Palmer

Aha! Løp og kjøp

Nå skal ikke jeg akkurat komme med store ord ang gjeddefiske, men hvis du kan gå ned en klasse til #7, så er muligens Dreamcatcher 9,2' #7 en mulighet. Stanga fungerer ganske bra synes jeg det lille jeg har brukt den.

Sant nok. Man må jo tilføre mer energi med åpen bukt enn med trang bukt. Nå er det lengesiden jeg regnet på slikt, men det stod vel noe i linken til Jan om at 0,5 meter med line på tvers av fartsretning tilsvarer ca 25 meter med line med fartsretning. Det sier jo hvor stor motstanden i bukten er.

Tror nok linken Jan la ut forklarer mye. Lina som er på linje med fartsretining har mindre motstand enn lina som danner bukta. Man kan jo henge opp en hyssing på en pinne når det blåser. Bindt fast i en ende. Hyssingen vil henge den vei som gir minst motstand. Etterhvert som vindhastigheten øker og motstanden mellom luft og hyssing blir større enn tyngdekraften, så blafrer jo hyssingen tilnærmet rett ut etter en gitt hastighet på luften.

Med ynglinger i Sverige vil ikke ulv bli utryddet i Norge på veldig mange år. Bare for å sette det på spissen ;-) Samminlikningen gjedde ulv var ment i prinsippet. Hvis du ikke ønsker gjedde velkommen burde det være forståelig at en sauebonde ikke ønsker ulv i beite områdene sine. Det er i utgangspunktet veldig få som ønsker å utrydde ulven tror jeg. Det er også veldig få som ønsker ulven i sitt jakt terreng, beiteområde.

Tenk deg at gjedda hadde begynt å spre seg i Hemsil. Hadde du ikke prøvd å gjøre noe med det? Hører gjedda naturlig til Hemsil da? Dessuten har jeg faktisk ikke sagt noe om hvordan jeg ser på ulv/ikke ulv. Kort og godt fordi jeg ikke kan nok om det hele. Men i prinsippet er jeg mot enhver utryddelse eller fjerning av en dyreart som hører naturlig til et område. Jeg er f.eks. imot måker i Hemsil, men vil ikke utrydde alle måker i Norge for det... Ingenting er sort/hvitt slik jeg ser det. Det er når noen gjør det til "enten er du med oss eller så er du mot oss" jeg blir provosert. Det er så forbaska lite konfliktløsende. Var ikke meningen å få frem et enten eller svar, men forståelse for at dette er en utfordring for folk som kjenner det på kroppen. Jeg har hver eneste høst i hele mitt liv (siden jeg fikk være med) jaktet med løshund, frem til i fjor. Nå er ikke det så aktuelt lenger. Det bør da i mitt hode være en selvfølge at jeg ønsker å gjøre noe med det. Det betyr ikke det samme som å utrydde noe. Jeg synes det blir litt mye når hunder og sauer blir angrepet av ulv på tunet.

Tenk deg at gjedda hadde begynt å spre seg i Hemsil. Hadde du ikke prøvd å gjøre noe med det? Det er jo først de siste 20 åra det har blitt ulveland igjen og de som driver med sau i disse områdene har satt opp mengder med gjerder. Nå har det kommet nye forskrifter som gjør det tilnærmet umulig å få godkjent et rovdyrgjerde. Hvis man ikke graver og støper en kant som man setter gjerde på. Ikke alltid så lett å gjøre alle fornøyde.

Hvis vi hadde levd av å fiske ørret og gjedda begynte å ta over vassdragene, da kan det være vi hadde prøvd å holde gjedda borte på forskjellige måter vi også. Slippe hund er uaktuelt her også. Så jakta med løshund er historie.

Artig synspunkt. C&R er "helt ok" hvis man dreper noen fisker og "veldig umoralsk" hvis man ikke dreper noen fisker? Var ikke det jeg mente. Fiske i elver som ikke tåler noe uttak bør ikke forekomme, og si at man utfører C&R synes ikke jeg er grunn god nok for å kunne fiske på steder som burde vært fredet. Elles kan man bruke C&R alt man orker selv uten å kakke fisk for min del.

Bare et lite spørsmål... Hvis det står så dårlig til med en strekning av elven at det ikke bør tas ut noe fisk, er det da riktig å innføre C&R? Jeg ville da tro at det beste for elven var å frede strekningen for alt fiske. Fiske C&R på områder som ikke tåler beskatning er veldig umoralsk etter min mening. Fiske C&R på steder med bag limit som tåler noe uttak er helt ok.

http://www.capricorn.se/sv/utrustning/vadarutrustning/vadarbyxor/vision-ikon-vadarbyxor-1.html?XBLG18088=a8209dc7d15aab99a7dcc3842a9090e3 Disse har jeg hatt i flere år. Saltvann og ikke brukt mye tid på vedlikehold. De holdt tett helt til leggen var i veien for bildøra. Traff med ene hjørne på døra og da ble det hull og noe tilhørende banning.

Landet tror jeg. 200 meter til nærmeste "nabo" og det lukter grisemøkk fra jordet på utsiden. Allikevel sentralt nok til å ha ADSL tror jeg det heter

Nei ikke før jeg tar avgjørelsen at den blir mat. Om den kunne overlevd har jeg ingen formening om, nå er det av en eller annen grunn veldig sjelden at dette er en problemstilling. De steder hvor fisk skal settes tilbake, (bare elver av de plasser jeg fisker) er det å få åpnet munnen på fisken og holde den mot strømmen. De vil som regel og svømme avgårde til slutt, og hvis de ikke overlever blir de om ikke annet mat for livet i/ rundt elva.

