mellom konstruksjonsmetodene ligger i stivhet ift form og areal. En Quad vil være stivest (la oss kalle den 100%) En Penta vil da være litt mykere (ca 97% i forhold til Quad) En hex vil teoretisk sett være ende litt mykere (ca 96% i forhold til Quad). En rund (avrundet) vil være mykest (ca 95% i forhold til en Quad) Dersom man ønsker optimal stivhet pr diameter, ville da selvsagt en trekantet konstruksjon være målet. Problemet er bare det at en trekantet bambuskonstruksjon er uhyre vanskelig å lage. Den samme årsaken gjør også at Quad og Penta er relativt sjelden å se (spesielt penta). Den enkleste konstruksjonen er den tradisjonelle sekskantete splitcanestangen. Her forholder byggeren seg til seks identiske spiler, hver konstruert med tre 60-graders vinkler. Når man ser på de ”tekniske” forskjellene, sier det seg selv at ønsket økning av stivhet er marginal i forhold til økt kompleksitet når det gjelder konstruksjon. Dette gjelder spesielt Penta, som er sjelden å se i produksjon i dag. Samtidig bør en merke seg at det finnes ulike varianter innenfor de forskjellige konstruksjonsteknikkene (ulike former for hulbygging). Det er også verd å merke seg at det er fullt mulig å ”regne om” aksjonen fra en Hex til f eks en Quad. En Quad (med tilsvarende aksjon) vil gi en marginal vektreduksjon på klingen i forhold til en Hex (stivhet ift areal). Så skal jeg forsøke å besvare det første spørsmålet ditt. Teoretisk sett, vil en canestang med størst mulig ”flate” i kasteretningen gi best retningsstabilitet. Noen hevder at Quad-stenger har denne egenskapen, spesielt ved overhåndskast. Selv har jeg i liten grad merket dette som en fremtredende egenskap. En annen diskusjon går på fordeler/ulemper med ringene plassert på en flate, med en tverrstående limfuge på motstående side (Penta), som også gir marginalt mer stivhet. Selv har jeg liten erfaring med Penta-konstruksjoner, og kan ikke bedømme praktiske forskjeller. Teoretisk sett (i forhold til ”rullebevegelsen”), bør jo en sekskantet stang (som er nærmest en rund), ha de beste egenskapene i forhold til et snakeroll/speykast, men er det i praksis slik? Min erfaring (primært med Hex og Quad) tilsier at det i liten grad spiller noen rolle. Uansett hvilken fasong stangen har, vil man, uavhengig av kasteform, tilstrebe en ”rett linje”. ”Vippen” man gjør i rullebevegelsen, er en meget kontrollert energitilførsel, og handler mest om å ”kjenne sin stang”. I det avsluttende fremkastet er jo energitilførselen ganske lik, uavhengig av hvilket kast man utfører. Dette var et langt svar, som egentlig var et forsøk på å gi et kort svar på et komplisert spørsmål. Kunne ha dradd inn områder som ”rett linje – kontra vridning av håndledd, kontra vinkel i forhold til limfuger/flater etc etc”, men tror vi uansett ender med evnen til å beherske den stangen du uansett fisker med. Det er alltid du som må tilpasse deg stangen – ikke omvendt! Når det gjelder produksjon av spesielt Hex kontra Quad, ligger utfordringen i at man ved produksjon av Hex kun forholder seg til en form (3x60 grader). Ved produksjon av en Quad, må man ha en mer komplisert høvelform (hvis man ikke freser eller lignende). Dessuten blir hjørnene på hver spil veldig spiss, og lett å ødelegge under produksjon. I og med at de praktiske bruksforskjellene er små, er nok det faktum at fremstilling av Hex er enklere enn Quad en viktig faktor for valg av fremgangsmåte. Er ellers enig i at Quad er kule stenger

Har sendt deg epost.

