knut

Ja, det er store forskjeller i år, 120cm nord i Nordmarka/Romeriksåsen til bart i Østfold, for ikke snakke om i ditt distrikt Jan Ingvar. Blir litt misunnelig ja.... Bare å glede seg

Var på løpetur med piggsko over 3 vann i Lillomarka i går ettermiddag og man kunne gått på skøyter. Fine isfiske forhold fremover, så hvis fluestanga skal brukes er sjøen eneste valg. Påsketider burde det være mulig med skautur. Været avgjør!

Enig med deg Willy og Knut, en forening er nok den riktige veien å gå. Nå ser det ut til at vi har fått med en biolog med fokus på ferskvannsøkologi som kan støtte oss. En entomolog som kan mye om Nitelva kan også bidra på sitt område. I tillegg har vi Vannområde for Nitelva/Leira sammen med Akershus fylkeskommune som følger opp saken mot grunneier/kraftverkseier. Stay tuned! Veldig bra jobb dere har gjort i Ekso Willy

En oppdatering: Fulgte opp med en tlf.til NVE etter mangel på tilbakemeldinger. Det viser seg at NVE ikke har fått svar fra grunneier. Dette blir nå purret opp i uke 1 2019. NVE fant forøvrig ingen dokumentasjon fra grunneier vedr.utvidelsen av slukeevnen ved disse 2 kraftverkene. Det blir nå opp til grunneier å dokumentere hva som som har blitt gjort og en forklaring på den mildt sagt håpløse reguleringen av kraftverkene. NVE var klar på at reguleringen av kraftverkene ikke var bra, og vannførings plottet fra Fossen stasjon var en krystallklar dokumentasjon på akkurat dette. Det er forøvrig flere paragrafer i Vannressursloven som kan anvendes ,hvis dette med konsesjon i seg selv ikke fører frem. Da er det bare å ønske alle God jul og Godt nytt år

Belly på vinterstid er veldig kaldt. Blir mange pauser med gåturer for å få tilbake følelsen i bena.

Bra jobbet Rolv! Når det gjelder Sagfossen og Verksfossen ser det ut til at disse 2 kraftverkene ikke har søkt om konsesjon når de ble utvidet. Ser av ditt svar at Rotnesfossen heller ikke var konsesjonspliktig når de utvidet/restaurerte kraftverket i 1998. Akkurat dette finner jeg litt merkelig da det finnes retningslinjer for dette. Kopierer inn teksten i ett av mine brev med spørsmål til NVE: I følge retningslinjer for revisjon av konsesjonsvilkår for vassdragsreguleringer fra Det Kongelige Olje- og Energidepartement står det under punkt 4.1 Konsesjoner og vilkår : «De eldste reguleringer/utbygginger ble etablert før det ble vedtatt lover som krevde at det måtte søkes tillatelse. Disse har kunnet fortsette på linje med en tidsubegrenset konsesjon innenfor det omfang de hadde på det tidspunkt de eventuelt ville blitt omfattet av nytt lovverk. Ytterligere regulering i tillegg til det konsesjonsfrie vil imidlertid kreve konsesjonsbehandling etter gjeldende lovverk». I 2007 ble kraftverket i Nitelva ved Sagfossen(966) utvidet med større turbin og vannforbruket ble økt fra 2,6 m3 til 4 m3. Verksfossen kraftverk(965) rett på nordsiden av Sagfossen ble etter det jeg skjønner utvidet i 2002. Ble det søkt om konsesjonsbehandling etter gjeldende lovverk slik retningslinjene for revisjon tilsier for disse kraftverkene? Det står ytterligere regulering i tillegg til det konsesjonsfrie, og her kan man diskutere om en større turbin faller innunder dette. Dammene er det ikke gjort noe med forøvrig. Brevet har jeg ikke fått noe svar på, og heller ikke mitt andre brev som Vannregionen etterlyser konkret svar på fra NVE. Snakket med Vannregionen i går og Fylkesmannen i dag og de har heller fått svar(purret).

Sagfossen ble utvidet i 2007 og Verksfossen 2002.

Blir vel ikke helt det samme i og med at i Sverige fyller de på dammene med fisk fra 1-4kg hele tiden. I Østmarka/Nordmarka settes stort sett 1-åringer. Unntaket er noen nærvann(lokkevann) hvor det sette en hel del 3+ . Da nærmer vi oss svenske put'n take tilstander.

