Wolfram Schott

De som maatte väre interessert i en utdyping av temaet anbefales aa downloade siste utgave av PowerFibers, nr. 53, Oktober 2013 (9,3 MB) http://www.powerfibers.com/index.html gaa til "Current Issue" (opp paa venstre) http://www.powerfibers.com/html/current_issue.html saa scroll litt ned og press paa "Download the issue here" Paa side 40-52, "Fly Rod Guide Study" er det en del interessante maaliner vedrörende vekter. Hilsen Wolfram

Christian, pent arbeid, uten tvil. Men jeg skjönner ikke hensikten med det litle "gap" mellom snellefeste og haandtak. Der det som oftest sitter en metall- eller trering, en "kork-check"? Wolfram

Tja… vanskelig aa anbefale noe til en som aldri har kastet/brukt en tohaands i bambus. Men om du bygger en Hardy Wye 12'6" -taper fra "European Rod Makers", har du i hvert fall en god utgangspunkt aa eventuell utvikkle din neste stang i fra, baade mht lengde og snöreklasse. Taper'n er nok kraftig, for en # 9 eller 10 snöre, og stangen kaster overhand og spey. Om du vil gaa ned i snöreklasse en hakk, saa trekk 10% fra taper (diameter), paa alle stasjoner.

Litt lite definisjon, syns jeg. Kan du utdype litt om "gode taperinger"? Tohaandsstenger finns, i likheten med enhaands, i hundrevis av lengder og aksjoner. Fra 10'6" til 18' og mer, fra snöreklasse 7 til 12+, og fra spissaksjon via helaksjon til speyaksjon. Vel saa en smakssak som med enhaands? Hilsen Wolfram

Fine ringfötter har du laget

Stangbyggere, da spesiellt bambussnekkere: ikke bry dokk saa mye om en "set" eller 5.... http://flaflyfish.com/product-reviews/534-the-ultrawave-fly-rod-revolution.html

Gaar fint med rirknuteved. Her baade björk og svartor under lakkering.

Det er veldig flott, Sigve. STOR respekt for arbeid/slit. Wolfram

Jeg løfter på hatten, Roar! For en arbeid! Og gratulasjon til Terje. Finns sikkert ikke mange av, nei.

http://avisenagder.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=12080

Pröv her: http://www.steimler-rods.no/

Noe for de mest innbitne bambus-stangbyggere: bambus-te. Da gaar hövlingen unna som smurt....

Voks, helst bivoks er en mulighet, viss holken er litt lös. Om den er FOR lös, saa ha eksakt 2 omdreininger tape utpaa hunholken (der hanholken gaar inn), set den i chucken av en dreiebenk, og gi hunholken et forsiktig trykk (der tapen sitter som beskyttelse). Sjekk, og gjentar i tilfelle, ogsaa flere ganger og paa flere posisjoner rundt emnet. VÄR FORSIKTIG og ikke press for mye. Neste mulighet er aa paaföre hanholken et lag med tex nikkel. Til det trengs galvanikk, med ström, nikkel-anode og nikkel-lösning. Etter galvanisering slipes saa hanholken passelig. Kobber gaar ogsaa.

En annen, raskere mulighet er aa mette surringer med alkohol (rödsprit). Da ser du fargen omtrent som den vil bli med lakk.

Lille Juleaften...

Det finns ikke mye literatur paa Norsk (eller Dansk). Ikke lett aa finne, heller. Pröv antikvariater. Norrön literatur om bygging av bambusstenger BECH, Henrik "Sådan vælger og bygger man Fiske-Stænger" Chr. Erichsens Forlag, København, 1964 (130 pp) BOSTRÖM, Kenneth "Stangbygging" Montering av grafitstenger, Reparasion av stenger, Bygging av splittkeinstenger Bokklubben Villmarksliv 1997 ISBN 82-7643-101-1 (180 pp) JACOBSEN, Preben Torp "Stangbygning" Bygning af splitcane-fluestænger 'Flyleaves' 1982, 1000 copies private printing (158 pp) JENSEN, Poul Buch "Splitcanestænger" Bygning af splitcanestænger Eget forlag 1974: 10 copies Eget forlag 1976: 100 copies, ISBN 87-980542-0-1 (127 pp) Eget forlag 1997: 400 copies, Ny trykk (faksimile) 2. edition ISBN 87-89744-18-7 (128 pp) SUDER, Poul "Fra Græsstraa til Fiskestang" Split-Cane Stangens Konstruktion og Problemer Gjellerup, København, 1955 (179 pp) STEIMLER, Vidar "Restaurering av splitcane-stenger" Jakt & Fiske 1+2/1994, pp 72-74 Jakt & Fiske 3/1994, pp 76-78 Jakt & Fiske 4/1994, pp 58-61

Snelleföttene flest har en vinkel paa 7-8°, etter oppskrift. Det gaar da an og lage en "sliding band" med en intern vinkel paa 3-4° (gir en konus paa 6-8°). Dette gjör at sliding band "glir" oppover snellefot og holder snellen fast. Gir heller ingen hakk i snellefoten (ingen patina...). Paa RH-1 sees en endcap med en utfresning paa 3° der snellefot skal sitte, ved siden 2 stykk glideringer med hhv "fram-" og "baksiden" opp. Det sees en forskjell i veggtykkelsen. De har en intern konus paa 6°. RH-2 en närbilde av utfresningen i endecapsen. RH-3 viser 2 slike ringer paa en snellefot, og vinkelen de danner. RH-10 viser det i aksjon. Dette er dreidde deler. Ved kjöp av ferdige bands som gjerne er tynn i godset gaar det an og utvide det tynne blikk med en passe konus, se RH-11. Ved laging av snellefeste med kun sliding bands utvides begge ringer til en konus, se RH-12. RH-13 viser et verktöy til operasjonen. Skan nevne at ATH sneller med sine bratte fötter (stigning) er litt vanskelig aa tilpasse. Men det gaar det óg.

Her bør nok brukes K-faktor tabell for ål ?

blir knappt synlig ved "gjennomsiktig" finish

… burde ikke dette området også være "ein rein flate"? Kann slipes ned, ja. Men her er det ment som en slags "backbone" akkurat i overgangen til selve ringen, der staaltraaden er böydd som störst. Det er "maker'n" sin säregen design.

"…. ferdig preppa…" Ringföttene kommer i alskens former, se utvalg Ringe 1. Nesten aldri ferdig preppa. Jeg pleier aa slipe og polere de til MIN önsket fassong, uansett, se Ring 2. Da "glir" bindesilke lett oppover taaspissen, og surring blir pen.

Enig Vidar...

Her en grep av en P&M PPP "Master Lambiotte", som maa da väre en Havanna...

"Grit" eller "grain-size" betyr kornstörrelse. Staar paa baksiden av slipepapir. Lave tall (P40-60-80) betyr stor kornstörrelse (grov korn), höye tall (P400-600-1000) betyr mindre (smaa korn). http://en.wikipedia.org/wiki/Sandpaper scroll ned

Helt riktig. Det var min tabbe. Angitt er 3 ¾ oz. (Alzheimer light?)