Gå til innhold

Dead Drift

Members
  • Innlegg

    348
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av Dead Drift

  1. Under tunge vespertina-klekkinger i stilleflytende elv, så fisker jeg skremmende ofte med en særdeles tynt dresset flytenymfe (krok 14-15). Vi snakker liten, pistrete hale, svart bindetråd som abdomen, en puslete thorax av svart cdc-dubbing, og en transparent liten foamklump som vingesekk. Flua fiskes både dead drift og med bevegelse, og jeg synes at det varierer hva fisken foretrekker, uvisst av hvilken årsak. Det mest negative med denne flua er at, til tross for at den henger i (eller ihvertfall i nærheten av) overflaten, så er den klin umulig å se på lengre enn 8-10 meters avstand. Denne flua har berget mange ørretturer for meg når fisken er hekta på vespertina. Det herlige med flua er at den er så stakkarslig og uunseelig, at mange som kikker i flueboksen min ikke engang stopper opp og vurderer denne som et sikkerstikk. Den blir antakelig avskrevet som en flue som har blitt spist på av litt for skarpe ørret-tenner, hva vet jeg?!?? Når marginataen klekker, så synes jeg ting er enklere. Da er det mer som funker, og jeg foretrekker ofte mer visuelle imitasjoner.
  2. Jeg tror det har vært systematisk underrapportering av sjørøyefangster de siste årene. Når i tillegg sterke restriksjoner ble innført i mange av de beste vassdragene, og arten etterhvert ble totalfredet, så er det ikke rart at mange konkluderer med at sjørøyebestanden har gått drastisk ned (basert på summen av røyer fanget). Skal man kunne konkludere noe i forhold til dette, så er feller og telling det som gjelder. Jeg er ikke noen veteran innenfor sjørøyefisket, men har vært i elver der flak på flere hundre sjørøyer har dekket bunnen på flere oppganger. Jeg har også hørt rykter om enorme oppganger utpå høsten, og har fiskekamerater som bare rister på hodet når jeg lurer på om bestanden er truet. Dette er folk som har fisket sjørøye i 25-30 år. Samtidig er det jo litt interessant at noen sammenlikner sjørøya med sjøørreten. Det kan kanskje ha noe for seg, særlig mtp hva som skjer når laks overtar et vassdrag. Hva gjør sjøørreten da? Tja, de finner seg vel sine spesielle områder i elva + at mange begynner å vandre inn i mindre elver/bekker. De sjørøyevassdragene jeg har fisket i er forholdsvis beskjedne i størrelse/vannføring. Og mengden av fisk har til tider vært enorm. Nå er ikke jeg den skumleste sjørøyejegeren, men t.o.m. undertegnede har lurt opp tosifrede antall røyer pr. døgn på noen av mine turer. Men det er kanskje ikke så vanskelig når stimer på flere hundre fisker svømmer under flua i løpet av noen timer. Det finnes alltids en galning der, som hiver seg over selv mine tvilsomme kreasjoner med dødsforakt...
  3. Var dette etter 15/7 2012? Vi hadde jo et sinnsykt regnvær i nord fra ca 13/7. Kan tenke meg at i enkelte småelver må dette ha medført en kjempeoppgang av laks, som burde gitt bra fiske deretter? Ja, jeg var der oppe de to siste ukene i juli. Det var MYE vann i elvene, til tider storflom, og oppgangen var voldsom. Når det gjelder sjørøya, så tror jeg ryktet om dens "undergang" er betydelig overdrevet...
