André_Brµn

Hei Er det noen flere her som har tenkt seg på regnbueørretfiske på seinhøsten nå? Jeg har tenkt at vi skal reise et par turer over til Sverige både i november og faktisk også desember for å teste forholdene skikkelig seint. Har skikkelig trua jeg Hadde vært moro om noen hadde noe fluetips eller noe, for senhøstes regnbueørretfiske er noe jeg ikke har spesielt mye erfaring med, gitt Jeg har noen generelle gode planer om de alltid gode buzzerne på en rigg, og noe små svømmenymfer og streamere i mini-size (for kanskje å ta gamlegutta...). Om noen har tips å dele så kjør på. Jeg bruker stort sett bare ørret-erfaringen min til dette, og det holder stort sett, men om det er noen som har noe regnbuefavoritter for den tiden her, så hadde det vært kult å høre. Blir Norrbyströmmen i november og Strömhult i desember, med god mat og litt sosialt i tillegg da. Har jo med ivrige Elisabeth så vi må ha litt kos også EDIT: Skikkelig flate-ut-stang-utras på Elisabeth på bildet her fra i vår

Gjør det, Bård (y)

Eller for å skjære helt til beinet: Fluer som imiterer det vesentlige. Ikke skal noe nødvendigvis være lett, pent, fint, flott, beundringsverdig eller raskt eller tregt. Men godt.

Det er kanskje både en hard og dristig påstand, men jeg er helt sikker på at hadde flere brukt akkurat denne flua her under type: "Diverse vakaktivitet på kvelden" og når "de splæsh-vaker inn mot land"- typ i juli/august så hadde langt flere fluefiskere fått stor ørret. Grunnen: Den imiterer ei svømmepuppe av vårfluer på en perfekt måte, synes jeg. Svømmende klekkende vårfluepupper er det mange av generelt på den tiden, og spesielt på kvelden. Vi som fisker med denne har stor suksess med ørret og harr på den tiden her. De svømmer inn mot land rett under overflaten, og lager et fint lite plogformende inntrykk på overflata. Akkurat sånn. PDF fra siste Jakt & Fiske: http://www.thetroutbum.com/images/stories/PDF/Bruns_svommepuppe_JF2016258.pdf

Er litt enig med Waffern her altså, all den tid jeg ikke har greie på sjøørretfluer, men fiskeimitasjoner spesielt, det har jeg greie på. Tror jeg i hvert fall Virker totalt meningsløst å bruke penger og tid på å lage noe sånn "vobbleraktig" greier som vrikker hit og dit, som det ariculated stremer-greiene (tok han en time å binde flua omtrent eller), all den tid vi har supereffektive livate steamere som gjør jobben vel så bra, og vrikker vel så mye, og vel så det. Som innehar det VESENTLIGE ved en streamer på en mye enklere bygget måte. Med materialkunnskap, så skjønner jeg ikke hva en ørret-streamer-fluebinder føler han mangler, som han får med den articulated streamer greia? Mulig det bare er meg.

Hei. Det der har jeg faktisk opplevd. Jeg og to kompiser lå i telt på vidda, og var på slutten av den tiende fiskehistorien og nederst i den andre cognacflaska :-D I følge kompisen kom det siste gule lyset du beskriver, og dyttet han bakover i lyngen :-)

Fantastisk bra skrevet :-) Takk!

Kommer en fin streamer til sø i førstkommende nummer av Jakt & fiske, fra en erfaren sjøørretfisker, og den er nettopp sånn kutlingaktig (y)

Hei, Marius. Hodet er laget av Pro Softhead.

Blackhead Streamer. Nå er jeg klar :-)

Her er forresten mat-og-fluefiske-bloggen deres: http://torogthor.no/ Noen artige mattips fra mesterkokker også, for eksempel hva med ørret-tataki

I elv så liker jeg å flytte på meg, av den enkle grunn at klekkinger kan og er ofte svært lokale. Det kan være dødt et sted, så bak neste sving 500 meter opp kan det klekke som bare det. Og for det andre, så kan jeg da heller gå tilbake til første sted 2-3 timer senere eller noe sånn, for kanskje har det dratt i gang noe der da. F.eks. hvis plass én i dette tilfellet var et sted hvor vårfluene satte igang (litt senere) og plass to var et sted hvor det var døgnfluer på dagen

Takk så mye :-)

Fin og artig film fra Tor&Thor, som starter på hjemlige trakter og ender på eventyr i elva Pina på Kola.

