Gå til innhold

Bjørn Erik Øvrelid

Members
  • Innlegg

    513
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Bjørn Erik Øvrelid

  1. Kan det være en caenis av no slag?
  2. Var utskremt fra avisa i helga for å dekke noen vinteraktiviteter i familieparken i Namsskogan. Benytta anledningen til å ta noen bilder av gaupa, som var utrolig lite sjenert. [attach=1] [attach=2]
  3. Henning, jeg også har 24-70 f2.8 og 70-200 f2.8 VR1. Jeg er knallfornøyd med begge. Så har jeg i tillegg hatt 300mm F4, og på blender 4, opplevde jeg denne som minst like skarp, om ikke skarpere. Skal man opp i 300 mm, mener jeg det er bedre å bruke en 300mm F4, enn 70-200mm f2.8 med x1.4 converter feks. Jeg har hatt convertere, men jeg har aldri basert et linsekjøp på at den skal utelukkende brukes med converter. Det er et tilleggsutstyr som er kjekt å ha de gangene du virkelig trenger flere mm. Det beste argumentet for å velge zoom-linsa mener jeg må være at alle de gangene man ikke bruker converteren, så har man en knallskarp linse, som er mer anvendelig, og er desto mer lyssterk. Men MÅ man ha 300mm, så er vel fastoptikk å foretrekke - framfor converterløsninger. Spørsmålet til Beate blir vel: Hvor ofte vil du trenge så stor brennvidde? Dersom svaret er over 50% av tiden, så vil jeg anbefalle en 300mm, dersom svaret er under 50% av tiden, så anbefaler jeg ei zoom-linse, og aller helst 70-200 - tho, økonomiske betraktninger må man jo alltids gjøre selv. Når det er sagt, blir flertallet av bildene jeg tar med 70-200 skarpe, nettopp fordi fokusmotoren er så bra - som du sier. Uansett, på D800 cropper jeg så mye jeg vil.. trenger aldri converter. Så har min 70-200 vært "pressebrukt" i noen år, og har blitt korrigert for skarpet, det har også min 24-70 som fikk grundig juling da jeg mistet den i asfalten. Den måtte også korrigeres. Skal sende inn alt utstyret mitt før fluefiskesesongen starter. Støv skal fjernes, linser skal korrigeres
  4. En TC er kjekt å ha - selv om den ikke blir brukt så ofte. De gangene du trenger brennvidde MER enn blender(pga. lys gjerne) - så er det jo helt uproblematisk. De største utfordringene jeg hadde med min 300mm F4 var lysstyrke og vekt\størrelse. Lysstyrke merket jeg først når jeg tok bilder under fotballkamper på ettermiddagen, da det begynte å bli mørkere. Måtte opp i 4000-6400 iso for å få ned lukkertiden. Den samme utfordringen kan gjøre seg gjeldende om du skal ta bilder av dyr som beveger seg i skumringa. Med en D90 er jo ikke dette iso-verdier som er ønsket. Fleksibiliteten med en 80/70-200 f2.8 - hva anngår zoom-range, og lavere blender (når du ikke bruker TC) er jo gull verdt. Men du ofrer litt skarpet, og den dagen du bytter til fullformat(?), kan du måtte irritere deg en stund over vignetting. Jeg ville forresten ikke betalt mer enn 8.000 for en 70-200 VR1. Men disse er ofte linser som har fått litt juling. Få studiofotografer som bruker slike linser... Linsa mi har jeg korrigert en gang for uskarphet, og den skulle hatt en oppstramming til. (Kan være relativt dyrt) Jeg ville heller hatt en strøken 80-200 enn å gamblet på en "pressebrukt" 70-200 til 7.000 kroner, selv om fokus er treigere. Så lenge fokus er presis, så blir bildene stort sett gode. Vanlig kritisk sans hva angår bruktkjøp, altså. Jeg har byttet linser så mange ganger at jeg nøler ikke med å kjøpe noe som ikke nødvendigvis er optimalt for mitt neste kamerahus - den tid, den sorg.