Ikke enig med deg.Det er ikke du som til enhver tid styrer det der. Den eneste måten du kan styre det der på er la være å fiske i det hele tatt. Det vill være det beste. Det er et viktig fokus mener nå jeg så lenge du holder på med det holder på med. Du tapper fisken for energi uansett hvor flink du nå engang er. Hvordan forbygger du oppførselen til fisken? Tom. Nei styrer det ikke til enhver tid som du sier Tom, men hvis du legger skylden på deg selv og har et ønske om at fisken skal overleve, så strekker man seg kanskje litt lenger for å få fisken til å overleve. Hadde vi ikke fisket hadde vi ikke hatt C&R og dette hadde ikke vært et tema. Så samme hva så er det fiskeren som har tuklet med denne fisken og skaper situasjonen på en eller annen måte. Vi tapper fisken for energi ja, men kanskje en ide å fokusere på hvordan kjøre fisk så effektivt som mulig? Jeg velger det iallfall. De få fiskene som ikke pumper med gjellelokkene etter jeg har kjørt dem har jeg ikke dårlig samvittighet for å ta med som matfisk. Der det er mulig. Dette er bare mitt enkle syn på C&R og jeg kommer langt i fra med noen fasit, men det funker veldig fint for min del.

Der er jeg uenig. Har en venn som er marinbilolog og jobber med fisk til daglig. Bortsett fra hos gytefisk, som har tykkere slimlag saa taaler oerret skremmende lite. Sopp og infeksjoner dreper sakte. Og det er ingen mulighet for aa vite om fisken har overlevd eller ikke, saa sant man ikke foelger den aktivt i flere maaneder etterpaa. Det regner jeg at du ikke har gjort...? Det har altsaa disse gutta gjort. Sjoeoerret taaler spesielt lite pga den stadige kampen om balanse rundt det osmotiske trykket. Bra innlegg, Erik!! Kan føye meg til bra innlegg Erik, jeg også Tore. Utover det forsvarer jeg ennå mine innlegg ennå (som sagt litt tidligere..litt på trass). Du har helt rett Tmag i at jeg ikke har noen vitenskapelige undersøkelser å vise til. Men det har vel kanskje ikke du heller? (dette er ikke et surt svar). Jeg mener at forsiktig behandling av fisk kan gjøres marginalt mer uforsiktig enn det Erik beskriver SOM DEN BESTE BEHANDLINGEN (der er jeg enig med Eikre). Jeg prediker dette synet fordi jeg mener vi ikke må skremme flere fra å drive med c&r. Et prinsipp jeg mener er svært viktig. Spesielt med tanke på at jeg bor i midtnorge. Et område som har fått mer og mer besøk.. Mer og mer fisketrykk. Det eneste jeg kan forsvare mitt syn på har ingen forskningsbasert bakgrunn. Det er erfarte ting. Ex 1 ) Ei ørretelv i midtnorge har vært svært bra i mange mange år. Økt fisketrykk gav strenge fang og slippregler. Mengden stor fisk formelig eksploderte på få år. Jeg tror ikke det ble tatt mindre fisk i denne perioden. Jeg er overbevist om at det ble tatt flere. Fisken ble satt tilbake etter den behandling de fikk. Min konklusjon. Fisken overlevde. Ex 2) Når jeg var 14-15 år begynte jeg og kompisene å slippe fem-seks fisker i små fisketomme tjønner. Vi fisket på disse i ti år. Vi var svært fornøyde når vi tok fisk og noterte heftig i de sirlige dagbøkene våre om vekst det ene året i forhold til det andre. Vi var så groteske den gang at vi klippet en snipp av finna for å holde orden på dem. Etter vår oppfatning den gang var det svært lite svinn i tjønnene. Fiskene ble selvfølgelig fotografert fra den ene og andre vinkelen den gangen.. , blant annet med de håvene vi var utstyrt med da, da vi var ferske og stolte. Det der er tretti år siden sist nå.. ser ingen ære i slike fisker lengre, men likevel…. En ting skal jeg likevel si. Det der var stort sett myrtjønner. Fisken der er etter min mening sleipere og sterkere i skinnet. Ex 3) Stamfiske etter laks. En høst tok vi 70 laks på enhåndsstang. Sprang gjerne 100 meter gjennom skogen før vi hadde dem i en tilhenger. Vi kjørte til oppbevaringskar der de ble holdt i et pat måneder før aquabiologene tok over. Den høsten ble ingen laks død av behandlingen de fikk. Når det gjelder skinnet, har du helt rett. Det var høstfisk med slimete skinn. Dete gjorde at de tålte dette. Men laks opptil 15 kilo ble bært/ sprunget med et støttetak under buken. Det tålte de. Jeg skjønner godt at en marinebiolog er skeptisk til håndtering av fisk. Det vet alle som har håndtert en sø eller laks. Det ligger skjell overalt. Dette er skummelt. Her må man være mye mer forsiktig. Mitt svar Tore er ikke ment for å forsvare dårlig behandling av fisk. Mitt svar er for å fremme c&r selv om man ønske å forevige fangsten, eller få folk til å slippe tilbake fisk, selv om ikke alt ble fulgt av regler. Jeg er enig med Eikre hva som er lurt. Jeg mener ikke det trenger å være regelen. (gidder ikke ramse opp på nytt hva jeg mener er et absolutt.) Veldig enig her. Punkt 1 er å få folk til å ha lyst til at fisken skal overleve. Når det er på plass søker forhåpentligvis de fleste etter kunnskapen som skal til for at fisken overlever. Jeg mener også at fisk tåler å bli håndtert mye mer enn hva som er optimalt, men nå er vel ikke dette fora for nybegynnere innen C&R?