  4. I noen perioder head & tail vaka laksen på hvert eneste kast. Hvert eneste jævla kast! Det var helt i overkant av hva som kan kategoriseres som gøy, men jeg prøvde å minne meg selv på at dette bare MÅTTE nytes i fulle drag. Det vil antakelig bli stående som en "en gang i livet"-opplevelse. Likevel merket jeg at etter 4-5 døgn på jakt etter laksen, så begynte jeg å drømme om de til tider vanskelige og ustabile fjellvannene inne på vidda. Det ble mange mil etter ørret og røye også i løpet av mine to uker der oppe, og sjelden har jeg hatt lykken så til de grader på min side. Antakelig vil 2012-sesongen for alltid stå som høydepunktet i mitt fluefiskeliv. Jeg kan nesten ikke skjønne hvordan den sommeren skal toppes. Alt klaffa, og hvor ofte skjer det i løpet av en fluefiskers tid?!?? Det har ihvertfall aldri skjedd med meg før, og jeg har vel virra rundt med fluestang i 14-15 år...
  5. Jeg har blitt mer og mer ørretfisker med tiden, og fisker kun laks i ca èn uke i løpet av året. Den uka jeg koser meg med laksefiske, så loffer jeg rundt oppe i lysets land. Greia er indianerfiske i glassklare smålakselver, med lett utstyr og (fortrinnsvis) tørrflue. Fisket minner veldig om vanlig imitasjonsfiske etter ørret, bortsett fra at fiskene i gjennomsnitt er noe større, og har færre prikker. Årets sesong i nord-norge var helt spektakulær. Jeg har ikke peiling på hvor mange fisk jeg fikk i løpet av lakseuka mi, men på det villeste sammenhengende fiskedøgnet vi hadde, så landet jeg 44 små- og mellomstore laks (ingen storlaks). Samtlige ble tatt på tørt, og de fleste tok vårfluer fisket dead drift. Etter dette døgnet sluttet vi å telle. Det ble altfor sykt! For å illustrere hvor vilt det var: Med på turen var bl.a. min far, og han hadde aldri(!) prøvd laksefiske før. På sitt første kast i en lakseelv, så landet han en laks på drøye 2 kg. På sine ti første kast etter laks noensinne, så hadde han landet tre stykker! På sitt første fiskedøgn etter laks noensinne, så hadde han landet ikke mindre enn 9 (!) laks. Og tro meg, gamlingen hastet ikke akkurat rundt... Etter min mening blir det derfor litt meningsløst å telle laks, som om det skulle være en konkurranse. Treffer man maksimalt (sånn som vi gjorde i år), og har med seg noen som kan fortelle hvor og hvordan, så kan man forholdsvis greit kunne skryte av å ha tatt 50-100 laks i løpet av en sesong. Selv om man aldri har fisket laks før, og er en helt ordinær laksefisker. Ingen av oss som var med på turen er verdensmestere i noe som helst. Vi er helt ordinære fiskere, som hadde blitt utklasset i en fiskekonkurranse, men som samtidig har bra lokalkunnskap i noen sykt gode smålakseelver i et flott område. Poenget mitt er at dyktighet innenfor laksefiske ikke nødvendigvis kan måles i antall laks som tas, selv om det i mange tilfeller selvfølgelig kan være en indikasjon på et og annet. Uansett så ligger fisket som jeg beskrev ovenfor mitt hjerte veldig nært. Jeg koser meg utrolig når jeg daffer rundt på vidda, med en slaskete firerstang i hånda, og en vår- eller steinfluevariant hengende i enden av fortommen. Det er, for meg, den eneste formen for laksefiske som virkelig fenger. Ja, jeg gjør noen få våtfluekast i humusjævlene på Sørlandet også i løpet av sesongen. Men det begrenser seg stort sett til ett døgn den siste uka av sesongen i Tovdal, og gir meg sjelden det virkelige kicket (uavhengig av fangstresultat). Da gir det meg ganske mye mer å luske etter kilosørret i flotte sør-norske skogs- og fjellvann/elver, eventuelt stikke en tur ut på natta etter sjøørreten. Men hver sin smak