  5. Som flere nevner er det liten tvil om at de er kompatible. Jeg skal selge min 70-200 om ikke så lenge, men jeg har en kjøper som venter til jeg har fått spart opp til 70-200 VR2. Grunnen til at jeg selger den, er at det er ganske kraftig vignetting på den. Altså ytterkantene kan bli noe mørke. Vel og merke, dette er ikke et problem på D90, og var ikke et problem på mine gamle D300 og D7000. Men på et fullformatskamera bruker man hele optikken, og ikke bare et utsnitt(slik man gjør på DX-kameraene). Derfor vil jeg oppgradere til VR2, som er vesentlig forbedret på det området. 80-200 har akkurat samme utfordringa, men har en treigere fokusmotor. Jeg har brukt begge (lånte en 80-200), og er utvilsomt mest fornøyd med 70-200, som har en nyere og raskere fokusmotor. Jeg hadde også en 300mm F4 som var laget av samme glass, med samme fokusmotor, og nesten samme skall som 80-200-linsa, denne var vesentlig skarpere enn zoom-linsene(både 80 og 70-200), så hvis du uansett skal på med TC for å få mest mulig zoom, ville jeg muligens gått for en rimelig fastlinse. Det kommer helt an på hva du skal med den. Husk at en 70-200mm på D90 tilsvarer 1,5x fler milimeter enn på fullformatshus.
  6. For et opplegg... Det er da vitterlig ingen som mener at man må bedrive «catch & release» i enhver anledning. Forvaltning er kompliserte greier, det er viktig at man har med seg i bakhodet at catch & release er et tiltak, og ikke en overordnet løsning. Faktisk finnes det ingen overordnet løsning, for som flere har poengtert tidligere er dette høyst individuelt og variabelt. Dette blir kanskje vel lettbeint, men strengt tatt er det vel slik at man må se det an – og lære seg å kjenne vann og vassdrag før man begynner å uttale seg om hvordan ressursen skal forvaltes. Staffan hadde en fin, variabel formel. Stereotypene gikk en gang i tiden ut på at sportsfiskere slipper ut all fisk, halvdød og mishandlet. Og brydde seg ikke om at «fisken lider». I realiteten kan vi vel slå fast at de fleste som driver med denne typen fiske er over gjennomsnittlig opptatt av sunn natur og fornuftig forvaltning. Fra vår side, er det mer vanlig å tenke at grunneiere er griske og trøblete typer som ønsker å ødelegge naturressursene sine. Mange forfekter også meninger om at grunneiere ikke vet hvilke verdier de sitter på. Det er vel flere av oss som har vært ganske glade for akkurat dette, siden vi kanskje slipper å betale for å fiske ved ei elv vi er ganske glad i. Det virker som det er for lett å dra alle grunneierne under en kam, men på deres side av saken er det sikkert mye vi kunne hatt gått av å vite mer om. Den journalistiske dekningen av ferskvannsfiske i Norge er på ingen måte preget av spesielt stor journalistisk kvalitet, selv om det av og til dukker opp noe bra. Men kritikken jeg leste tidligere i tråden/bloggen er litt sånn: «Jævla VG. bare tabloid drittavis». Det viser absolutt ikke innsikt i faget. Jeg er ikke spesielt stor tilhenger av Alt om fiske, bare så det er sagt. Men ikke på grunn av hvilke «groteske» bilder de makter å trykke. Presseetisk – er nok disse bildene godt innenfor. Men det journalistiske håndverket, det står det dårligere til med. Og uten å ha mer enn passelig innsikt i området – så henger nok dette sammen med både ressurs og markedssituasjonen. Stikk finger›n i jorda, vi er 5 millioner mennesker her i landet, og vi har en middels smal hobby. Vi kan faktisk ikke forvente et norsk «Sports illustrated – fly fishing edition». Og med begrenset redaksjonelle ressurser, kommer et begrenset produkt. At de burde skrive mer om dette, mindre om dette, får så være. De kan enten velge å lytte til leserne sine, eller ignorere de. Har fiske og friluftsmagasinene et samfunnsansvar for å bevisstgjøre folk rundt catch & release? Eller er det dagspressen som burde yte sin plikt, og bedrive litt folkeopplæring? Det kan være interessant å debattere det, men ikke på premissene som det blir lagt opp til i denne tråden. Selv jobber jeg i en større lokalavis i Nord-Trøndelag, hvor vi hver eneste sommer fyller sidene våre med «laksestoff» fra fylkets største og beste lakseelv. Spalte opp og spalte ned, finske laksefiskere med koskenkorvaflaska i baklomma, og død laks som blir hengt opp til pynt. Jeg nevner selvsagt aldri at jeg selv er fluefisker når jeg dekker slike saker, for da må jeg forklare hvorfor jeg ikke gidder å fiske laks. Hvorfor jeg bare går etter ørret, og hvorfor jeg venter til ørreten begynner å vake før jeg begynner å fiske. Poenget er at vi dekker det som skjer. Og hva er nå laksefiske i Namsen? Jo, det er som beskrevet. Fiske fra båt, fiske fra land, noen dyktige, noen mindre dyktige. Noen drita, noen konsentrert og dedikert. Dersom noen mener vi ikke burde dekke det som skjer, så bør de se nøye på hva pressens oppgave er. Dersom noen er UENIGE i det som skjer, ja da burde de engasjere seg, og stå fram i media med meningene sine. Beklager at innlegget ble så uhorvelig langt men..., ingen sa hvor mange spalte-milimeter jeg hadde til rådighet.
