Gå til innhold

Jørgen Korstad

Members
  • Innlegg

    986
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

    Aldri

Alt skrevet av Jørgen Korstad

  1. Har noen plasser i Finnmark som få plasser kan måle seg med ja...
  2. Joda, var helt greit med drittvær innimellom... Men kjedelig å se på den perfekte elva når den ble pisket opp av nordavind og øsregn...
  3. Fjorårets tur ble noe lengre enn de siste årene, noe som ikke var meg i mot. Var i Finnmark i 18 dager, ei uke av dette guidet jeg, og fisket lite. Var også ganske uheldig med vær og føre, men det må man regne med kan skje. Hadde 3 fine tørrfluedager, resten blåste eller regna bort og var kalde. Men klarte å lure opp noen fininger alikevel da, og snittvekta på prikkefantene jeg fikk lå mellom 1,5 og 2kg, noe som må regnes som riiimelig bra selvt til Finnmark å være . Legger ved noen bilder, to av ørretene er over den magiske trekilosgrensa, en laks på over 20 (ja, fisker litt laks også), en på 13-14kg, en tørrfluesjøørret på over 2 osv. Så ja, utstyret fikk kjørt seg...
  4. En annen storørret etter utsetting [attachimg=1]
  5. Storørret på vei tilbake til standplassen i elva [attachimg=1]
  6. Har selv tenkt på øvre deler av Stjørdalselva, men de turene jeg har vært i vei har jeg bare observert småfisk...
  7. Mye bibio i Porsanger i begynnelsen av august, så de var nordafor også...
  8. Min erfaring er at det er ganske dødt fra slutten av august. Lite insekt og vaking, men sikkert mulig å treffe små klekkinger...
  9. Veldig variabel vannstand i Nea. Ikke for å prøve å stoppe deg. Bare til info... Treffer du på der, kan du treffe skikkelig!
  10. De siste dager: De siste dagene av oppholdet ble preget av hard nordavind, kaldt vær, nedbør og null innsekter. Bibioene gjemte seg, vårfluene så ut til å være utryddet, og de få døgnisene jeg så klekte mens jeg var på jobb... Det åpnet seg tre små vindlommer med mulighet for blindfiske. Den første vindlomma gav meg en sjanse på en ørret av det store slaget. Hadde den på i et lite minutt før den røk fortommen (var nok godt over 2...). Kroket også en skikkelig storing i den andre lomma. Denne mistet jeg ila første utraset. Også denne fikk jeg se, og vil anslå den til over 3! Siste lomma varte i ca 45 minutter. Satt forgeves og venta på vak, men som kjent vaker ikke fisken uten at det er innsekter der... Jeg måtte blindfiske. På denne plassen kjenner jeg standplassene, og begynte å fiske av disse med en bibio. Ved den tredje gode standplassen la jeg flua et par meter ovenfor steinen under vannet. Fisken sto ofte foran denne. Da flua var omtrent en meter fra steinen, steg en fisk opp til overflata . Ryggfinnen stakk over overflata. En skikkelig hai! Det var netsn så jeg rykka unna overflata. Fisken sto slik til bibioen kom frem. Bare løfta hodet litt, så den sklei inn i det enorme gapet. Fisken gikk ned, vifta litt med halefinna. Jag var i et kvart sekund paralysert. Aldri sett så stor ørret!! Tilslaget festa flua i fiskekjeften. Bare den ikke går ut i dyprenna. Vannstanden var meget lav, og steiner stakk opp! Og selvsagt gikk den ut i dyprenna. Egentlig skjønner jeg det på denne vannstanden, og det som ikke skulle skje skjedde... Snøret ble slakt, og jge hadde en flue mindre... I ettertid vil jeg anslå ørreten til å være minst fem kilo, men kunne like gjerne være sju... Ja, ja. Jeg klarte i allefall å lure den... Nå er Finnmarksturen over. Håper på bedre forhold neste tur!!
  11. Er i Lakselv fram til søndag. Værmeldinga er ikke den beste Får se hva det blir til...
  12. Ser ut som om dere hadde en fin tur Willy . Viktig å ofre til ildgudene... Her er det fortsatt hard nordavind, og ikkeno ørretaktivitet i overflata. Blir en tur etter storlaksen i kveld...