Payne 200 og Garrison 206 er begge stenger med en behagelig, relativt rolig aksjon (vurdert ut i fra min smak). MEN, om det virkelig er disse taperingene du får, er et helt annet spørsmål. Disse blanksene er nok masseprodusert i østen, og erfaringsmessig avviker ofte målene ganske betydelig fra taperingene de henviser til. Uansett, er jo ikke prisen avskrekkende, så det er absolutt verd et forsøk.

Har lest igjennom denne tråden, og den minner meg mer og mer om et møte i AA: Hei, jeg heter Vidar, og jeg er ekspert. Har forsøkt å trappe ned, men innser at jeg ikke greier det uten hjelp. Er i ferd med å miste familien, jobben, og livet raser snart sammen! Puuhh, der var det sagt.... I min verden er en ekspert en person som kan vesentlig mer om et emne enn gjennomsnittet. Grensen mellom ekspert og nerd er hårfin. Selv er jeg ekspert på et ganske smalt område, og anser meg selv i kategorien "nerd, og stolt over det". Bortsett fra kunnskap om splitcane og stangbygging, er jeg en ganske gjennomsnittlig fluefisker. Her på FFS finnes det en drøss eksperter/nerder. Det finnes også en haug med folk som kan mye, men som dessverre også tror at de forvalter den hele og fulle sannhet. Disse må ikke forveksles med eksperter! Synes salige GEM Skues konkluderer på en fin måte: "En autoritet som lager dogmer og slår fast at "slik er det", er som en søvngjenger som sløver og fordummer. Den sanne funksjon til en autoritet burde være å fremme nytenking, ikke å lamme den. Men, da ville vel ikke autoriteten lenger være en autoritet?"

For at kortene ikke skal blandes her: Never trekker olje dårlig til seg. Derfor bruker jeg bare Danish oil på dette (herder utenpå). Til treinnlegg bruker jeg først en tynnere olje (rustic oil) som absorberes godt av treverket. Mange strøk. Så bruker jeg Danish oil på de siste 5+ strøkene. Denne bygger i større grad en utvendig hinne.

Feil JB - enig med hansjr: Toppaksjon: smal kastesektor Dyp aksjon: bred kastesektor Med en dyp stang, kan man med fordel også føre armen mer horisontalt, og gjerne avslutte med litt "knekk" i håndleddet (liten snørebukt). Se vedlagte snapshot fra salige Mel Kriegers bok (bildet viser kasting delvis "oppover" med myk stang, men det er bare pga foto/boken - stangtupp/snøre skal selvsagt ha en horisontal bane). Synes uansett at bildet illustrerer hva jeg mener.

Har ingen problemer med det Kan, som en kuriositet, nevne at Vincent Marinaro (som også bygget canestenger), laget sine prototyper med animalsk lim. Dersom han var misfornøyd, lot han stangdelene ligge til muggsopp hadde fortært limfugene. Etter at "udyrene" hadde gjort sitt, kunne han rengjøre og høvle splittene på nytt til nye dimensjoner. Åpenbart en arbeidsbesparende metode, men det er vel grunn til å være litt skeptisk til hva denne prosessen gjorde med selve bambusen?

Bambus er organisk, ja: http://no.wikipedia.org/wiki/Bambus Til stangbygging har arten Arundinaria Amibilis blitt foretrukket siden ca 1920 pga hardhet, fibertykkelse, og avstand mellom bladknuter. I hvilken grad stangene inneholder "plast" er vel et relativt begrep. Lakk, lim etc er vel i dag i stor grad basert på mineraloljebaserte produkter, men so what? Selv limer jeg med såkalt "melamine urea formaldehyde" lim, og lakker med linoljebasert lakk. Ikke fordi jeg er spesielt opptatt av hva lakk og lim inneholder, men fordi jeg synes disse produktene fungerer best. Som Staffan nevner, brukte man før i tiden såkalt hornlim. Den store svakheten med slikt lim var manglende evne til å motstå fukt. Stengene ble derfor forsterket med tette surringer (intermediate wraps) oppover hele stangen for å forhindre delaminasjon.

