Fly-Fish

Dette handler jo om en" maieribestyrer" (selskap) som påstår at oppdrettsørreten påvirker vannkvaliteten mer en jordbruk etc. Konklusjonen er jo at ørreten er den beste indikatorer på å sjekke vannkvaliteten i NZ. Hvor vil du hen? "“Regarding the assertion that trout have a significant adverse impact on freshwater ecology – Trout may be an introduced species, but they are also the most sensitive species to most contaminants, and the first to show the effects of water quality decline. Because they are widespread globally, there is also a great deal of toxicity data (data that tell us when a particular species will be affected by increasing contaminant concentrations) available for trout; certainly when compared to the data available for species which are endemic to New Zealand. Trout are therefore a very useful indicator of water quality, and protecting them ensures an additional level of protection for other species from the effects of poor water quality. "

Men det kan fluefiskere og Denne kom gratis

Håper de 500g er lange og tynne. Ellers så er de under minstemål. Og hedigvis fikk de ikke sjangsen til å reprodusere seg. Må passe på at det ikke blir for mye sjøørret.

Blir nemnt vind kan være en faktor, men det er ikke noe grunn til å sitte inne. Her er det vind og dette kunne ha endt ikke særlig bra. Vinden løftet oss opp 2-3 meter og vi landet på ryggen heldigvis på brygga. Og med mitt lave tyngdepunkt...

Jeg har vært snill i år og Nissen vil gjerne legge denne under bordet. Og da vil jeg være i likevekt. Liker tittelen Equilibrium Godt tenkt.

Hvor kan jeg få kjøpe denne til Jul?

Hvor og når: Fisker er SØ året rundt. Mest i Etnefjorden og fjordene rundt. En og annen tur ut til kysten blir det og. Etnefjorden er terskelfjord med Etneelva som hvoedlevrandør av ferskvann. Innderste pollen er vel nærmest som brakkvann å regne. Gjengen som jeg fisker med har satt noen grenser hvor nærme vi fisker mot elven. Ca 400m. Fjorden er artsrik. Området har flere biotoper hvor vi fisker og de ligger tett på hverandre. Markanter med mye ålegress hvor bunnen ligger på 6 til 10 meter utenfor.Flat sandbunn. Noen hundre meter i fra er det berg med dyp ned i mot 30 meter. Bukter med sandbunn. Nes med mye strøm. Noen plasser er kun tilgjennelig med fjære sjø. Har omtrent like godt fiske før og etter flo eller fjære. Timen rundt skifte er ofte dødt. Omtrent likt året rundt En stor våg som er 6 til 20 meter dyp med holmer og viker. Potongområde. Hvordan: Utstyr: Stenger og snøre: Bruker 9’6’’ stenger i klasse 6 og 7. 40% med intermediate (Rio outbound en klasse under stanga). 40% med Vision exstrem distance flyt synk 4. Ute av produksjon, men helt klart et snøre som passer områdene som jeg fisker i. Resten er flyt, synk5 og synk7 alt etter hvor jeg fisker og etter hva. (HA). Grunnen til jeg bruker 9’6 er at det passer fiske mitt da jeg vader en del. 10’ blir for tungt å fiske med over lengre tid for meg. Fortom: På flyt og intermediate bruker jeg fra 1,5 – 2 stanglengder fortom. Nesten alltid med spiss 0.28.(Lopper 0.24 eller litt mindre) For å kunne ta fisken hardt inn. Viktig med tanke på C & R. Flyt synk 4 varier litt. Allt fra 1m med 0.33 til 1,5 stanglende med 0.28. Litt etter fluevalg og årstid. Og ikke minst magefølelse. Fortommene min er ferdigtaperte 9’ eller 12’ spiss (fluorcarbon) 0.30-0.33 hvor jeg har en oval o-ring som jeg fester med vanlig dobbel sluk-knute. Fortomsspiss videre. Enkelt å bytte spiss, spesielt når det er kaldt og fluene slår fint over. Trenger ikke gjøre forandringer på fortommen med overganger fra store og små fluer. Fluer. Generelt bruker jeg naturlige farger sommer og høst. Vinter og vår bruker jeg ofte farger som rødt, rosa og hvit. Alle typer fluer, bytter ofte når jeg fisker. Spesielt når det er mye følgefisk. Reker, decivere, buggere og børstemark blir mest brukt. Annet. Knuteløs håv, snørekorg og termos med kaffe Fiske: Prøver å variere fluer å inn-trekk så mye jeg kan. Men har nok et mønster/erfaring etter årstid i valg av fluer og metoder. Ikke minst valg av plasser. Litt forenklet fisker jeg på ene siden av fjorden på høst og vinter, andre siden sommer og høst. Kunne nok vært flinkere til å prøve litt andre plasser, men det er blitt slik etterhvert at jeg fisker der som jeg har erfaringer virker etter parameter som årstid, vind, nedbør (farge i vannet), flo og fjære. I Etnefjorden flytter ofte fisken seg mye etter hvor fjordstrømmene presser byttedyr opp eller inn i mot land. Her er det lokal kunnskap kommer inn. Ofte er det kun en halvtime til en time det er gang i fiske for å så det blir roligere til neste gang fjordstømmene eller stimen kommer forbi. En typisk turer er beskrevet på bloggen min http://www.fluefiske.net/forum/blog/18/entry-26-sj%C3%B8%C3%B8rretfiske-den-gylne-timen/ og http://www.fluefiske.net/forum/blog/18/entry-49-gode-dr%C3%B8mmer-og-en-fin-morgen-%C3%B8kt/ Egentlig ikke så lett å beskrive akkurat hva en gjør alltid. Favoritt fiske er uten tvil om morgningen, helst være ute før det blir lyst. Mye av sjøørreten i antall vi får er mellom 200 til 600 gram. En del fisk over kiloen og noe få over 2 kilo i året. Ekstremt skjelden over 3, mindre en hvert 4 år. Hvorfor? Antall turer mellom 50 og 100 etter SØ og HA på et år. Bor ca 3-5 minutter fra fiskeplassene mine. Tidligere rapporterte vi direkte inn til fiske-alarmen (luse overvåking) med Kjetil Skår. Nå driver vi overvåking av luse-påslaget mest for UIB og UNI. Dette er en av grunnene til vi fisker mye. Selv er jeg med i sjøørretambassadør programmet til Hardangerfjord Villfiskelag og Havforskningsinstituttet hvor vi har fagsamlinger om sjøørreten. Alt fra kartlegging av gytebekker til anatomi. Miljø! Vi er en gjeng på 5-6 fiskere som treffes gjennom sesongen på jakt etter sjøørreten. Miljøet vil jeg påstå har ganske høy kompetanse på fiske generelt og det er med på løfte ditt eget nivå og erfaringer på fiske. Skriveleift er med gratis..