Bra engasjement Jeg har gått veien via miljørådgiver i kommunen, fylkesmannen og vannområdet for vassdraget, men problemet var at alle skjøv ansvaret over på NVE sitt miljøtilsyn. Nå har jeg fått hjelp av temagruppa for økologi i vannområdet som har purret svar fra NVE vedr. min klage som ble sendt inn i fjor. Har også snakket med ansvarlig person hos NVE som behandler klagen vedr. jo-jo reguleringen av kraftverkene, og han sa rett ut at slik skal det ikke være. Nå gjenstår å få et skriftlig svar fra NVE. Vannområdet skal nå gjennomføre en problemkartlegging i løpet av 2019 for å undersøke hvilke konsekvenser reguleringen og periodevis tørrlegging har på det biologiske mangfoldet i Nitelva. Akershus fylkeskommune har også tatt kontakt med NVE og grunneier, så dialog er opprettet. Endelig skjer det noe

Ja, med 108mm i Hakadal og 138mm i Nordmarka i løpet av helga ble det fart i fossene.

Jeg skrev litt i tråden til Rolv Seehuus "Norge som batteri-teorien" i forbindelse med innlegget til Jan Ingvar over. Føler at den kanskje hører bedre hjemme der. Interessant det du skriver Jan Ingvar. Jeg er også litt skeptisk til NVE, men de har et Miljøtilsyn som faktisk har gjort en hel del bra også.

Kraftbransjen har nok betalt godt for denne rapporten. Dette forutsetter nok bygging av mange flere eksportkabler til utlandet og nedlegging av kraftkrevende industri i Norge. I 2015 var Norges bruttoeksport av vannkraft 22 TWh. Den norske gasseksport til EU tilsvarte 1200 TWh og Europas gasslagre har en kapasitet på cirka 1000 TWh. Satt på spissen er norsk vannkraft et mobilbatteri, mens gassen tilsvarer batteripakken i en elbil. Pumpekraftverk har vi allerede, men det er planer om å bygge flere, bare kraftbransjen får presset opp prisene. Dette er ikke snakk om elvekraft for det alene er et musepiss i Mjøsa. Her snakker vi om de største kraftverkene vi har i Norge type Ulla-Førre med Blåsjømagasinet, hvor det allerede er et pumpekraftverk hvor de både kan tappe og pumpe vann fra Blåsjø. Her er det snakk om å pumpe vann fra et nedenforliggende magasin og opp til ovenforliggende. Når kraftprisen er rimelig pumpes vann opp og så tapper/produserer man når prisen er høy. Noen andre linker som også bør leses: https://www.cicero.oslo.no/no/posts/klima/gront-batteri-en-utopi https://gemini.no/2018/02/tvilsomt-norge-europas-gronne-batteri/ Hva kraftbransjen finner på sammen med politikerne vet man aldri, så her må vi nok være på vakt. Vi har ikke flere vassdrag å miste!

NRK har jeg prøvd tidligere og det kom en liten snutt på Østlandssendingen for noen år siden uten at det skjedde noe mer. Lokalavisen Varingen var også interessert, men den gang hadde jeg ikke tid til å fronte saken der og da. Avisene bør vi nok prøve å kontakte, men først skal jeg prøve å få tak i NVE før pressen får sitt. Kanskje man burde stifte en elvegruppe som både kan være vaktbikkje og jobbe aktivt med alle utfordringene i ett skakkjørt vassdrag, som tross alt er vernet mot kraftutbygging

Denne saken har jeg jobbet med i mange år uten respons. Det begynte for 4 år siden med masse brev og mailer vedr.reguleringen av vassdraget og spesielt bevaringen av Elvemuslingen i vassdraget. En totalt hensynsløs regulering av Elvann/Langvann gjorde forholdene for Elvemuslingen i Ela og lenger ned i Nitelva mildt sagt håpløs på senvinteren. Når vannene var nedtappet ble bare bunnluka på Elvann kjørt til bunns og ikke noe vann rant ut. Med andre ord total tørrlegging! Har også hatt dialog med grunneier Løvenskiold, men de hevder at alt i orden og at de har konsesjon. Dette er en såkalt tidsubegrenset konsesjon da disse kraftverkene er oppført før konsesjonsplikten ble innført i Norge. Dog så må de søke om ny konsesjon hvis de endrer reguleringen. I 2007 ble det ene kraftverket utvidet med større turbin og det andre kraftverket ble utvidet ca.2002 og her ble det ikke, etter det jeg har greid å finne ut, søkt om ny konsesjon. Så her kan det se ut til at loven ikke ble fulgt. I september 2017 skrev jeg klage til til miljøtilsynet i NVE vedr.denne saken og et nytt brev ble sendt vedr.mulig brudd på konsesjonsloven. Dessverre er det like tyst som en Elvemusling fra NVE sin side. Jeg har også prøvd å engasjere jeger og fiskeforeningen lokalt/fylke , men de var var ikke interessert. De er nok mer interessert i jakt og utryddelse av våre rovdyr ser det ut til(fikk jeg sagt det også uten at vi skal starte debatt... ). Når det gjelder hvem som har ansvaret har både kommunen og fylkesmannen henvist til miljøtilsynet i NVE. Det er merkelig hvor passive de er og at de ikke har innskytelser på tema da det er kommunens/fylkets nærmiljø som berøres negativt. Jeg har også prøvd å engasjere andre organisasjoner, men det er ingen som er interessert i det akvatiske miljøet. Vi kan bare se på vanndirektivet som innføres i 2021. Svært mange konsesjoner er allerede revidert uten endrede betingelser, så det ser ikke bra ut for oss som er interessert i fiske og miljø Hva skal man gjøre?

