Gå til innhold

GeirD

Medlem NFF - 2017
  • Innlegg

    648
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Alt skrevet av GeirD

  1. Hvis du er helt nybegynner på foto, ville jeg heller vurdert et bra kompaktkamera. Mange tror at speilrefleks er nøkkelen til gode bilder, men det trenger ikke være sånn. Det kameraet du tar best bilder med, er det du har med deg! Ikke det som ligger hjemme i skuffen. Kompaktkameraene er glimrende på makrofotografering av insekter, mens for et speilrefleks må du ha eget makroobjektiv (en del tusen kroner), eventuelt mellomringer (billigere). Tele var et minus på kompaktkameraene, men nå får du også bra tele med ok optikk på disse. Jeg har både bra speilrefleks og kompaktkamera, men det er kompaktkameraet jeg bruker (Panasonic TZ7). Det er stort sett kun på action-foto jeg savner speilrefleksen. Skal du ta bra vakbilder bør du nok ha speilrefleks fordi andre kamera stort sett blir for treige. Med speilrefleks er jeg på fototur, og mye annet utstyr må vike på grunn av vekt og volum. Med kompaktkamera er jeg på tur, med kamera. Eksempel på bilde tatt med mitt lille kompaktkamera med bra zoom: http://www.dyvik.net/NATUR/2010/Vikafjellet%2001012010/Rype-P1020100c.jpg
  2. Den Wonderrod 8 3/4 kan ha vært min andre fluestang: Tjøstheim Wonderrod 1470, AFTM 7-8. Grei stang det, den gang, men man måtte ta seg god tid under kastinga, for denne var sein. Vi er på midten av 70-tallet. Første stanga var ei Hørgård Splitcane jeg arva som 12-åring, 9,5 fot, 3-delt klasse 8-9. Tung som bly. Veide minst 200 gram, og jeg var ingen kraftkar den gang (heller). Utstyrt med et flytende Level snøre, altså uten avsmalning i noen av endene, og i klasse 4 (!), sier det seg selv at jeg kom ganske skeivt ut i kastinga fra starten av. Men snøret var billig! Tredje stang var Vangen 603, eller var det 703 (?) og da var vi i gang. Carbon-revolusjonen! Splitcanestanga mi hadde opprinnelig to tupper. Den ene knekte jeg en dag jeg var ute og sykla, og lærte "the hard way" hvorfor man ikke sykler med tuppen fremover. I hvert fall ikke pekende ned i bakken. Det er søren ikke lett å stoppe på en sykkel i løpet av 9,5 fot. Første tuppen knekte han jeg arva stanga etter da han prøvde å spidde ei stokkand! Han støkte anda på nært hold under fiske, sendte stanga som et spyd etter anda, bomma, og ... Sikkert et eller annet jaktinstikt som plutselig klikka inn. Nå er vi ganske OT og milelangt unna tidenes beste ørretstang! Men morsomt å tenke på.
  3. Nei nå var du pessimistisk, Staffan! Det er ikke SIKKERT det går til helvete! Må jo være optimist! Men at det fremdeles er politisk legitimt å ha mål om økonomisk vekst i alle mulige sammenhenger er noe som stadig forundrer meg. Alle vet jo at vi ikke stadig kan forbruke mere og mere. Alt kan ikke øke i all evighet - det sier seg selv. Målet må jo i første omgang være å stabilisere forbruket, for så å redusere det på et nivå hvor det er en form for økologisk balanse. Så er det dette at vår globale økonomi visst nok er basert på vekst for å fungere. Men hva vet vel jeg .....? Jeg kjenner forøvrig en fjordfisker på Vestlandet som driver aleine med en relativt liten båt, og han klarer seg helt fint økonomisk.
  4. Dette var bra sagt, Tore! Støtter den!
  5. Det må ha vært en herlig opplevelse, Jørgen! Fluefiske i kortversjon: 1. Spotte stor fisk som vaker 2. Fiske på stor fisk 3. Få den til å ta flua di. 4. Kjenne på kreftene dens. 5. Landing 6. Veiing/dokumentasjon Jeg er stort sett fornøyd med å oppleve punkt 1 og 2. Spenning til tusen! Tar den i tillegg flua, og jeg får kontakt, har jeg opplevd nirvana. I fjor mista jeg 4 stk 2kg-pluss-ørreter i løpet av ett døgn på tørt i elv. Helt vilt! Har aldri opplevd noe i nærheten. 3 fisker bare løsna, mens den fjerde sleit da den gikk utfor brekket med 0,12 fortom. Jeg gikk bare og flirte etterpå! Bortsett ifra etter den som sleit, for det skal ikke skje. Den femte store fikk jeg på land og kakka. Var 2 kg blank. Ny pers. Har dårlig samvittighet ennå, men har lært, og slutta å kakke de store nå. For meg spiller det ingen rolle om fisken er 1,3 eller 1,6 kg. Jeg gidder knapt å veie fiskene, og øyemålet er rimelig bra. Det er opplevelsen jeg er ute etter. Om fiskekompisene trur meg eller ikke, gir jeg blanke f... i, for jeg fisker ikke for imponere andre! "Bevis" er ikke nødvendig. Men et bilde av en vakker fisk som vekker gode minner, er fint å suge på i mørke vinterkvelder. Minne meg om hvor heldig og priviligert jeg er/var, og hvor vakre disse skapningene kan være. Nå har jeg ikke vært i Finnmark på flere år, så jeg har fortrengt hvor jævlig mygghelvete der kan være. Planene for neste år er allerede begynt å legges. Drømmen er å få på en så stor fisk at selv om jeg tar i bruk alle knep jeg kan og bruker all min kløkt, vinner fisken tilslutt. Hvor var den elva, sa du??? Du skal få igjen flua di om jeg lander den!
  6. GeirD