Hehe, kult å høre, Lars

Takk, kamerat. Et år må du ta med kompisen din, Fredrik,. Det hadde vært skikkelig kult. Du, jeg og han, Bjørnar

Snart er det Harr-o-Rama på Rena Fiskecamp igjen. En årlig seanse etterhvert, og gleder meg stort :-) Det er en høstlig avslutning på sesongen hvor Lars - sjæfen selv - ber inn kjente til et lite avslutningskalas. Gleder meg stort til å møte alle de bra kara igjen som er tilknytta Renaelva :-) Selv om det er slutten på sesongen, så er vel dette på en måte en highlight i sesongen allikevel :-) (y) Det blir konge :-)

La dette være et 90-tallsminne, men husker når jeg spilte selv, så hadde jeg hvit Jackson gitar med Seymour Duncan humbucker, og en 100 watts Mesa-Boogie topp med 4x12 høytalerkasse Uff, får det blitt mer 90-tallet enn det

Veldig bra mann og kjøp til deg

Lars har nok mer i skjorteermet enn vi fluefiskere tror

Selvsagt - glad i å formidle som jeg er Forhåpentligvis ikke til noens forargelse med bilder i hytt og pine. Men storyen er ikke så spektakulær altså. Eller, den er enkel, ren og vakker, uten komplikasjoner av noe slag. Dette er andre dagen eller noe sånn på Kolaturen, og jeg hadde bestemt meg for å fiske av et brekk heeeelt så langt nede i V-en på brekket som det går an. Egentlig et anonymt vakkert unnselig lite brekk mellom to steiner. Men fantastisk giftig om man bruker øynene og leser elva. Et brekk i stor eller liten skala, blir som ei trakt for matstrømmen til ørreten. Dette var et veldig lite brekk, men fryktelig giftig for det kanaliserte insektsstrømmen godt, og hadde blank overflate de siste metrene så bugsa var lette å se. Riflete rundt, over og etter, så det var god beskyttelse for ørreten. En kulp helt i nærheten. Giftig. Jeg har vært her en gang før for noen år siden, og visste at der kunne det stå ørret. Jeg hadde sendt andre karer ned på brekket der før meg dagen før. Jeg er reiseleder, og da sender man andre folk til de beste plassene først. Jeg gikk så forsiktig ut jeg kunne, langt bak brekket på de bakerste steinene for ikke å skremme noe. Litt stridt og rifflete strøm mye av området her, men ikke akkurat på brekket. Så det var antagelig ikke så farlig med å gå ytterst forsiktig. Men man går jo for gull, og det er en grunn til at de største fiskene har blitt nettopp størst. De er forsiktige og effektive. Passer seg, og når det er god næringstilgang, stiller de seg på beste plassen og jager vekk ungdommene Der ender egentlig storyen for det var et helt vanlig kast nede i v-en og litt på motsatt strømkant, fisken tok sporenstreks i overflata, kjempa tungt og jævelsk, men jeg fikk lurt den inn fra strømmen og inn stilla på min side. Da er det jo kjørt. En kort seanse med en lykkelig fluefisker, så ble den satt fint tilbake igjen. Fin situasjon. Bildet: Her har Henning tatt en fin ørret litt ovenfor. Brekket jeg snakket om ligger ned og til venstre der, i konglomeratet av små brekk. Her var jeg så heldig å følge Henning mens han tok ørret. Det er for meg omtrent like stas å få ta bilder av fluefiskevenner, som å ta en selv. Vi hjelper, sekunderer hverandre og deler på gledene Sånn liker vi det best.

Hehe, nei den var ganske rolig akkurat her - fikk nok sjokk de 2 sekundene jeg løftet den rolig ut av vannet her

.

Det er forøvrig stusselig at ffs har blitt slik at man ikke unner andres suksess Er ikke det bra da?

Harry 90-tallsvideo, men en fantastisk fin sang. Sigvart Dagsland.