  7. Dessuten eksisterer vel ikke verken SB800 eller SB900 no lenger. SB910 som har erstattet begge koster over 3000 kroner. SB-700 koster under 2000kr. SB-800 var vesentlig kraftigere, men såvidt jeg husker påpekte Nikon ved lansering av SB700 at denne var bedre på energieffektivitet (flere utløsninger pr batteri) og mer intelligent (bedre TTL, og AF-assist i bekmørke som er relativt presis) I min erfaring er SB-700 kraftig nok, i studio bruker jeg de som utfyllingsblitz, og ute i feltet har jeg ennå til gode å etterlyse mer kraft.. Med unntak for de situasjoner hvor jeg holder på å gå tom for batteri, men det er vel større grad av menneskelig svikt Utover dette er funksjonaliteten den samme. Kan styres av alle blitzer med CLS (Nikons creative lighting system). mvh.
  8. Ta en titt på bildene til Jill Greenberg (the manipulator). Hun er helt fantastisk når det gjelder å kontrollere lys, og bruker slavisk en diiiiiger ringblitz, men hun bruker den aldri alene. Det er som regel minst 4-5 andre lamper som gjør svært spesifike ting, for å utfylle lyssettingen. Så avansert og grundig kan jeg ikke tenke meg at det på noe tidspunkt vil være nødvendig hvis målet kun er å ta bilder av fluer. Men at ringblitz kan gi fantastiske resultater - hvis man vet å beherske det, er det ingen tvil om. Men stiller meg tvilende til at de rimelige "makro-ringblitzene" på ebay og fra Sigma har så spesielt mye å rutte med kontra de vanlige eksternblitzene. Sånn set må jeg si meg helt enig i de som anbefaler et helt ordinært blitz-oppsett, eller macro\micro-blitz-oppsett slik som Pål Andersen har. Jeg hadde også en bracket for å montere små blitzer horisontalt på hver side av linsen, brukte to SB700-blitzer fra Nikon... ble litt overkill, og kjøpte heller et phottix-system for å fjernstyre disse blitzene... slik at jeg kan plassere de hvor jeg vil. Da kan jeg også bruke de sammen med studioutstyret mitt. Forøvrig kan jeg lett anbefale SB700, mye bang for buck der og. En god blitz som du kan peke i hvilken som helst retning. Den er kraftigere enn de som koster mindre, og nesten like kraftig som de som koster mye mer..
  9. En ekte ringblitz... vel, det koster mye.. Mer enn hva jeg ville vært interessert i å investere i en utstyrspakke rundt en D40. Sjekk feks. prisen på elinchrom på fotovideo, disse krever også generatorer til en del tusen. Ringblitzer du finner på ebay etc. er definitivt ikke samme sorten. Jeg tror ringblitzene til under et par tusen stort sett er myntet på macrofotografering. Blir sikkert et fint resultat, for det er en svært hensiktsmessig måte å distribuere lys på. Nøyaktig hvor mye bedre det blir er vanskelig å si, men har du 2-3 blitzer du bruker i dag, så vil jeg ikke tro at forskjellen blir enorm, har du en blitz, eller et par arbeidslamper, ja da kan det utgjøre en del. Kameraet ditt er som du sier litt gammelt, men linsa er det ingenting å si på. Tamrons 90mm macro er fortsatt en solid "bang for buck". Med lav iso, mye lys, helst fra et blitz-system, og gjerne en ringblitz - så får du til fine bilder med det kameraet. Men hvor mye bedre bildet det blir - og om det er verdt det - kommer an på hvor god du er, og hvor bra du utnytter kvaliteten i ringblitzen (og hvor høy kvalitet det er på denne)..
