GeirD

Jeg er ikke lærer, men gir deg uansett en S for dette. Du er en god forteller!

Her er det mye å lære! En flott historie om klassisk overbeskatning av storfisken, samt feilgrep for å prøve å korrigere feilene med utsetninger som ikke fungerte. Og det viser hvilket enormt arbeide det er å gjenopprette bestanden i et større, tidligere godt fiskevann. Dette vannet er 7 km langt, så vi snakker ikke om et lite tjern! Det sies i artiklen at Takvannet er trolig den best studerte innsjøen i Norge. Da synes jeg konklusjonen som presenteres om hvorfor storørreten kom tilbake er litt merkelig. Det sies "Uttynninga hadde nemlig gitt rom for unge og små røye i strandsona, noe som var god byttefisk for ørreten." Var det ikke ung, smårøye i strandsonen før, da vannet var proppfullt av smårøye? Personlig tror jeg storørreten kom tilbake fordi næringsgrunnlaget på insekter og marflo nå var så godt at ørreten klarte å spise seg opp til fiskespiser-størrelse. Ørreten må ha en viss størrelse før den kan begynne å beite på smårøya, og den størrelsen nådde den aldri da det var overbefolkning og hungersnød i vannet.

Jeg klipper bort kanskje 5% av fettfinna, og kun nok til at jeg kan se at finna ikke er hel. Ett klipp helt bakerst, med ei vanlig saks. Jeg har fanga flere fisker igjen etter merking, og et par fisker 2 ganger etter merking.

Jeg har egentlig ikke peiling (vitenskapelig) men vet at fettfinneklipping ofte blir gjort av fagfolk ved utsettingsforsøk, både på laks og ørret. Såvidt jeg vet klippes også hele fettfinna bort på smoltforsøk, så det kan neppe skade. Jeg klipper sjøl på ørret i små tjern for å sjekke vekst og gjenfangst for å få inntrykk av bestanden. Men kun et lite hakk med ei vanlig saks. Og i veldig liten skala.

Hvis du har liggende TMC 103BL i størrelse 15 og 17 som du ikke kommer til å bruke, så kjøper jeg gjerne.

Takk for gode tips! Det er lineoverflaten jeg er mest opptatt av i denne omgang. Og har lina en profil som ligner på Highwater i #5, så er det et pluss.

Jeg har lyst å prøve (kjøpe) ett nytt fluesnøre til neste sesong, men hva skal jeg velge? Og jeg har ikke noe fluefiskekompiser rundt meg som jeg kan prøve hos. Jeg liker godt profilet til Highwater, og dette er mitt favorittsnøre i dag. Med det jeg ikke er fornøyd med er overflaten. Jeg synes snøret blir fort trått. Tørt og nysmørt er det en drøm å fiske med, men det holder ikke lenge. Jeg bruker Loop Opti Stream i skogsvannet og synes dette har en mye bedre og glattere overflate. Men Stream er et kortklumpsnøre. Jeg vurderer derfor å kjøpe et Loopsnøre med lengre klump. Kanskje 12-14 meter. Eller et annet tilsvarende snøre. Noen som har tips eller meninger?

Fiskerbøllene gir seg ikke i Bergen. Først ulovlig utsatt gjedde, og nå abbor! Eksempel på stygg miljøkriminalitet: http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Tveitevatnet-fullt-av-ulovlig-abbor-2991456.html

Gammelrock med Eilert får meg i godt humør: https://m.youtube.com/watch?v=cPHiCCbcsHE https://m.youtube.com/watch?v=ax-FupMg1CY

Jeg så et program og skihopping på TV i vinter. Det så ganske gøy ut, og jeg har bestemt meg for å drive med det. Jeg trenger derfor råd om utstyr. Tenkte jeg skulle gå for det beste med en gang, så slipper jeg å angre seinere. Hvilke ski er dyrest? Hvilken aksjon anbefaler dere? Er det tuppflex som er mest populært? Skia skal brukes i mellomstore og store bakker. Regner med å hoppe langt. De skal også brukes i en del vind. Spiller fargen på hoppdressen noen rolle?

For et par år siden kom jeg borti bra vaking på Lyngbladbiller i Tysvær i Rogaland. Så da måtte jeg lage noen imitasjoner. Jeg brukte celleplast, UV-lim, gullfarge vannfast tusj og antenner av gummibein. Svart under. Lagde de i størrelse 16 på TMC2488, som blir et hakk større enn originalen. Billene er så små at man sikkert kunne brukt kun en liten svart ulldott som imitasjon istedet. Fluene satt fint i billeboksen min, ubrukt, inntil forrige uke da jeg på nytt ramla over denne billa på vestlandskysten. Fisken vaka i perioder aktivt på biller som blåste ut på vannet. I krusningene var det vanskelig å se når den tok min flue, men med litt flaks lyktes jeg å kroke fisk. Lyngbladbilla finner man gjerne der det er mye røsslyng. Den er, som de fleste biller, elendig flyver. Det går knapt fremover! Når det var overskya og temperaturen var under 8-10 grader, satt den mest i ro. Men når sola kom fram, kviknet den til og tok til vingene. Da fløy den stort sett rett opp, og lot vinden stå for transporten. Som da førte til at et stort antall havna utpå vannet. Så sol og litt vindkast er ideelle forhold. Lyngbladbillene kunne være en pest og en plage for folk langs kysten for et par år siden. De opptrådte i så enorme mengder at det ikke gikk an å sitte ute på verandaen og spise. De var over alt. Folk måtte skalke alle luker i husene for å holde de ute. Er det andre som har vært borti fiske på Lyngbladbiller?