Aksjonene har jeg ingen forutsetninger for å vurdere, men liker finish og utseende. Er spesielt begeistret for utforming av håndtak/snellefeste, som virker som en mellomting mellom det Pezon&Mitchell og Garrison brukte på sine canestenger. Omtrent der jeg trives selv, selv om jeg foretrekker litt mer cylindriske håndtak. Uansett er det geniale med custommade at man bl a tilpasser fasongen på håndtaket til brukers ønsker. Når du først bygger så fine stenger, skulle jeg ønske at du fikk tak i litt bedre kork. Kun en estetisk detalj, men så pent arbeid fortjener det beste av kork

Begge stanglengder fungerer utmerket, og du finner et stort utvalg aksjoner. Enkelte aksjonstyper vil nok føles litt mer fremtunge i en 8-foter (pga fordelingen av massen i stangen), selv om dette bare er en vanesak. Personlig opplever jeg 8' som allround lengden for bambus, omtrent slik 9' er det i karbon - stangen er lang nok til de fleste fiske/kaste-situasjoner, og vekt vil ikke utgjøre noe praktisk problem.

Oysann Kom faktisk akkurat hjem fra julebord (måtte gi meg tidlig pga skirenn i morgen, men startet tilsvarende tidlig - skal heldigvisch ichke ghå shjelv ). Ser det har dukket opp mye i denne tråden siden sist, Ndg silkeliner tør jeg være såpass ubeskjeden at jeg anbefaler denne: http://www.fluefiskesiden.no/index.php?option=com_content&view=article&id=213:silkesnore-vedlikehold&catid=44:fiskeredskap&Itemid=70 Ser igjen at det er stadige kommentarer om bambusens fortreffelighet, og gjentar gjerne meg selv: bambus er et suppelement til moderne karbonstenger; ingen erstatning. Prøv gjerne derfor noe til fisket i "nisjeområdene" f eks en 7'6'' #4 til fiske i mindre elver. Med riktig stang, tror jeg du neppe vil savne 9-foteren i karbon, snarere tvert i mot.

Hva var det som fikk deg til å begynne med stangbygging, Vidar? Kult! Først: Den siste videoen så litt "dodgy" ut. Fresing av bambus i høvelform er ekstremsport, og gi sjelden gode resultater (Ja, har forsøkt noe liknende). Så, hva fikk meg til å begynne med stangbygging? Det hele startet i 1975, da jeg 12 år gammel kjøpe min første fluestang (ABU Lapplandia 5078 Zoom #7/8, ca 160 g). Jeg gikk da til min onkel Fritz (1917-2012), som var min mentor innen jakt og fiske i oppveksten, og forklarte at "jeg trenger et kurs i fluekasting, i dag"! Han stilte opp, så på min nye fluestang og forklarte at dette var en OK stang, men det som egentlig gjelder er en splitcanestang! Dette forfulgte meg siden. En canestang var helt utenfor økonomisk rekkevidde i mange år, så jeg kjørte på med glass og karbon, inntil jeg plutselig oppdaget at det fantes mange gamle canestenger som nærmest ble gitt bort. Da begynte jeg å samle slike, og reparere/restaurere canestenger tilbake til praktisk bruk. Dette pågikk i flere år. Så, på fluefiskedagene i 1988 (?), møtte jeg en norsk stangbygger ved navn Harald Berg. Han høvlet bambus, og i samme øyeblikk var jeg fullstendig overbevist om at det var dette jeg også skulle gjøre. Problemet var økonomi og verktøy! Derfor gikk det noen år, frem til ca 1990, da en hyggelig danske, bosatt i Alta hadde utstyr tiil salgs. På tross av stram økonomi slo jeg til, og siden har det i grunnen bare ballet på seg. Har vært i den heldige situasjon at jeg i en periode kunne drive dette mer eller mindre på heltid. Fant imidlertid ut, etter hvert, at man blir litt rar av å pusle alene i et verksted i kjellerern for lenge. Valgte derfor å kutte ut profesjonell drift, og er nå igjen en lykkelig hobbybygger, som styrer tiden mer selv. Vil avslutningsvis nevne at restaurering av gamle stenger ikke er noe "hokuspokus", og de fleste finner ut av dette. Det finnes en artikkelserie i JFF fra 1994 (nr 1-4 1994) om temaet, + at det finnes noen gode instruksjonsbøker. Det er kanskje greit å starte med noe som ikke er "state of the art" på samlermarkedet. Begynner man med slike, gjør man ofte vondt verre.... Fikser man på stenger til eget bruk, er det heldigvis ikke så nøye.