  10. Jeg driver og vurderer en D600 som andrekamera. Men er litt i tenkeboksen, må velge mellom å oppgradere 70-200mm fra VR1 til VR2, eller å erstatte min gamle D7000 som jeg solgte litt tidligere i vinter. Video er jeg ikke så opptatt av, for det bruker jeg D800 til uansett. Men jeg lurer litt på hvordan kameraet føles. Er det samme type hus som de brukte på D7000? Det er vel sagt at det er en slags magnesium-hybrid? Hvordan kjennes det? Hva er bra, og hva er mindre bra? Egentlig vil jeg ha minst 6 fps på mitt andrekamera, men 5,5 er i og for seg nært nok.
  11. Dette er like ved en gytebekk ja. Men vannstanden i bekken varierer, og det blir tidvis ganske grunt der, så jeg er litt usikker på hvor mye fisk som gyter der, og hvor stor den er. Tidligere på sommeren så jeg også lignende aktivitet, men da var det ingen fluer på vannet. Ei heller i overflaten. Etter hvert som jeg studerte så jeg faktisk masse småfisk (stingsild eller lignende) som svømte rundt, da de periodevis kom nærmere land, kom også ørreten etter. Den jagde småfisken opp i overflaten før den gikk til angrep. Jeg tok bilder av småfisk som lå å sprellet både på land og på noen blader ute på vannet... jeg kunne faktisk håvet en kilosfisk eller to fra land på et tidspunkt. Det er av og til nesten like morsomt å legge fra seg fluestanga, bare for å konsentrere seg om å få med seg hva som skjer. Jeg har tidligere stått og sett på det samme, og ikke skjønt hva fisken har spist. Prøvd med utallige klekkere og nymfer uten hell. Så skulle jeg faktisk vært så frekk at jeg fiska med streamer, om jeg var dedikert til imitasjonsfiske. Men det tenkte jeg ikke på den gangen. Selv om det klekker døgnfluer i bekken, har jeg enda til gode å se vak der. Begynner vel etter hvert å ha et godt bilde av hva som foregår. Selv om det er langt mellom kilosfisken, så er dette et vann hvor fisken vaker omtrent dagen etter at isen har gått. Jeg forlater som regel området i slutten av mai, men siden det nå ligger langs arbeidsvegen min, har jeg begynt å besøke det til andre tider. Har fortatt enormt mye å lære om dette vannet, og alle andre fiskeplassene mine, men det er vel litt av greia med denne hobbyen - man blir aldri utlært. Å bli skikkelig kjent med et vann eller ei elv krever uansett voldsomt mye tid. Og noen er vanskeligere å bli kjent med enn andre. I fjor startet jeg et prosjekt hvor jeg forsøkte å kartlegge en del elver og vann som ligger mer avsides til enn der hvor jeg vanligvis ville fisket. Problemet er at været og forholdene er stort sett de samme i hele Nord-Trøndelag, hvor jeg oppholder meg. Og når jeg aner at det er gode klekkeforhold, så ender jeg opp med å fiske på de vante plassene. Når det er dårligere vær, så drar jeg kanskje på tur for å lete nye fiskeplasser... Av og til kan man være heldig, men som regel blir det bare bomturer. Man må offre noen gode fiskedager for å finne nye plasser. Ble litt generelt om det å utforske områder, men hvorfor ikke. Det er vel meningen at vi skal prate litt om hobbyen vår og på dette forumet?
  12. Dette er nok riktig. D7000 har automatisk følgefokus i filmodus, men det virker kun sånn passe. Du bør ha en bryter du kan sette til M på objektivet. Da fokuserer du manuelt. - henrik Det er også en bryter på selve kamerahuset. Jeg slo av det meste av autofokusinnstillinger, slik at jeg bruker utløseren til å gjøre en og en fokusering. Altså autofokus, men ikke konstant... bare når jeg trykker. Jeg filmer stort sett bare ting som er statisk... og da funker det. Alternativet er skyhøy blender og manuell fokus Så, slå av autofokus, eller slå av at autofokusen kontinuerlig skal jobbe... lett å bla i menyene... finner det vel der.