    SAGE RPL+

    Takker for kommentarer! Jeg har selv en to-delt RPL+ 390. Desidert dyreste stang jeg har kjøpt - i et anfall av lett galskap! Fikk ikke stanga til å fungere, så den har ligget i skapet i mange år og omtrent ikke blitt brukt. For stiv og kjapp. Og to-delt, som er lite praktisk å dra på på fjellturer. Derfor tenkte jeg å kvitte meg med stanga. Men i sommer gikk jeg opp en snøreklasse og prøvde den med et SA Mastery Trout #4, og det var jo helt glimrende! Snakk om forskjell! Et par andre som prøvde kombinasjonen fikk "wow"-reaksjon. Jeg har ikke kasta med så mange stanger utover mine egne, så derfor spørsmålet om andres erfaring her på forumet. Det virker jo som om stanga er underklassifisert, og ikke bare jeg som får den til å fungere bedre ved å gå opp en snøreklasse. Jeg er enig i at stanga har stiv bunndel. Det er litt ulempe under kjøring av fisk, men på den annen side er dette ei lett stang som har rygg til å kjøre stor fisk. Stiv bunndel synes jeg også er fint for å kunne gjøre korrigeringer når jeg kaster feil. Kan presse uten at stanga kollapser. Det er ikke alle som er kasteguruer! Tror jeg beholder stanga, ja!
  7. GeirD

    SAGE RPL+

    Er det noen som har erfaring med RPL+ fra SAGE? Den kom vel rundt 1995, tror jeg. Hvordan er aksjonen på denne stanga, og hvordan er den sammenliknet med dagens moderne stanger i samme segment?
  8. Googla Hends French Camou, men fikk ikke opp noe treff i Norge. Finnes det forhandler her?
  9. Takker! Dette skal testes. Skal prøve å koke noen av de andre materialene jeg har også.
  10. Jeg lurer å om det er noen der ute som har funnet noe bra, tapert fortomsmateriale? Jeg er på utkikk etter tapert monofilament, altså ikke fletta, som er relativt stivt, men også med lite minne. Det er særlig dette med minne som er problemet. Det meste blir fort en korketrekker på stille vann. Var småfornøyd med noe som hette Unyl for mange år siden, men da fiska jeg mest sjøørret i rennende vann, så kravene var ikke så store. Etter mer eller mindre fiskepause noen år har jeg nå lagt fiske etter SØ på hylla og begynt å fiske tørt i innlandet. Har blitt ganske hekta! I år har jeg prøvd tvinna fortom etter tips fra Staffan (Takker!). Bruker mellomstykke med 0,20 og spiss av Stroft 0,15-0,12mm. Stroft-en er jeg veldig fornøyd med, og den tvinna delen har lite minne, så det fungerer bra. Men jeg savner litt stivhet i fortomen som gir bedre "turnover", samt at jeg synes den tvinna delen drar litt mye vann ved løft. Presentasjonen har sikkert også en del med min dårlige kasteteknikk å gjøre. Tips mottas med takk!
  11. GeirD