Milwards of Reddich var en av mange britiske produsenter på 20-40 tallet. Gode stenger etter datidens målstokk, men liten verdi på samlermarkwdet. DAM var tyskprodusert utstyr, men kjenner ikke så mye til detaljene. Mest kjent for nylonsnører i grunnen.

Sånn tenker jeg med carbonstenger, først funksjonalitet, så det estetiske. Men med cane i nåværende øyeblikk er det motsatt og det er fordi jeg foreløpig har null fiskeerfaring med denne type stang. Den jeg har nå kjøpte jeg kun fordi det var en splitcane, så ikke bilde en gang, men veit at de er fine å se på. Folk prater om diverse stenger og noen ting må man jo bare finne ut av på egenhånd. Jeg tok en sjanse og angrer ikke ett sekund. Stanga er supersmooth både å se på, og å kaste med på plenen. Gleder meg til fiskesituasjoner neste år. Videre blir artig å se om ett par år hvor jeg står. Du starter mao der de fleste av oss som hygger seg med cane har startet. Først en fascinasjon for selve stangmaterialet, før man sakte men sikkert opparbeider seg en gradvis forståelse for hva dette egentlig handler om; "modeller", aksjonstyper etc. Som nevnt før, handler det om å teste, og deretter finne ut av sin egen smak. Velkommen til en verden av forundring, nytelse, frustrasjon og lykke Omtrent som en forelskelse....

Hva er det som får meg til å fiske med cane? Min regel nr 1 er at en fluestang er et verktøy! Dersom verktøyet ikke "gjør jobben", eller dersom jeg av en eller annen grunn ikke trives med det aktuelle verktøyet, gidder jeg ikke å bruke det (f eks gamle "slaskeraier" som jeg i stedet henger på veggen, eller karbonstenger på EPO som jeg styrer unna). Dersom verktøyet gjør jobben trives jeg (F eks Scott G2, jfr min personlige smak). Dersom verktøyet gjør jobben, og i tillegg er et resultat av naturmateriale og godt håndverk, trives jeg, og lar jeg meg i tillegg fascinere. Poenget er at mitt valg av stenger er styrt av funksjonalitet, og deretter materiale/estetikk. Jeg liker verktøy og produkter av naturlige materialer (nå vil sikkert noe hevde at karbon er et naturlig materiale, men ikke etter min definisjon). I tillegg har vi i Norge (og andre steder) en tradisjon for godt håndverk. Dette tror jeg sitter dypt hos svært mange av oss. Hvorfor i all verden skulle vi ellers fortsatt drive med lafting, produksjon av "tradisjonskniver" etc etc? På toppen av dette er jeg historieinteressert, ganske nyskjerring, åpen for å teste og sammenlikne nytt/gammelt, og ulike materialvalg + uhelbredelig nostalgisk. Summen av dette gjør at jeg fisker med cane, i hvert fall 95% av tiden (unntakene henger sammen med "verktøysfilosofien"+ tidligere innlegg i tråden). Er for øvrig fullstendig uenig i et tidligere utsagn i tråden: "Det er etter min mening ikke noe som heter kaste egenskaper for en stang.Det er du som kaster og ikke stanga." Etter min mening tilfører jeg bare stangen energi og bevegelse. Stangen gjør resten! Dersom dette ikke var tilfelle, kunne vi jo fiske med helt like stenger alle sammen, og da ville svært mange diskusjoner på FFS lide en stille død :'(