  6. Hei og hå Jeg har kun fått besøkt Bellandselva et par ganger i år, og ingen av gangene har jeg fått tid til å prøve kvelds/nattfisket (som ofte er det beste). De turene jeg har hatt der oppe har vært som forventet, dvs. mye fisk mellom 100-300 gram I år verken så eller kjente jeg fisk over halvkiloen i Belland, men mengden av gyteklare småtasser var det ingenting å si på. Når det gjelder vårt spede forsøk på kombinasjonen kosefiske/kultivering i Bellandselva, så må vi vel innrømme at skeptikerne fikk rett. Det nytter ikke å kultivere det vassdraget der med fluestang. I såfall tror jeg det måtte vært arrangert fluefiskekonkurranse der oppe hver helg hele høsten gjennom, og premiene burde vært skikkelig drøye... Men det er, som du nevner, en perfekt elv å dra til hvis man ønsker å hekte nybegynnere på fluefiske. Den garanterer mange mestringsopplevelser, selv for de aller ferskeste av oss
  7. Tja, jeg tror at det kan være en sammenheng her. Dersom yngelen blir stående lengre på elva, så kan det jo hende at instinktene "fester" seg dypere. Når den så kommer tilbake til barndomselva, så tror jeg at den i utgangspunktet kommer tilbake for å knulle. Derfor er min hypotese at det er minimalt med beiting i nedre deler av elva. Når laksen derimot har gått noen timer/dager/uker(?) på elva, så kan det jo være at de gamle "forsterkede" instinktene i større grad er fremtredende, enn hos en laks som har stått på elva i kortere tid som yngel....?!??
  8. Jeg har for øvrig en annen teori/hypotese/påstand som jeg vil slenge på bordet: Laks som er villig til å vurdere beitemulighetene i elva den vandrer opp i, er langt mer beitevillig (og dermed lettere å ta på insektsimitasjoner) langt opp i elva enn langt ned...
  9. Ett år lengre enn normalt... Forøvrig så bruker jeg myke/dype stenger (eller snører som flue-Alf ville sagt...) i #3-5 når jeg fisker ørret/smålaks. Hovedgrunnen til dette er at jeg smertelig har erfart at jo tyngre/stivere/hardere (kall det hva du vil) stenger jeg har brukt, jo flere fisk har jeg røket på 0.18-0.25 mm fortom. Jeg synes samtidig det er noe herk å fiske dead drift tørt med små fluer, hvis fortommen blir for tjukk/stiv. Flua blir preget, og jeg mister troa. Dermed har jeg konkludert med at når en 4 kilos laks går bananas i ei grunn og steinete elv, og din forlengede arm aller helst ikke bør være over 0.20 mm i diameter, så lønner det seg med ei myk slaskeraie i #4...
  10. Da får de ta til takke med mine lepto-imitasjoner ;-)
  11. Gull! PS! Det så forøvrig ut som en fin plass å ha flue på fortommen også...
  12. Her fanget jeg min første fisk på fluestang: http://kart.gulesider.no/m/awVFX Hvis jeg ikke husker helt feil, så var det seint på 90-tallet. Fisken ble tatt på en Loop Black Line, som den daværende kjæresten min hadde gitt meg i julegave (noe hun angret mange ganger på i ettertid, og som også var hovedårsaken til at vi gikk fra hverandre). Flua var en Kalle Hagen (krok 6), bundet av Ørjan på Andresen Vaabenforretning i Tromsø. Laksen veide 1.6 kg, og jeg hadde lakseskjelven i minst en time etter at fisken var kakket i hodet. Husker jeg sleit fælt med å balle meg en snus. Det var en stor opplevelse!
  13. Går rykter om lurveleven i Belland om dagen...
  14. Undertegnede har vært på årets (kanskje) siste ørrettur. Deilig vær, god stemning og dead driftede vårfluer. En fin avslutning på en noe amputert sesong
  15. What?!?? Har Grønberg en håv med både vekt og målenett som funker? Har han nylig fått den inn?
  16. Nice! Går rykter om en skikkelig kubbe som ble tatt her oppe i Vennesla for et par uker siden. Det sies at den var opp mot 70(!) cm...