    kultivering

    Utsetting av et visst antall fisk i året er gjerne en del av konsesjonsbetingelsene, så kraftselskapene gjør bare det de er forplikta til. Det er mange skrale ørretvann på Vestlandet, og jeg har fiska i mange av dem. De regulerte er som regel de værste. I de første årene etter reguleringen tilføres vannet masse ekstra biomasse fra landet som legges under vann. Tilveksten er veldig god, man er optimistisk og glad, men så kollapser det hele. Da gjelder det å få stoppa utsettingene i tide. Når det er snakk om utsettinger, synes jeg mange er altfor optimistiske. Det er bedre å se det an og ta utsettingen gradvis. Har man fått ut for mye fisk, kan det ta tid å få snudd situasjonen om det er noe størrelse på vannet. Greit nok at om man fjerner noen fisker, blir det mere mat på de andre. Men består bestanden gjennomgående av småfisk som blir tidlig gytemoden, og gytemulighetene er gode, kan jobben bli tung. Jeg har tro på oppgangshindre i gytebekkene, men husk slike inngrep krever tillatelse av Fylkesmannen/fiskeriforvalter.
  12. GeirD

    kultivering

    Det finnes mange eksempler på altfor optimistisk utsetting. Vannet er mindre produktivt enn man trodde, og det blei satt ut for mange fisk. Blant annet i ganske mange regulerte vann på Vestlandet hvor regulanten er pålagt å sette ut fisk, virker det som om man pøser på fisk selv om uttaket er lite og vannet er næringsfattig.
  13. Stemmer sikkert mange plasser, VV, men ikke i Tinnhølen, som er hovedsaklig et "put&take"-vann. Den naturlige yngelproduksjonen i Snero er relativt liten i forhold til hva som settes ut. Garnfisket kan sikkert holde bestandene nede i passe nivå mange steder. Men jeg tror yngelprodusjonen er viktigste faktor. Og da har klimatiske forhold som kalde vintrer, mengde snø og graden av bunnfrysing i gytebekkene stor betydning for rekrutteringen. Mildere vintrer vil kanskje gi økt overleving og skape overbefolkning i en del vann i fremover. Fisket svært mange garnfiskere driver på Hardangervidda går ut på å ta ut storfisken/matfisken. Det er en rein høsting i naturen som har lange tradisjoner i bygdene rundt. Selvsagt finnes det organisasjoner og lag som driver fiskepleie. Men når en som har fiska Tinnhølen med garn i sikkert 50-60 år tror at melke er fett, så kan man tenke seg hvor stor den biologiske innsikten er hos enkelte!!!
  14. Var på kort overnattingstur på Tinnhølen i midten av august. Med kajakk. Garnfisket starta tidlig i år, og vannet var dessverre allerede hardt fiska. Garnblåser over alt. Kikka på et eldre par fra Eidfjord som kom inn etter et garntrekk. 8-9 fisker på 20 garn, derav 3 rundt kiloen. De klagde selvfølgelig over lite fisk ...... Gubben viste meg fisken. " Sjå her så feit fisk. Sjå på isteren! Så feit fisk finner du ikkje mange stader" sa gubben og dro fram melke fra en fin hannfisk......"!!!! I Tinnhølen er det høsting som gjelder. Vannet skal tømmes hver høst! Mitt eget fiske: gikk ikke så bra. Plaga av masse vind. Blåste ned til andre enden hvor jeg campa i nærheten av Snero, og blåste hjem igjen neste dag da vinden snudde. Stripa hjortehårsflue i bølgene. Kun 3 slag på flua, derav en monsterfisk på 2 kg pluss. Så hele huet som kom vertikalt helt rolig opp med kjeften åpen, og hele halen som dykket ned i dypet. Kjente en kort kontakt, men kroka ikke. Som vanlig svært lite vaking, tross masse Bibio på vannet. Det klekte døgnfluer tidlig om morgenen i noen minutter før vinden kom. Så ut til å være Marginata. Vindstille fra 04:00 til 08:00 om morgenen, ellers 6-8 m/s. Pokkers vind! Legger ved et bilde jeg fikk av en kamerat som viser prøvefiske i Tinnhølen.
  15. GeirD