Heisan, Kunne vært moro med en helg på Sørlandet og fisket. Nye områder er alltid moro prøve. Til våre en gang?

Da må det være grunt (>10cm). "Nesten" på lik linje vil skape en siluett, eller en bryting i lyset mot den lysere natthimmelen. Noe som gjør at sjøørretens oppmerksomhet blir fanget.

Det er som er viktig er å skape mest mulig sliuett opp i mot himmelen. Selv om det er natt er himmelen lysere enn bunn. Litt etter samme prinsipp som havfisker bruker hvitt eller noe lysende for å få en siluett mot den mørke bunnen. Sjøørreten ser flue bedre opp i mot den lysere nattehimmelen. Er det månelyst bruk laaaaang fortom. Da kan skygge fra lina være en utfordring.

Sjøørretfiske og sjøørret er noe opptar mye av min tid. Og jeg vil ikke la denne tråden bli det er blitt til. Dette er ikke i ånden av Toggi. En som tok i mot med åpenhet og kunnskap. Ikke blærende og ufeilbar. En som jeg hadde mange utfyllende diskusjoner med på et annet flue forum. Marbakken kan kjøre sine egne tråder med sine påfunn og kunnskap. De bryr jeg meg ikke om, enda et par de kunne ha utviklet seg til noe posetivit. MEN denne tråden skal ikke bli slik den er nå. Takhøyde og være uenige i en debatt gir mening, men nå er det langt utenfor en hver fornuft. Til moderatorer. Slett de siste 10 talls sidene og led tråden inn på rett sti igjen. Dette "vaset" skremmer vannet av meg. Og tenk på hva en nybegynner tenker.

Dypper en flua i hvit pulver blir det fart på fiske og en kan holde på hele natten. Uovervinnelig bra fiske blir det også. Jeg tilhører den prosenten som ikke gjør og bruker tradisjonelt flyt og sorte fluer. Mye fisk blir det også. Tror det er infinity +1.