  13. Dag 6: Vind, vind og atter vind. Etter jobbinga i dag var det så mye vind at tørrfluefiske var uaktuelt. Ble en resultatløs tur etter laksen, ellers hviledag... Dag 7: Nordavind fra alle kanter, regn og 8 grader. Finnmarkssommer. Ble dårlig med tørrfluefiske i dag også. Dro en liten kveldstur i Lakselva og henta en smålaks. Kaffebål og sjitprat. Alt som det skal være... Kjipt med to "værfaste" ørretdager, og værmeldinga forteller at det ikke skal bli bedre til jeg skal sørover igjen. Får håpe på noen godværslommer. Forresten; makan til Bibiosverming som det har vært de siste dagene har jeg ikke sett maken til... [attachimg=1]
  14. Dag 5: Da det går galt... Etter å ha guidet laksefiskere hele dagen, kjørte jeg et stykke unna til ei lureelv ikke mange fisker i. Jeg hadde observert rimelig store mengder Bibio ila dagen, og regnet med god vaking. Vinden stilnet av. Allerede ila det første minuttet ved elva vaker en meget pen fisk. Snutevak med innlagt snorkelsnøft. En av elvas griser fråtsa i Biobio (i allefall i hodet mitt). Fra der jeg sto så jeg ikke hva den tok. I lufta var det endel aurivillii-spinnere, det kunne like gjerne være det den tok. Etter det tredje vaket vader jeg ut. På vei ut møter jeg et svømmende lemen, og snart kommer et til. Skikkelig lemenår i Finnmark. Da jeg er ca 15 meter fra der fisken står stopper jeg. Den står på en plass leg har tatt mange stoore fisk, bla persen som var 76cm lang og aldri veid... Fisken kommer opp igjen, men jeg klarer ikke å se hva den tar. Ser heller ingenting rundt meg. Det er ingen spinnere i lufta over elva, og tar derfor sjansen på å knyte på en bibio på en 0.14 spiss. tynnere tør jeg ikke i denne elva med disse storfiskene i kombinasjon med stor stein. Legger ut flua en drøy meter ovenfor fisken med et lite plopp. Bibioer krasjer jo med vannet, så det må høres. Nesten øyeblikkelig kommer fisken opp og stiler seg høyt i vannet slik at den lager en plog. Dette går veien!!! tenker jeg. Fisken stikker snuten opp og snøfter i seg flua. Tilslaget sitter og fisken slår med en enorm halefinne i overflata. Den går rett ut i dyprenna, og jeg kjenner det skraper mot stein selv om jeg med mine 191cm og apearmer strekker meg så høyt jeg kan for å unngå det. JEg får etterhvert fisken inn på grunna rett foran meg. Den er minst like stor som den på 3,4, kanskje større. Etter nye to minutter oppfører fisken seg eksemplarisk. Den begynner å vise tretthetstegn. Den tar et siste utras på 5 meter mot dyprenna og stopper bak en stein. Plutselig kommer ei and (en brunnakke) og buklander 5-10 m lengre nede. Fisken får panikk, jeg blir forfjamsa, og før jeg vet ordet av det er fisken på baksida av steinen, og det tåler 0.14 dårlig. Stanga slutter å bøye seg, dalen fylles med banning, og jeg skal definitivt tilbake på andejakt. Resultat i dag: Nada...
  15. Endelig snudde været til sørlig, men det ble vel mye sørlig. Mye vind ødela for elvefisket. Dro derfor opp til et vann på fjellet vi har døpt til Akvariumvann. Der kan man sitte på en høyde og se ned i en utposning av vannet som er 1-2m dyp med lys mudderbunn. Der inne går fisken jevnt. I det jeg kom til vannet gikk det en fin fisk inne i laguna. Etter som det ikke var mye innsekt i lufta, bandt jeg på ei cdc-vårflue, og lompa den ut. Et par forsiktige stripinger, og fisken kom som en rakett. Tok flua og ruste ut. Etter en kort kamp som bl.a. inneholdt fjellklatring med håven i munnen og stang med fisk på i den ene hånda kunne jeg håve en fin hannørret på 1,3kg (om enn noe slank). Gikk opp og satte meg på toppen. Sola steika og alt var topp. Plutselig dukka det opp to karer fra Tromsø. Satt og prata med de og så på flere fisk på 1-2 kilo som gikk 10m unna og cruisa. Jeg lot de være, og tok heller noen bilder. En flott dag med ett fluekast og mye trivsel!! [attachimg=1] To be continued...
  16. En liten Finnmarksørret (gidder ikke legge ut trønderørretene, da bildene er for avslørende). 1,3 og noe slank... Dårlig mobilbilde... [attachimg=1]
  17. Takk for det karer. Skal se om jeg får oppdatert litt til fremover. Ei uke igjen av Finnmarksturen. Bare så kjipt at jeg må jobbe mandag til lørdag til uka (guiding av laksefiskere) fra 09-18...
  18. Takk for det gutter. Men venter fortsatt på ei god klekking. Da blir det fisk da...
×
×
  • Opprett ny...