Frequent Flyer er ingen "premium"-stang. Den er vel heller i midtskiktet, sånn prismessig. Ca 2500kr. Men at korken ikke er noe å skryte av, kan jeg være enig i. Her er det mye sparkel!

Har du problem med knuter og ødelagt fortom kan et tips være å sjekke fortommen HVER GANG du gjør et dårlig kast der fortommen lander i en kladas. Fortsetter du å kaste etter et vasekast, risikerer du bare at knutene strammer seg og blir vanskelige å få opp. Du synes kanskje det er litt tidkrevende, med det er en del arbeid å bytte fortom, også. Ha ei sikkerhetsnål tilgjengelig på vesten til å stikke opp og løsne knutene.

Mange bra tips, Espen Ø! Takker! Det var interessant det du skrev om batteripakker som kjenner etter spenning og starter automatisk. Jeg har akkurat oppdaget den samme problemstillingen og strevd med å finne løsning på det. Har du link til batteripakker som er slik at de starter automatisk. Alle mine batteripakker må jeg slå på for å starte ladingen.

Ja så er det bare å søke Statens Strålevern: :-) http://www.nrpa.no/nyheter/92092/forbud-mot-sterke-laserpekere

Alternativ til mange ekstra batterier er å kjøpe et større usb-batteri (10-15000mAh) som har kapasitet til å lade GoPro-batteriet 5-6-7 ganger. Da har du også mulighet for lading av mobiltelefonen på tur, samt alt annet som kan lades med usb (ipad, gps, vanlig kamera etc). Noen har også innebygd lys, eller med ei USB-LED-leselampe har du lys i teltet i maaaange timer. USB-batteri finnes også med solcellepanel, men tviler på om den er særlig effektiv, siden arealet er så lite. Med wifi-fjernkontroll på mobilapp, eller kanskje helst GoPros egen lille fjernkontroll, kan du plassere kameraet på strategisk sted og starte opptak først når det skjer noe. Rekkevidden oppgis til rundt 100 meter. Jeg har i hvertfall registrert 50 meter.

Prosentangivelser som 60-100% har ofte med vurdering av giftighet å gjøre. At 60% regnes som samme giftklasse/giftighet som 100%. Sier databladet at det inneholder 100% (w/w) så gjør det nok det. Ren isopropanol. Takk for tipset!

Blå rens er isopropanol med tilsatt fargestoff. Spylervæske og kondensfjerner kan inneholde isopropanol, men like gjerne andre alkoholer. Rødsprit er metanol med fargestoff og brekkmiddel. Isopropanol er fin til en del bruk fordi den fåes i 99,9xxx%. Dvs det blir så godt som fritt for reststoffer når den fordamper. Fin til for eksempel reingjøring av elektronikk, ting som skal limes osv. Og den er mindre agressiv mot en del plastmaterialer enn aceton.

På HMS-databladene lista hos Biltema står det at et par av spylevæskene de selger inneholder 1-5% isopropanol. Står det 100% isopropanol på din?

Var på Biltema på Sandsli og leita etter isopropanol i går. Ingen som hadde hørt om isopropanol der, og søk i databasen viste null svar. Hvor stor flaske fant du?

Det står virkelig respekt av denne innsatsen!

Bra tips! Takker!

... (Prøvde å legge inn et bilde. Måtte melde pass.)

Jeg synes Lacustris og Aestivalis er så like at det er vanskelig å skille dem på utseende. Lacustris er litt mindre. Eller er det noen andre gode kjennetegn å skille de på, Itte Hackel? Tar gjerne imot tips. Typisk for Siphlonurus er at den er ei stor døgnflue, har stor bakvinge, to haletråder og lange forbein som den strekker frem og flyter på når den flyr. Ellers så er Aestivalis i dun og spinner så ulike at man ved første øyekast lett kan ta de for to forskjellige døgnfluer. Nyklekt dun er grågrønn på farge med ganske tykk bakkropp, mens spinner er mørkebrun med lys buk. Hannene slankere enn hunnene. Hann på ditt bilde, Bdale. Det ser du på kloa mellom haletrådene. Som spinner kan de sitte i dagevis i trærne og vente på de rette forholdene for parring og egglegging. Og når det skjer, som på kommando, kan de plutselig dukke opp i enorme mengder. Ganske fascinerende å oppleve!

Nr1: Abbor stekt i mye smør med salt og pepper. Finnes ikke her jeg bor, men etter en ukes padletur på Isteren er jeg ikke i tvil. Nr2: Fersk, kokt torsk.Tradisjonell. Eller med mølje. Blir aldri lei. Nr3: Stekt lyr i fløtesaus. Den fisken jeg spiser mest. Matfisken som er enklest å fange på Vestlandet. Sommerens første makrellmiddag er alltid en opplevelse, men blir fort lei smaken. Ørret synes jeg varierer mye. Fjellfisk på sitt beste er god, mens skogsørret ofte smaker myr (dritt). Flyndre og steinbit er så variabel på smak at det er sjeldent jeg velger det om jeg har alternativer. Har de gått på bløtbunn smaker de vondt!