  13. Anbefaler definitivt å vende deg til manuell først som sist. Innendørs bør du ha lukkerverdien statisk, på en verdi som gjør at du ikke får flimring fra taklamper. Feks. 100-dels sekund. Dersom lysforholdende varierer innendørs (ikke så ofte det skjer), er det bedre at ISO-verdien automatisk justeres(du kan slå på ISO-auto) enn at lukkeren varierer, av hensyn til flimmer. På D7000 kan du ikke justere blenderen mens du filmer (såvidt jeg husker), derfor er det nok best å sette denne så lavt som mulig når du filmer innendørs. Husk at høy ISO ofte fører til mer støy. Så det kan være en fordel å presse de andre verdiene så lavt som mulig dersom det er dårlig lys. Beveger du deg utendørs kan du tillate deg at lukkeren varierer av hensyn til lyset, siden det ikke er no særlig flimmer å registrere fra sola. Da kan du trolig tillate deg langt lavere ISO (mindre støy). Du må selv finne ut hvilke lukker og blenderverdier du foretrekker. En raskere lukker vil gi deg skarpere, men også hardere bilder, mens blenderen også påvirker dybdeskarphet i tillegg til lys. De videoene jeg lager er stort sett for å dokumentere ulike ting. Tar utgangspunkt i en lukkertid på 200, så setter jeg iso(lavt) og blender deretter - for å få korrekt eksponering. Det er jo lett å eksponere noen lunde korrekt - siden du ser resultatet på skjermen. Det krever ikke så mye fikling og lek før du får taket på det. Men det er ingen grunn til at bilder i normale lysforhold (både video og still) fra en D7000 skal bære preg av støy.
  14. Noe av det som gjør dette bildet utrolig fascinerende er at øyet på fisken er tilsynelatende knivskarpt. Det ser ut som fotografen\redigereren har lagt merke til det samme siden fargen på øyet er beholdt. Utrolig godt foto, på flere måter. Og ikke minst, bra bildebehandling. Ser mange som tilsynelatende gjør det samme med hvert eneste bilde. Går selv i den fella som pressefotograf. Men her er egenskapene i bildet rendyrket i etterarbeidet. Flott å se slikt håndtverk
  15. Filmet en liten snutt 2. oktober. Uten stativ, og har beskjært noen av bildene... ser de ble litt kornete og hakkete. Men var fortsatt bra med aktivitet i et lite vann like ved der jeg bor Skal sies at det kom et urlite vindkast, og da var absolutt all form for vaking over. Så det er temmelig skjørt.
  16. Pip pip. På løpestrengen til bikkja [attachimg=1]
  17. Joda, USB-overføring fra kamera er helt kart et treigt og dårlig alternativ, med mindre man har USB 3.0 i kameraet (slik som jeg har) Uansett bruker jeg alltid kortleser av praktiske hensyn. Du nevnte minnekortleser med FW som et bedre alternativ, i så måte kan man vel også nevne USB3.0, som er enda raskere. Det blir uansett en meningsløs og akademisk diskusjon, siden de færreste har kort som leser eller skriver over 100mbyte/sec. (Finnes et par unntak)
  18. USB er på ingen måte utdatert, men en burde oppgradere til USB 3.0 hvis man er opptatt av hastighet. USB2.0 leser og skriver vel i ca. 35 mbyte/s,.. akkurat det er kanskje ikke lynraskt, men jeg bruker selvsagt USB3.0 kortleser, og begrensningen ligger i kapasiteten på kortet, ikke leseren. Mine minnekort har lese og skrivehastighet på ca. 100mb/sec. Ordinære harddisker leser og skriver kanskje rundt 70-80?... ... Går fort nok for meg. På arbeidsmaskina har jeg uansett en SSD-disk, så ting går relativt greit.
  19. Det er ikke helt korrekt å si at de fire store rovviltartene er truet på grunn av sauenæringa. Tar du for eksempel Lierne kommune i Nord-Trøndelag så har de i løpet av de siste 10-15 årene mistet _ALLE_ sine 50 sauebønder. Fra å være ei bygd hvor folk livnærte seg av sau, har de nå blitt ei bygde uten sau, men med et bakeri hvor halve bygda arbeider. Dette er på grunn av at DN har vedtatt at lierne skal være et yngleområde for bjørn, og at man tidligere tolket nødvergeretten annerledes enn hva man gjør i dag. Denne har også blitt styrket, men ikke før alle bøndene la ned og flytta. Sauenæringa trues også, så utfordringa går begge veier. Det skal sies at det står bedre til i andre områder av landet, og sauenæringa har i høyeste grad flytta seg til områder hvor store rovdyr ikke er en like stor trussel som i Lierne. Eller rettere sagt, blitt konsentrert i de områder hvor rovdyrkonflikter ikke er like store. En av utfordringene er faktisk sauerasen, som har et langt svakere flokkinstinkt, men produserer desto mer kjøtt. Vi skal konkurrere med saueproduksjon i New Zealand, hvor det ikke eksisterer et eneste rovdyr. Det er forbrukernes krav til kvalitet som kræsjer med norsk natur. Alternativene er klare. Utrydde rovdyr, eller flytte næringa et annet sted. For kompromisser har man forsøkt å finne i 15 år, uten å lykkes. Distriktspolitisk er dette mer vanskelig enn noe annet. Vil vi at folk skal bo i bygdene og ivareta det norske kulturlandskapet? Ja da må de ha noe å holde på med. Områdene som har vært egnet for sau, er ikke lenger det på grunn av en helt annen forvaltning av rovdyr enn hva vi hadde tidligere. Eksempelvis har bøndene i indre Namdal tatt i bruk øyer i større innsjøer som beitearealer. Dette påvirker åpenbart fuglelivet, men selv her klarer rovdyrene å gjøre innhugg. I ukene som har gått ble 24 sauer tatt av en bjørn som svømte over til Gudfjelløya i indre Namdal. Utfordringene her er på ingen måte hva forbrukerne er villig til å betale, for dette er et praktisk problem som ikke løses med økonomiske insentiver. Det er et stortingsflertall i dag som har sagt at vi skal ha, og skal forvalte fire rovdyrstammer i Norge. Det er kun SP og FrP som evner å motsette seg dette. De vil aldri få flertall for sine meninger, med mindre det skjer et politisk jordskjelv.