    Holselva

    Denne elva ligger stort sett halvtørr mesteparten av sommeren, så du trenger ikke være redd for full dekning med fiskekort i fire måneder. Så dumme er ikke folk. For man vil fort oppdage at denne elvestubben er fullstendig overprisa og ikke verdt pengene 99% av sesongen. Selvsagt kan man ha flaks og det er vann og fisk på elva, men om sommeren er det ganske sjeldent. Jeg kikka innom en del ganger i år, og det var for det meste bare en liten sildrebekk. Nå, etter at det kom litt regn de siste ukene, har elva steget såpass at gytefisk kan gå opp. Men gytefisk som hormonplasker rundt i hølen i skumringa er som regel lite bitevillig på tørt..... Jeg fiska elva denne uka, og bladde opp 300 NOK fordi det var min siste fisketur i år. Jeg har sjeldent sett så lite fisk og vaking i ei elv. Selv om det var noe klekking av døgnfluer. Det positive her er ikke bare kortbegrensninger. De nye fiskereglene er glimrende, så gytefisken ikke blir plukka med mark og wobbler under (u)gunstige forhold. For elva kan holde grov fisk om høsten. Men hva er egentlig kostnadene med å innføre kortbegrensning, bag limit og utstyrsbegrensning? Svar: NADA. Jeg har ingenting imot at grunneiere tjener litt penger, men denne prisinga holder folk unna elva. I hvert fall vil jeg fiske sjeldent her. Jeg tror "mister Hemsedal" stort sett kommer til å ha elva for seg selv og sine eksklusive guide-kunder. Og det var kanskje hensikten? Geir
  16. Ikke gløm at Tinnhølen har vannvittig bra ørret! Dette vannet er enormt produktivt. Fisken er vanskelig å ta på flua. Den går stort sett hele tiden og beiter i enorme mengder marflo, men er mulig å lokke opp på vårflueimmitasjon om kvelden/natta på en god dag. Et problem er at det nesten alltid blåser der oppe. Knapt stilt en kort stund midt på natta - om du har flaks. Det er også veldig grunnt nesten over det hele. Derav produktiviteten. Og derfor vanskelig å nå fisken fra land. Best å fiske før garnfisket starter i slutten av juli. Artig at dere fant bildet mitt av Marginata fra Tinnhølen. Jeg er ganske grønn på døgnfluer, men er vel sikkert at dette er Marginata. Det klekte litt den dagen, men ingen mengder. Fikk noen småfisker fra land den dagen.
  17. Årsyngel har jeg frakta i Powerade halvliters drikkeflaske. Lett å skifte vann ved å klemme ut og suge inn vann i drikketuten under veis. Best å gjøre når det er kaldt i været, for vannet holder mere oksygen da. Større fisk opp til 200g i 5 ltr dunk, men pyton å gå med skvulping i sekken. Det finnes batteridrevet akvariepumpe å kjøpe for et par hundrelapper. Proffene bruker store plastposer som toppes opp med reint oksygen.
  18. Gratulerer med fine fisker, Frithjof! Fikk knekt Bibio-koden tilslutt jeg også, men ikke riktig så store fisker som dine. Noe av det artigste fisket jeg har hatt på lenge. hilsen fotografen
×
×
  • Opprett ny...