  17. Hvis du bor på Lund er det jo bare å rusle opp i stampa. 2. stampe holder mye fisk. For mye etter min smak. Men jeg fikk en ørret på 58 cm der oppe for noen år siden, så det kan vel tenkes at det går noen store fiskespisere der. 3. stampe har en mye tynnere stamme med større fisk. ville prøvd meg der i første omgang.
  18. Jeg merker at jo mer jeg fisker, jo mindre opptatt blir jeg av utstyr. Det begynner å bli ganske mange år siden jeg svidde av mer enn 2000 kr for en fluestang, og jeg tror det blir lenge til det skjer igjen. Favorittstanga er en dyp "slaskeraie" av typen HiLevel - 8'9'' - #4, og den betalte jeg vel 800 kr for på restsalg. Samtidig har jeg blitt mer og mer gira på å leite opp nye fiskeplasser de siste årene. Ingenting er vel så spennende som å komme til en ukjent plass, som helst ligger litt utilgjengelig til, og dermed har få spor etter mennesker. Hvis man i tillegg har brukt tid og energi på å leite seg frem til plassen, og atpåtil klarer å lure opp en og annen storfisk, så gir det ihvertfall meg en langt større lykkefølelse enn det meste jeg kan komme på i farta. I den forbindelse så er jo dette en svært velkommen tråd. Enkelte tips nikker man gjenkjennende til, og man får bekreftet at andre (og dyktigere) fiskere bruker mange av de samme strategiene som en selv for å finne sine jordbærsteder. Andre tips er kanskje noe man aldri har tenkt på, og får lyst til å utforske mer. Personlig så synes jeg derfor dette er en veldig lærerik tråd, som inspirerer til nye "leiteaksjoner"
  19. Jeg gjør egentlig det meste galt, nesten hele tiden. Men av og til slumper jeg til å få fisk. Sjelden spesielt store fisker. Mest i 2-3 hektos klassen. Heldigvis er disse ganske lettlurte, og er man lettlurt blir man rævpult (i følge sangen). Hvis jeg en sjelden gang slumper til å se en stor fisk, så bruker jeg som regel å klare å skremme den. Stort sett lenge før den har sett flua mi. Dermed kan man vel konkludere med at jeg nesten aldri velger ut fisken. Da ville jeg jo valgt de som er myyyye større enn de jeg bruker å kroke....
  20. Spennende! Vi får ta videre avtaler på PM, slik at vi ikke kjeder andre lesere med off topic.
  21. Jeg var helt sikker på at løvetann-greia bare var en klassisk Lillemann-fleip, men nå ble jeg litt usikker...
  22. Jeg kan ikke uttale meg om hva som er greia for å bli en dyktig ørretjeger, til det er jeg altfor langt unna definisjonen selv. Men jeg kan uttale meg litt om hva jeg ser etter her i Agder. For meg er nesten det viktigste at gytemulighetene ikke er for gode i vassdraget. Jeg er nemlig i ferd med å utvikle et intenst hat rettet mot overbefolkete vassdrag. Et problem jeg sjelden støtte på oppe i nord (ja, jeg er nordlending ), men som er pari her nede på Sørlandet. Det betyr at det blir mye prøving og feiling ute i felten, ettersom jeg (som Staffan er inne på) foretrekker å lete etter elver og vann med muligheter for god pH (kalkrik berggrunn). Det har selvsagt med insekter/krepsdyr å gjøre. Ellers er jeg overrasket over hvor mange små perler som finnes her sør, hvis man gidder å lete litt. Det er ikke vassdrag med rekordfisk, men i løpet av de siste årene har det blitt tatt ganske mange ørreter mellom 1-2 kg i min lille fiskegjeng. Og det holder i massevis for meg, ihvertfall når vi snakker Sørlandet
×
×
  • Opprett ny...