Roaas: Har båt i Bestumkilen og fisker alle plasser mellom Oslo Havn, alle øyene rett utenfor og videre vestover til Holmenfjorden.

Bra med HA på hver tur i indre fjord. Makrellen var også en plage i en periode da den jagde opp flere sildeboller. Ett par hundre måker fikk da også sitt :)

Har det kommet noen rapport på Markafiskeprosjektet eller ble det for sterk lesing for oppdragsgiver?

Tidligere var det harr helt ned til gamlebrua ved Slattum/Li og ørret litt lenger opp ved strykene nedenfor Holmerud. Harr er det flere steder oppover ved Rotnes/Strøm og i Hakadal. Stam finnes nå opp til fossene nedstrøms Åneby etter at dammen ved Strøm har havarert. Gjedde og alle andre karpefisker finnes nedstrøms fossen ved Glømmi sport(Rotnes). Ørret finnes hele veien fra Strykenvannet og ned til fossen ved Rotnes. Mange flotte områder.

Ja, det ser slik ut Tørrflua.Det er en rekke organisasjoner som kunne ta opp dette, men de er passive og det er kun skog som er interessant for flere av disse.

Dessverre er det liten interesse for vassdragene og våtmarksområdene våre. Det er mange rødlistede arter av både insekter, vannplanter, amfibier,fisk og elvemusling i Nitelva. Dog så finnes det ikke et talsrør som ivaretar disse interessene på politisk nivå. Har skrevet brev til miljøtilsynet i NVE med kopi til Kommunen,Fylkesmannen og Vannområde Leira-Nitelva så vi får se om det kommer noe svar.

Ja, det er virkelig på tide med å samle opp kloakken og føre denne til NRA. EU sitt vanndirektivet sørger for dette, og takk for det! Nitelva er en perle på mange plasser så potensial er det definitivt, men noen må ta tak i organisering og forvaltning av fisket. En annen utfordring er kraftverkene i vassdraget som ødelegger det biologiske mangfoldet i deler av vassdraget(Vernet vassdrag mot kraftutbygging). Nylig har vi lest i pressen om de betydelige negative konsekvensene av raske vannstandsreduksjoner og strandet yngel/småfisk i Lærdalselva og Randselva. Dette på langt mindre vannstandssenkninger enn i Nitelva. Hva skal man da si om 80% variasjon på vannføringen pr.døgn gjennom en hel måned? Dette kan vi tydelig se av plottet som viser galskapen i nesten hele juli måned(http://sildre.nve.no/). Dessverre ingen som bryr seg om dette

Rotenon blir det nok ikke tror jeg. Store vannmasser,stor diversitet og meget store brakkvannsområder gjør vel dette nærmest umulig. Klor og/eller aluminium er vel det som muligens kan brukes. Pågår mye forskning i Liervassdraget vedr.klor som danner basis i hva som kan bli utfallet og innstillingen til våren. https://www.vetinst.no/nyheter/klor-kan-bli-nytt-verktoy-mot-lakseparasitt

Tupolev flyene er nok mye mer utsatt for ulykker enn helikopterne. En betryggende side er at de russerne jeg har føyet med virker erfarne og er ingen ungdommer. Hvis jeg bare hadde sett veldig unge flygere hadde jeg blitt mer bekymret

Apollo Bio Fins er en de aller beste svømmeføttene på markedet som brukes mye av militæret,politiet og dykkere. Laget i 100% rågummi, men de er ganske tunge og frakte inn og ut av marka. Har brukt de i mange år og man kan bruke de hele dagen uten å få krampe i leggene. Kraftige hælremmer med justeringsmuligheter som passer godt til de fleste vadesko. Mange dykkebutikker har disse.

I går så jeg endelig en god del Stor Høsthårmygg(Bibio clavipes) uten at det avstedkom noen vakorgie. Bare en og annen fisk vaket. Vanligvis pleier denne 6-9mm lange hårmyggen å trigge ørreten , men det er noen år siden det var store mengder av den i marka. Ny tur i dag i håp om mer hårmygg, men kun noen få var å se. Ekstremt lite vaking frem til 18-tiden så da ble det en Buzzer rigg med en tørr mygg foran. Artig når "duppen" forsvinner og en rask oppstramming gir deilig motstand. Flott gjeldfisk! Håper det blir litt kaldere i lufta så kanskje hårmyggen og fjærmyggen gir litt mer aktivitet. 12 grader C i overflata på ca. 400 moh.