  20. Det samme sa Tormod til meg like etter at jeg røyk min største ørret noen sinne. Selv om jeg nok var utrøstelig ennå da, sa han umiddelbart: Bra, da kjører du ihvertfall ikke fisken for lett. Poenget er vel akkurat det. Å kjøre en fisk i 5+ minutter hvis man har tenkt å slippe den ut igjen er ikke spesielt heldig. Selv om ørreten tåler ganske mye, er det med den, som det er med oss mennesker - vi blir mer utsatt for sydommer og slikt ved utmattelse. Selv om den jo lever, så hadde det nok vært bedre å gjøre unna kjøringen på kortere tid enn hva man kan få inntrykk av at er "vanlig" i enkelte fluefiskefilmer. Kanskje ikke heeelt on topic, men det er no i "ballparken" som amerikanerne sier.
  21. Eksisterer det ikke allerede en latterlig lang tråd om dette temaet forresten?
  22. Jeg har brukt henholdsvis akron og egor om hverandre de siste par årene. Opplever at egor sin 5-6x er omtrentlig like sterk som min akron 4x... Men den er tynnere, og kanskje ennå mer sensitiv for varmgang i knute og slikt. Uansett, fukter alltid fortommen, så ser ikke på det som noe problem. Mulig det er som du sier, at den taper seg over tid - men akkurat det har jeg min tvil til. Hvis det faktisk er ren fluorcarbon i materialet så skal det ikke ha noe å si. Og jeg tviler veldig sterkt på at de har prøvd seg på en såpass spansk en. Røyk en ørret,.. stor,.. 2kg+ i sommer. Tror muligens jeg skada fortommen like før jeg tok ørreten, så skal på ingen måte klandre materialet. Som vanlig er det fiskern det står på... Jeg som dreit meg ut. Kan være med på at egor er hakket bedre, men det blir bare synsing ut i fra feelingen min... ikke gjort noen form for vitenskapelige undersøkelser. Så finnes det sikkert de som har omvent oppfattelse. Liker du ikke Akron, så bytt da vel Det er en forbruksvare. Selv synes jeg både Akron og Egor holder mål til mitt bruk... bare jeg ikke driter meg ut igjen.
  23. Hvis du finner trinser med myke gummi-belegg (eller hjul, i mangel på bedre ord) så kan det funke. Jeg brukte jo rails og slikt når jeg gikk på skole. Alle de var ferdige proff-sett som koster skjorta, og vel så det.. Men hver gang jeg pakket de ut av baggen tenkte jeg: "det må no vitterlig gå an å lage dette selv". Det viktigste er vel at man har gummi på den ene eller andre siden, slik at man får mye og jevne bevegelser. Hvis du etter hvert har lyst til å bryne deg på noe så avansert som en jib, så skal du vite at du kommer langt med ei stang, litt vekt, og et sveiseapparat
  24. Hvor fikk du tak i de hjulene? De eneste jeg har funnet av den sorten har vært dreibare... som blir ganske useless i en dolly. Uansett tror jeg du kan få litt hopping på de skruehullene. De fleste bruker dobbelt sett med hjul som er vinklet inn mot myke gummislanger eller PVC-rør. Krever litt mer fikling, men da kan man lage svinger og slikt
×
×
  • Opprett ny...