OK

Ser på det som bortkastet bruk av min tid.

Hva er dette da? Lover meg selv å ikke kaste bort tiden på deg.

Støtter den

Vi er jo helt enige... Tror det er viktigere at en tilpasser redskapene for fiske med C & R. Opplysningsarbeid er viktig for å ta vare på sjøørreten og spesielt med tanke på C & R. (finnes en mengde gode tråder på det og en trenger ikke ta det opp her). Et flott tiltak hadde vært å freda for sjøørretfiske fra 1. okt til 1.mai. (brannfakkel) Men det går utover oss og ikke minst tror jeg "garnfiskere" hadde fått mer spillerom. Men for sjøørretens sin del tror jeg det ville vært best.

500 NOK per fisk (oppdrett) i Hordaland. Oppdrettsnæringen betaler. Og vi gi alle pengene til kultiveringsarbeid i elveeierlaget. (Klekkeri, rydding av bekker, ungdomsarbeid, kurs etc)

Her har en jo en grei oversikt. http://www.dirnat.no/multimedia/52218/Forskrift-elv-2012-ENDELIG-med-vedlegg.pdf&contentdisposition=attachment Og i sammen med denne har du oversikt over hvor du kan fiske.. http://www.lovdata.no/for/lf/fv/xv-20040206-0373.html Buskerud = 100 fra alle sjøørretbekker som listet i Forskrift elv. Og er det bekker som ikke er registret skal en holde seg borte fra også.

slutt med det. Mener du også at vi som fisker i Oslofjorden/Holmestarndsfjorden etc. skal slutte å fiske? Hva er definisjonen? Jo den er regulert i lovverket og er 100 meter fra munning av gyteelv/bekk. betyr ikke at man kan forlange at folk slutter å fiske i brakkvann. Saltmengde og dybden saltskille i brakkvann går på er heller ikke konstant Selvsagt som tidligere skrevet utenfor fredingssonen. Dvs gytemunninger.

slutt med det.

Kjenner til Gudalsprosjektet i Rosendal gjennom både å være med å gi rogn til prosjektet og igjennom Sjøørretambassadør programmet i Hardanger. Var der inne i mai både i elva (dykket) og i labben for å se på arbeidet med DNA prøver og merking av all smolt som vandrer ut fra elva. Siden år 2000 har en overvåket all sjøørret i elva. Gjennomsnitt "overlevelsesprosent"/tilbakevandringprosenten er på 0.7%. Normalt vil den være på 15-20% i et friskt habitat. Kanskje enda større i optimale forhold. Flere sjøørretstammer er utryddet i Hardanger. Vern om bekken og ikke fisk i vernesoner. Bruk enkeltkrok uten mottaker og knyteløshåv. Hev minstemålet til 45 cm.. Fisk hele året og følg med på "ditt vassdrag".

... Vefsna, Fusta, Drevja og Leirelvvassdraget, finnes stengte fisketrapper eller andre sperreanordninger. I disse vassdragene ligger mesteparten av gyte- og oppvekstområdene oppstrøms sperrepunktet. Fra 1992 til 2001 ble det sluppet opp sjøørret forbi trappene i Vefsna, Fusta og Drevja basert på visuell kontroll. Dette ble avsluttet på grunn av faren for oppslipp av ørretlik laks, og hybrider mellom laks og ørret, som er gode verter for G. salaris.... * * fra rapporten: Forslag til innhold i ny plan for bevaring og reetablering av lokale fiskebestander etter fjerning av lakseparasitten Gyrodactylus salaris fra Vefsnaregionen Poenget mitt er at det er ikke alltid verden er lik den som finnes i Mandal. Selv om det er der det hele startet for ca 13,7 milliarder år siden. Oppdrettslaks kan gjøre mer vanskelig å skille arter. Den ser ikke ut som vill-laks, men har en mer ørretform. Stutt snut etc. (med tanke på det som rømmer som smolt eller har vært i havet noen år).

Det er ikke alltid like lett å skille laks og sjøørret. Til og med arten selv tar feil. http://www.forskning.no/artikler/2012/mars/317606 Ps. Selvsagt for noen. Venter på ny overlegen kunnskap på dette og Kult at Alterhavslaksen er stedegen i Nordalanterhavet

Er nok helt uten grunn at SØ er fredet store deler på Vestlandet og Trøndelag.