Kortversjonen er at Tom Whiting har basert sitt doktorgradsarbeide på fremstilling av genetisk hackle for fluebinding (eller rettere sagt er dette hva som ble utkommet). De forskjellige hønserasene som er avlet frem har gradvis og gjennom mange år gitt stadig bedre hackle for fluebinding. Tidligere ble samtlige nakker nøye taksert og klassifisert som nevnt ovenfor, men dette gjøres ikke lengre i samme grad som før. Avlen har rett og slett brakt frem kvaliteter som er mye jevnere nå enn de var for bare 10-20 år siden. Hovedtrekket er at fjærstammene har blitt tynnere, mer solide og at lengden på fibrene har blitt jevnere. Nakkene har med andre ord ikke så stort spenn mellom fjær for binding på mange krokstørrelser som før. Og kvaliteten på sadlene har også blitt tilsvarende bedre. Ulempen er at du på en saddel nå kan binde "tusenvis" av små fluer, men knapt finner fjær for krokstørrelse 12.
Kvalitetsmessig er det ikke så stor forskjell på nakkene, men bruksområdet varierer. High & Dry har gjennomgående lengre fjærfibre og noe større mellomrom mellom dem enn f.eks Whiting nakkene. Hebert Miner kanskje et sted i mellom. Fargeutvalget har også endret seg dramatisk over årene. Whiting kunne du få i nesten alle tenkelige farger og nyanser, men jeg antar at ettersom etterspørselen har økt, har de også vært nødt til å redusere bredden og utvalget i farger. Dette i tillegg til at High&Dry og andre produkter har tilkommet som et supplement til grunnproduktene.
Uansett så er nakker "ferskvare" med individuelle variasjoner. Kjøp hos forhandler som vet hva de driver med og velg dine produker etter hva du skal bruke dem til.