Du sier i grunnen akkurat det jeg mener, Jørn. Hils kongen, forresten. Han har jo noen canestenger han også, men om de brukes eller henger på veggen vet jeg ikke

Sånt liker jeg, Tore! "Open mind" - prøve - "open mind" - prøve - "open mind" etc

La det være helt klart: Folk som ikke har gått veien via ask, hickory, lancewood, greenhart, calcuttacane, tonkincane, stål, glassfiber, boron, kevlar, gulrotfiber og karbon, samt linsnøre med hestetaglfortom og silkesnøre med wormgut, er totalt uten referanser, har ikke filla peiling! De bør gå og hjemme seg i den mørkeste kroken, i det mørkeste rommet, i den mørkeste kjelleren! ....nei forresten, la meg heller si som salige Frank Zappa: "Your mind is like a parachute. It won't work if not open"

For en som har syslet med bambus i snart 25 år, er det i hvert fall gledelig å konstatere at det er mange flere som fisker med, eller drømmer om å fiske med bambus, enn det var for noen år siden. Dersom man vurderer bambus, er det viktig å være klar over at bambus (i likhet med glass) må betraktes som et supplement, og ikke et alternatriv til moderne karbonstenger. Pga materialegenskapene, fungerer bambus best til stenger opp til max 8'6'' (etter min mening, helst ikke over 8'). Dette tilsier at dersom du ønsker å vannkaste, utvadet til armhulene i f eks Rena, vil du sannsynligvis ha svært god bruk for litt ekstra stanglengde, og gjerne også en litt rask aksjon. Det er i og for seg ikke noe problem å lage en bambusstang med slike egenskaper, men problemet er at en slik stang fort blir litt tung, og derfor et dårlig alternativ til karbon. Som nevnt tidligere i tråden, finnes det mye bambus til salgs på nettet. I den forbindelse vil jeg minne om at variasjonen i aksjoner og kvalitet innenfor bambus er betydelig større enn det man finner innenfor karbon. I tillegg vil en oppgitt aksjon/modell ofte avvike mye fra "originalen". Mitt råd til bambuskjøpere er derfor å prøvekaste før man kjøper (evt sikre seg returrett). Fluefiskedagene 2013 er nå under planlegging, og forhåpentligvis vil det bli presentert et rikholdig utvalg av bambusstenger der, med gode muligheter for prøvekasting. Det er bare å merke seg datoen

Snellen din er en såkalt "Nottingham" snelle. Vanskelig å si noe mer eksakt uten informasjon om produsent (stempel e.l.). Dateringen du anslår er nok realistisk. Litt mer info om Nottingham sneller: http://www.fishingmuseum.org.uk/nottingham_reel.html Og her et par til salgs: http://antiquerodsandreels.net/cart/index.php?main_page=index&cPath=7_8&sort=20a&page=2

Høres ut som en mellomting mellom hjemmebrent fra Skien og svar magi, men jeg er lutter øre, og gleder meg til besøk

Synes du røper litt vel mange bedriftshemmeligheter her, men la gå... Skal benytte anledningen til et konkret spm vedr borehastighet: Når jeg dreier snellefester i nikkelaluminiumsbronse (antar at min bronse tilsvarer OM 7 fra Olaussens metall?), pleier jeg å bore ut mest mulig innvendig før jeg findreier med skjær til slutt. Pleier å begynne med bor i mindre diameter, for til slutt å bore med 16mm bor. Har erfart at det blir dyrt å gå rett på de største diametrene (ja, det har kostet meg flere bor). Hva vil du anbefale av hastighet her, og evt fremgangsmåte (fra mindre til tykkere bor), skjæreolje/kjøling etc?