Første dag på årets finnmarkstur. En stor fisk står og vaker på et brekk. Har sett to vak på fem minutter. Bare snuta som bryter overflata og tar døgniser size 17. Knyter ny fortom, finnner ei passende cdc-comparadun, knyter denne på fortommen. Vader forsiktig ut. Legger ut flua. Fisken talr. Tilslag. Kamp. Røye på over halvannen i håven, Glede.
Ny fisk starter å vake. Vader ut med samme flua. Legger ut flua. Fisken tar i et meeeget rolig head-and-tail vak. Tilslag. Vannvittige utras og plasking. Fisken går dypt nedstrøms. Løpe etter. Fortommen skarper mot stein. Etter 20 minutter begynner jeg å få kontroll. Fisken begynner å bli sliten. Har fortommen innenfor stangringene. Bare en stanglengde ute. Håven tas ned fra ryggen. Legges i vannet. Fisken trekkes mot håven. Vannvittig stor. Hodet kommer over håvkanten. Rekker å tenke YES! før snøret plutselig blir slakt, stanga retter seg aggressivt ut, fisken glir rolig ned i dypet igjen. En ørret som var godt over 5 (ikke hekto, men kilo), og kanskje over 6. På døgnis size 17. Fortommen tålte ikke steingnissinga... Kjipt, men jeg fikk se den over håven. Det ville ikke vært plass...
Next time...